Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har kjempet min bespottelses sak fra Nabals hånd, og han holdt sin tjener fra ondt. Og Nabals ondskap har Herren lagt på hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail, for å ta henne som sin kone.
Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har ført min sak og forsvart min ære mot Nabal, og som har holdt sin tjener fra å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake over hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.
Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde! Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» David sendte så bud og talte til Abigail for å ta henne til kone.
Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som førte min sak i retten mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herren lot Nabals ondskap komme over hans eget hode. Så sendte David bud og talte med Abigail for å ta henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har forsvart min sak mot Nabal. Han har hindret sin tjener fra å gjøre ondt, og Han har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og talte til Abigail for å be henne bli hans kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal, og har holdt sin tjener tilbake fra ondt. For Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til seg som kone.
Og da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har tatt opp min sak fra Nabals hånd og har holdt sin tjener borte fra ondt; for Herren har gjengjeldt Nabals ondskap over hans eget hode. Og David sendte bud til Abigail for å ta henne til seg som kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet er Herren som har forsvart min ære fra Nabals hån, og som har holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Så sendte David bud for å fri til Abigail for å få henne som sin kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet er Herren, som har forsvart min sak mot Nabals hån og har holdt sin tjener fra å gjøre ondt; og Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å gjøre henne til sin hustru.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet er Herren, som har forsvart min sak mot Nabals hån og har holdt sin tjener fra å gjøre ondt; og Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å gjøre henne til sin hustru.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Lovet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og spart sin tjener fra ondt! Herren har latt det onde Nabal gjorde, komme tilbake over hodet hans.' Så sendte David bud og talte til Abigail om å ta henne til hustru.
When David heard that Nabal had died, he said, 'Blessed be the Lord, who has upheld my cause against Nabal for insulting me, and has kept me, his servant, from wrongdoing. The Lord has brought Nabal’s wickedness upon his own head.' Then David sent word to Abigail, asking her to become his wife.
Da David fikk vite at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren, som har hevnet den skam jeg led fra Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode.' Så sendte David bud og fridde til Abigail for å ta henne til hustru.
Og der David hørte, at Nabal var død, da sagde han: Lovet være Herren, som udførte min Forsmædelses Sag imod Nabal og forhindrede sin Tjener fra det Onde, og Herren betalte Nabals Ondskab paa hans Hoved; og David sendte hen og lod tale med Abigail, at tage sig hende til en Hustru.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be the LORD, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept his servant from evil: for the LORD hath returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and communed with Abigail, to take her to him to wife.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har kjempet min sak mot Nabals spott, og holdt sin tjener fra ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Og David sendte bud til Abigail for å be om å få henne til kone.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be the LORD, who has pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and has kept His servant from evil; for the LORD has returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and spoke with Abigail, to take her to him as a wife.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be the LORD, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept his servant from evil: for the LORD hath returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and communed with Abigail, to take her to him to wife.
Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har håndtert saken om min vanære på Nabal, og som har hindret sin tjener i å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og snakket med Abigail for å ta henne til hustru.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren som har talt min uklanderlighets sak fra Nabals hånd, og har holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herrens hånd har vendt Nabals ondskap tilbake over hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail om å ta henne til kone.
Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har tatt seg av saken min mot Nabal for den skammen han påførte meg, og Han har holdt sin tjener fra ondskap og latt straffen for Nabals ondskap falle på hans eget hode. David sendte bud til Abigail for å ta henne til hustru.
And when David{H1732} heard{H8085} that Nabal{H5037} was dead,{H4191} he said,{H559} Blessed{H1288} be Jehovah,{H3068} that hath pleaded{H7378} the cause{H7379} of my reproach{H2781} from the hand{H3027} of Nabal,{H5037} and hath kept{H2820} back his servant{H5650} from evil:{H7451} and the evil-doing{H7451} of Nabal{H5037} hath Jehovah{H3068} returned{H7725} upon his own head.{H7218} And David{H1732} sent{H7971} and spake{H1696} concerning Abigail,{H26} to take{H3947} her to him to wife.{H802}
And when David{H1732} heard{H8085}{(H8799)} that Nabal{H5037} was dead{H4191}{(H8804)}, he said{H559}{(H8799)}, Blessed{H1288}{(H8803)} be the LORD{H3068}, that hath pleaded{H7378}{(H8804)} the cause{H7379} of my reproach{H2781} from the hand{H3027} of Nabal{H5037}, and hath kept{H2820}{(H8804)} his servant{H5650} from evil{H7451}: for the LORD{H3068} hath returned{H7725}{(H8689)} the wickedness{H7451} of Nabal{H5037} upon his own head{H7218}. And David{H1732} sent{H7971}{(H8799)} and communed{H1696}{(H8762)} with Abigail{H26}, to take{H3947}{(H8800)} her to him to wife{H802}.
Whan Dauid herde that Nabal was deed, he sayde: Blessed be ye LORDE which hath auenged my rebuke on Nabal, and preserued his seruaunt from euell. And the LORDE hath rewarded Nabal that euell vpon his heade. And Dauid sent, and caused to talke with Abigail, yt he mighte take her to wife.
Now when Dauid heard, that Nabal was dead, he said, Blessed be the Lord that hath iudged the cause of my rebuke of ye hand of Nabal, and hath kept his seruant from euil: for the Lord hath recompensed the wickednesse of Nabal vpon his owne head. Also Dauid sent to commune with Abigail to take her to his wife.
And when Dauid heard that Nabal was dead, he sayd: Blessed be the Lord that hath iudged ye cause of my rebuke of the hand of Nabal, & hath kept his seruaunt from euill: For the Lord hath recompenced the wickednes of Nabal vpon his owne head. And Dauid sent to commune with Abigail, to take her to his wyfe.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed [be] the LORD, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept his servant from evil: for the LORD hath returned the wickedness of Nabal upon his own head. And David sent and communed with Abigail, to take her to him to wife.
and David heareth that Nabal `is' dead, and saith, `Blessed `is' Jehovah who hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and His servant hath kept back from evil, and the wickedness of Nabal hath Jehovah turned back on his own head;' and David sendeth and speaketh with Abigail, to take her to him for a wife.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be Jehovah, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept back his servant from evil: and the evil-doing of Nabal hath Jehovah returned upon his own head. And David sent and spake concerning Abigail, to take her to him to wife.
And when David heard that Nabal was dead, he said, Blessed be Jehovah, that hath pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and hath kept back his servant from evil: and the evil-doing of Nabal hath Jehovah returned upon his own head. And David sent and spake concerning Abigail, to take her to him to wife.
And David, hearing that Nabal was dead, said, May the Lord be praised, who has taken up my cause against Nabal for the shame which he put on me, and has kept back his servant from evil, and has sent on Nabal's head the reward of his evil-doing. And David sent word to Abigail, desiring to take her as his wife.
When David heard that Nabal was dead, he said, "Blessed is Yahweh, who has pleaded the cause of my reproach from the hand of Nabal, and has kept back his servant from evil. Yahweh has returned the evildoing of Nabal on his own head." David sent and spoke concerning Abigail, to take her to him as wife.
When David heard that Nabal had died, he said,“Praised be the LORD who has vindicated me and avenged the insult that I suffered from Nabal! The LORD has kept his servant from doing evil, and he has repaid Nabal for his evil deeds.” Then David sent word to Abigail and asked her to become his wife.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.
41 Hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, din tjenestekvinne er en tjener til å vaske føttene til min herres tjenere.
42 Abigail skyndte seg, reiste seg og red på et esel, med fem tjenestepiker som fulgte henne. Hun gikk etter Davids sendebud og ble hans kone.
30 Det skal skje, når Herren gjør alt det gode han har sagt om deg, min herre, og gjør deg til fyrste over Israel,
31 at dette ikke vil være til sorg for deg, heller ikke som en anklage i hjertet ditt, min herre, at du har utøst blod uten grunn, eller at min herre har tatt hevn med egen hånd. Når Herren gjør vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra blodskyld og fra å hevne meg med min egen hånd.
34 For sannelig, som Herren, Israels Gud lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet for å møte meg, ville det ikke ha vært igjen så mye som en mann av Nabal ved morgengryet.
35 David tok imot fra hennes hånd det hun hadde brakt til ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og akseptert deg.
36 Abigail kom til Nabal; se, han holdt et gjestebud i sitt hus som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenlyset.
37 Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse tingene, og hans hjerte døde i ham, og han ble som en stein.
38 Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet, falt ned foran David på sitt ansikt og bøyde seg til jorden.
24 Hun falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg være skylden. La, vær så snill, din tjenestekvinne tale til deg, min herre, og lytt til din tjenestekvinnes ord.
25 La ikke min herre bry seg om denne usle mannen Nabal; for som hans navn er, slik er han: Nabal er hans navn, og dårskap er hos ham. Men jeg din tjenestekvinne så ikke de unge mennene du sendte, min herre.
26 Så nå, min herre, så sant Herren lever, og som din sjel lever, siden Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, min herre, bli som Nabal.
27 Denne gaven som din tjenerinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28 Tilgi, vær så snill, din tjenerinnes overtredelse. For Herren vil visselig gjøre min herres hus trygt, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det skal ikke bli funnet noe ondt hos deg alle dine dager.
2 Det var en mann i Maon, som hadde eiendeler i Karmel. Mannen var meget rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sine sauer.
3 Nabal var hans navn, og hans kone het Abigail. Hun var klok og vakker, men mannen var gretten og slem i sin oppførsel, og han tilhørte Kalebs hus.
4 David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5 David sendte ti unge menn, og David sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham fra meg.
6 Si til ham som lever [i overflod]: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
8 Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La de unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, hva enn du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i henhold til alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
10 Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå til dags som bryter ut hver mann fra sin herre.
11 Skal jeg da ta mitt brød og mitt vann, og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor de kommer fra?
5 Davids to hustruer var tatt til fange, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il, kona til Nabal fra Karmel.
19 Hun sa til sine unge menn: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
20 Så skjedde det mens hun red på eselet og kom ned under fjelldekket, at se, David og hans menn kom ned imot henne, og hun møtte dem.
21 David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
28 Da David hørte det, sa han: «Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid for Abners blod, sønn av Ner.
26 Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
27 Da sørgetiden var forbi, sendte David bud og hentet henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
57 Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.
3 David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, David med sine to hustruer, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il fra Karmel, Nabals hustru.
2 Så dro David opp dit, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.
32 Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode fordi han drepte to menn som var mer rettskafne og bedre enn han; og min far David visste det ikke: nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.
26 Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var David glad for tanken på å bli kongens svigersønn. Tiden gikk ikke ut,
5 David sendte bud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre, Saul, ved å gravlegge ham.
9 Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg få gå over og ta hodet hans.
9 David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Så sant Herren lever, som har befridd min sjel fra all motgang,
10 da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og tenkte at han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var belønningen jeg ga ham for hans nyhet.
18 Du har i dag vist at du har gjort godt mot meg. For når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.
9 David slo landet, og lot verken mann eller kvinne være i live, og han tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne; så vendte han tilbake og kom til Akisj.
10 David sa: Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham; eller dagen hans skal komme til å dø; eller han skal dra ut i strid og omkomme.
23 Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
21 Abner sa til David: «Jeg vil gå og samle hele Israel til min herre kongen for at de kan slutte en pakt med deg, og du kan herske over alt hva ditt hjerte ønsker.» David lot Abner gå, og han dro i fred.