1 Samuelsbok 25:34
For sannelig, som Herren, Israels Gud lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet for å møte meg, ville det ikke ha vært igjen så mye som en mann av Nabal ved morgengryet.
For sannelig, som Herren, Israels Gud lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet for å møte meg, ville det ikke ha vært igjen så mye som en mann av Nabal ved morgengryet.
For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
For så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ha blitt igjen for Nabal en eneste av mannkjønn til morgengry.»
Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, da ville det ikke ha vært igjen hos Nabal så mye som én av mannkjønn ved morgengry.
'Så sant Herren, Israels Gud, lever, Han som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen av Nabals mannlige familiemedlemmer ha vært i live ved morgengry.'
For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, om du ikke hadde begynt å komme for å møte meg ville det ikke vært etterlatt hos Nabal en mann til morgenlyset.
For sannelig, så sant Herren Gud av Israel lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet imot meg, så ville ikke Nabal vært i live til morgenlyset, ingen som urinerer mot muren.
For, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet for å møte meg, ville ingen mann i Nabals hus være i live ved daggry.
For så sant Herren lever, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte i dag, da ikke en mann ville ha blitt tilbake i Nabals hus ved morgengry, som gjør vannlatning mot veggen.»
For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.
«For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg – hadde du ikke skyndt deg å møte meg, ville det ved daggry ikke vært igjen noe av Nabal, selv ikke det som er så ubetydelig som det som tisser mot veggen.»
For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.
For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde hastet hit og kommet imot meg, da ville ikke Nabal hatt noen menn tilbake før morgenlyset.'
Otherwise, as surely as the Lord, the God of Israel, lives, who has prevented me from harming you, if you had not hurried to come to meet me, not one male belonging to Nabal would have been left alive by morning.
For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg ondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlig etterkommer ha blitt tilbake for Nabal til morgenlyset.'
Og sandelig, (saa vist som) Herren, Israels Gud, lever, som forhindrede mig, at jeg gjorde dig ikke Ondt, havde du ikke skyndet dig og kommet imod mig, da havde ikke Nabal beholdt tilovers indtil Morgen, naar det bliver lyst, En, som pisser paa Væggen.
For in very deed, as the LORD God of Israel liveth, which hath kept me back from hurting thee, except thou hadst hasted and come to meet me, surely there had not been left unto Nabal by the morning light any that pisseth against the wall.
Sannelig, som Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlige i Nabals hus blitt etterlatt ved daggry.»
For indeed, as the LORD God of Israel lives, who has kept me back from harming you, unless you had hurried and come to meet me, surely by morning light no males would have been left to Nabal.
For in very deed, as the LORD God of Israel liveth, which hath kept me back from hurting thee, except thou hadst hasted and come to meet me, surely there had not been left unto Nabal by the morning light any that pisseth against the wall.
Så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt, hvis ikke du hadde skyndt deg å komme meg i møte, hadde ingen av Nabals menn vært i live til morgengry.'
For sannelig, lik Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, hadde det ikke vært én mann igjen til morgenen av Nabals hus.
Sannelig, ved den levende Gud, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg vondt, hadde det ikke vært for at du kom imot meg så snart, så ville det ved daggry ikke vært en eneste mann igjen hos Nabal.
For in very deed,{H199} as Jehovah,{H3068} the God{H430} of Israel,{H3478} liveth,{H2416} who hath withholden{H4513} me from hurting{H7489} thee, except{H3884} thou hadst hasted{H4116} and come{H935} to meet{H7125} me, surely there had not been left{H3498} unto Nabal{H5037} by the morning{H1242} light{H216} so much as one {H8366} man-child.{H7023}
For in very deed{H199}, as the LORD{H3068} God{H430} of Israel{H3478} liveth{H2416}, which hath kept me back{H4513}{(H8804)} from hurting{H7489}{(H8687)} thee, except{H3884} thou hadst hasted{H4116}{(H8765)} and come{H935}{(H8799)} to meet{H7125}{(H8800)} me, surely there had not been left{H3498}{(H8738)} unto Nabal{H5037} by the morning{H1242} light{H216} any that pisseth{H8366}{(H8688)} against the wall{H7023}.
Verely (as truly as the LORDE the God of Israel lyueth, which hath hyndred me that I shulde do the no euell.) Yf thou haddest not met me in all the haist, Nabal shulde not haue had lefte him vntyll ye lighte mornynge, so moch as one that maketh water agaynst the wall.
For in deede, as the Lord God of Israel liueth, who hath kept me backe from hurting thee, except thou haddest hasted and met mee, surely there had not bene left vnto Nabal by the dawning of the day, any that pisseth against the wall.
For in very deede, as the Lorde God of Israel lyueth, which hath kept me backe from hurting thee: except thou haddest hasted and met me, surely there hadde not ben left vnto Nabal by the dawnyng of the day, any that pysseth against the wall.
For in very deed, [as] the LORD God of Israel liveth, which hath kept me back from hurting thee, except thou hadst hasted and come to meet me, surely there had not been left unto Nabal by the morning light any that pisseth against the wall.
And yet, Jehovah liveth, God of Israel, who hath kept me back from doing evil with thee, for unless thou hadst hasted, and dost come to meet me, surely there had not been left to Nabal till the light of the morning, of those sitting on the wall.'
For in very deed, as Jehovah, the God of Israel, liveth, who hath withholden me from hurting thee, except thou hadst hasted and come to meet me, surely there had not been left unto Nabal by the morning light so much as one man-child.
For in very deed, as Jehovah, the God of Israel, liveth, who hath withholden me from hurting thee, except thou hadst hasted and come to meet me, surely there had not been left unto Nabal by the morning light so much as one man-child.
For truly, by the living Lord, the God of Israel, who has kept me from doing you evil, if you had not been so quick in coming to me and meeting me, by dawn there would not have been in Nabal's house so much as one male living.
For indeed, as Yahweh, the God of Israel, lives, who has withheld me from hurting you, unless you had hurried and come to meet me, surely there wouldn't have been left to Nabal by the morning light so much as one who urinates on a wall."
Otherwise, as surely as the LORD, the God of Israel, lives– he who has prevented me from harming you– if you had not come so quickly to meet me, by morning’s light not even one male belonging to Nabal would have remained alive!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Hun sa til sine unge menn: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
20 Så skjedde det mens hun red på eselet og kom ned under fjelldekket, at se, David og hans menn kom ned imot henne, og hun møtte dem.
21 David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
22 Gud gjøre slik med Davids fiender og enda mer, dersom jeg lar noe som helst mannfolk bli igjen hos ham til morgengryet.
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet, falt ned foran David på sitt ansikt og bøyde seg til jorden.
24 Hun falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg være skylden. La, vær så snill, din tjenestekvinne tale til deg, min herre, og lytt til din tjenestekvinnes ord.
25 La ikke min herre bry seg om denne usle mannen Nabal; for som hans navn er, slik er han: Nabal er hans navn, og dårskap er hos ham. Men jeg din tjenestekvinne så ikke de unge mennene du sendte, min herre.
26 Så nå, min herre, så sant Herren lever, og som din sjel lever, siden Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, min herre, bli som Nabal.
27 Denne gaven som din tjenerinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28 Tilgi, vær så snill, din tjenerinnes overtredelse. For Herren vil visselig gjøre min herres hus trygt, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det skal ikke bli funnet noe ondt hos deg alle dine dager.
30 Det skal skje, når Herren gjør alt det gode han har sagt om deg, min herre, og gjør deg til fyrste over Israel,
31 at dette ikke vil være til sorg for deg, heller ikke som en anklage i hjertet ditt, min herre, at du har utøst blod uten grunn, eller at min herre har tatt hevn med egen hånd. Når Herren gjør vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra blodskyld og fra å hevne meg med min egen hånd.
14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
15 Men mennene var meget gode mot oss, vi ble ikke skadet, ikke savnet vi noe, så lenge vi var med dem mens vi var på markene.
2 Det var en mann i Maon, som hadde eiendeler i Karmel. Mannen var meget rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sine sauer.
3 Nabal var hans navn, og hans kone het Abigail. Hun var klok og vakker, men mannen var gretten og slem i sin oppførsel, og han tilhørte Kalebs hus.
4 David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5 David sendte ti unge menn, og David sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham fra meg.
6 Si til ham som lever [i overflod]: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
7 Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, og ingenting gikk tapt for dem så lenge de var i Karmel.
8 Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La de unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, hva enn du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i henhold til alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
10 Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå til dags som bryter ut hver mann fra sin herre.
11 Skal jeg da ta mitt brød og mitt vann, og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor de kommer fra?
35 David tok imot fra hennes hånd det hun hadde brakt til ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og akseptert deg.
36 Abigail kom til Nabal; se, han holdt et gjestebud i sitt hus som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenlyset.
37 Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse tingene, og hans hjerte døde i ham, og han ble som en stein.
38 Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har kjempet min bespottelses sak fra Nabals hånd, og han holdt sin tjener fra ondt. Og Nabals ondskap har Herren lagt på hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail, for å ta henne som sin kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.
17 Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
18 Du har i dag vist at du har gjort godt mot meg. For når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19 For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå unna uskadd? Derfor måtte Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
23 Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
10 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
11 Se, min far, se, ja, kanten av kappen din i min hånd. For da jeg skar av kanten på kappen din og ikke drepte deg, vet nå at det ikke er noe ondt eller urett i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jakter på mitt liv for å ta det.
12 Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke røre deg.
13 Som det eldgamle ordspråket sier: Fra de onde kommer det ondskap, men min hånd skal ikke røre deg.
8 For hele Ahabs hus skal gå til grunne; jeg vil utrydde fra Ahab alle mannlige etterkommere, både de som er stengt inne og de som er igjen i Israel.
17 Så vit nå og vurder hva du vil gjøre, for ulykken truer vår herre og hele hans hus, for han er en slik ussel mann at ingen kan snakke ham til rette.
33 Eselet så meg og vek av for meg disse tre gangene. Hadde hun ikke vek av, ville jeg nå ha drept deg og latt henne leve."
15 David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre, kongen? For det kom en av folkene inn for å ødelegge kongen din herre.
23 Herren vil belønne hver mann for hans rettferdighet og trofasthet; fordi Herren leverte deg i min hånd i dag, og jeg ikke ville legge hånd på Herrens salvede.
10 David sa: Å, Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
6 Da kalte Akisj David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd med meg i hæren er god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg siden den dagen du kom til meg til i dag. Men høvdingene liker deg ikke.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjener ut av hånden til mannen som vil ødelegge meg og min sønn sammen ut av Guds arv.
27 Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha dratt bort om morgenen og ikke forfulgt sine brødre.
21 Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.