1 Samuelsbok 17:10
Så sa filisteren: I dag utfordrer jeg Israels hær! Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Så sa filisteren: I dag utfordrer jeg Israels hær! Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Filisteren sa: «Jeg håner Israels slaglinjer i dag. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen!»
Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: 'Hvorfor kommer dere ut og stiller dere opp til kamp? Er ikke jeg en filister og dere Sauls tjenere? Velg en mann som skal komme ned til meg!'
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp.
Og filisteren sa: 'Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.'
Filisteren sa videre: "Jeg har hånet Israels rekker i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa: Jeg har i dag utfordret Israels hærer. Gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
Filisteren sa: «Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.»
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
Filisteren sa: «Jeg håner i dag Israels hærrekker! Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen!»
The Philistine continued, 'I defy the armies of Israel this day. Give me a man so we can fight each other.'
Filisteren sa videre: "Jeg har utfordret Israels hær i dag. Gi meg en mann så vi kan kjempe sammen."
Fremdeles sagde den Philister: Jeg, jeg har forhaanet Israels Slagordener paa denne Dag; giver mig en Mand, saa ville vi stride tilhobe.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Filisteren sa: I dag håner jeg Israels hær! Gi meg en mann, så kan vi kjempe mot hverandre.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Filisteren sa: "Jeg har utfordret Israels fylkinger i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa: I dag trosser jeg Israels hær. Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.
Og filisteren sa: Jeg har hånet Israels hærer i dag; send meg en mann så vi kan kjempe sammen.
And the Philistyne sayde: I haue spoke disdanedly vnto the hoost of Israel this daye. Geue me one, and let vs fighte together.
Also the Philistim saide, I defie the hoste of Israel this day: giue mee a man, that we may fight together.
And the Philistine sayde: I defie the hoast of Israel this day, geue me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine saith, `I have reproached the ranks of Israel this day; give to me a man, and we fight together.'
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I have put to shame the armies of Israel this day; give me a man so that we may have a fight together.
The Philistine said, "I defy the armies of Israel this day! Give me a man, that we may fight together!"
Then the Philistine said,“I defy Israel’s troops this day! Give me a man so we can fight each other!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han stilte seg opp og ropte til Israels hær: Hvorfor kommer dere ut for å stille opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg ut en mann til å komme ned til meg!
9Dersom han er i stand til å kjempe med meg og dreper meg, skal vi bli deres tjenere; men dersom jeg får overtaket og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.
41Filisteren nærmet seg David, mens skjoldbæreren gikk foran ham.
42Da filisteren så opp og så David, aktet han ham for intet; for han var bare en ungdom, rosenrød og kjekk.
43Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer til meg med staver? Så forbannet filisteren David ved sine guder.
44Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
45Da sa David til filisteren: Du kommer mot meg med sverd og spyd og krumsabel, men jeg kommer mot deg i navnet til hærskarenes Herre, den Gud som tilhører Israels hær, han som du har utfordret.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta ditt hode av deg; og jeg skal gi de døde kroppene til hele filisternes hær til himmelens fugler og jordens villdyr, slik at hele verden skal vite at det er en Gud i Israel.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for slaget er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
48Det skjedde da filisteren reiste seg og nærmet seg David for å møte ham, at David skyndte seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
49David rakte hånden ned i vesken, tok en stein derifra og slynget den, og steinen traff filisteren i pannen slik at den sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Så vant David over filisteren med en slynge og en stein; han slo filisteren og drepte ham, men han hadde ikke sverd i hånden.
51Så sprang David fram og stilte seg over filisteren, tok hans sverd, dro det ut av sliren og drepte ham, og han hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn steg opp, ropte høyt og forfulgte filisterne til Gai, til portene i Ekron. Så mange sårede filistere lå på veien til Sjara'im, både til Gat og Ekron.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skrekkslagne og meget redde.
23Mens han snakket med dem, kom forkjemperen, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes rekker og talte de samme ordene, og David hørte dem.
24Da alle Israels menn så mannen, flyktet de for ham og var meget redde.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som stiger fram? Han stiger frem for å utfordre Israel. Den som slår ham, vil kongen gjøre svært rik og gi sin datter, og hans fars hus vil han gjøre fritt i Israel.
26David sa til de menn som sto ved ham: Hva skal gjøres med den mannen som slår denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å utfordre den levende Guds hær?
27Folket svarte ham med de samme ordene og sa: Slik skal det gjøres med den mannen som slår ham.
31Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.
33Saul svarte David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra ungdommen av.
16Filisteren nærmet seg morgen og kveld og stilte seg fram slik i førti dager.
1Filisterne samlet sine hærer til krig; de samlet seg i Soko i Juda og slo leir mellom Soko og Aseka, ved Efes-Dammim.
2Saul og Israels menn samlet seg og slo leir i Ela-dalen, der de stilte opp til kamp mot filisterne.
3Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og Israel sto på fjellet på den andre siden, med dalen imellom dem.
4Ut fra filisternes leir kom en forkjemper ved navn Goliat fra Gat. Han var seks alen og et spann høy.
9Vær sterke og oppfør dere som menn, filistere, så dere ikke blir tjenere for hebreerne som de har vært for dere. Vær menn og kjemp!
19Saul og de andre og alle Israels menn var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig morgenen etter dro David med seg saueflokken, og han dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognplassen like da hæren gjorde seg klar til kamp og heiet.
21Israel og filisterne stilte opp til kamp, hær mot hær.
35gikk jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av dens munn. Når den så vendte seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
36Din tjener har slått både løve og bjørn. Denne uomskårne filisteren skal nå bli som en av dem, fordi han har utfordret den levende Guds hær.
37David sa: Herren, som har reddet meg fra løvens klør og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt drepte på Gilboa-fjellet.
1I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du skal vite med sikkerhet at du skal følge med meg ut i hæren, du og dine menn.
8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Og David hørte om det og gikk ut mot dem.
9Nå hadde filisterne kommet og gjort et angrep i Refa'im-dalen.
10David spurte Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Og vil du gi dem i min hånd? Herren svarte ham: Dra opp; for jeg vil gi dem i din hånd.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.
7Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da Israels barn hørte om det, ble de redde for filisterne.
52Det var hard krig mot filisterne alle Sauls dager, og når Saul så en mektig mann eller en tapper mann, tok han ham til seg.
10Mens Samuel ofret brennofferet, kom filisterne nær for å kjempe mot Israel; men Yahweh tordnet med et stort torden den dagen over filisterne, forvirret dem, og de ble slått ned foran Israel.
1De fortalte David og sa: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren sa til David: Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.
3Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hær?
1David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akisj, kongen av Gat.
19David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du overgi dem i min hånd? Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil visselig overgi filistrene i din hånd.