1 Samuelsbok 25:41
Hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, din tjenestekvinne er en tjener til å vaske føttene til min herres tjenere.
Hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, din tjenestekvinne er en tjener til å vaske føttene til min herres tjenere.
Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne få være en tjenestepike som vasker føttene til min herres tjenere.
Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er rede til å være tjenestekvinne og vaske føttene til min herres tjenere.»
Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, her er din tjenestekvinne, som en tjenestepike til å vaske føttene til min herres tjenere.
Hun steg opp, bøyde seg ned for dem og sa: 'Her er din tjenerinne, klar til å tjene og vaske føttene til min herres tjenere.'
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Her er din tjenestekvinne, klar til å vaske føttene til min herres tjenere.
Og hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener for å vaske føttene til tjenestene til min herre.
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden, og sa: Se, din tjenerinne er her som en tjenestekvinne for å vaske Herrens tjeneres føtter.
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er klar til å vaske føttene til min herres tjenere.»
Hun sto opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener som vasker føttene til min herres tjenere.
Hun reiste seg opp, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «La din tjenerinne få lov til å være en tjenestepike og vaske føttene til din herres tjenere.»
Hun sto opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener som vasker føttene til min herres tjenere.
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Her er din tjenestekvinne, rede til å vaske føttene på min herres tjenere.'
Abigail got up, bowed with her face to the ground, and said, 'Here is your servant, ready to wash the feet of the servants of my lord.'
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er her for å tjene, for å vaske føttene til min herres tjenere.'
Og hun stod op og nedbøiede sig med sit Ansigt til Jorden, og hun sagde: See, (her er) din Tjenesteqvinde til en Tjenerinde til at toe min Herres Tjeneres Fødder.
And she arose, and bowed herself on her face to the earth, and said, Behold, let thine handmaid be a servant to wash the feet of the servants of my lord.
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, la din tjenerinne bli tjener, til å vaske føttene til Herrens tjenere.»
And she arose and bowed herself with her face to the ground, and said, Behold, let your maidservant be a servant to wash the feet of the servants of my lord.
And she arose, and bowed herself on her face to the earth, and said, Behold, let thine handmaid be a servant to wash the feet of the servants of my lord.
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er rede til å tjene, til å vaske føttene på min herres tjenere.'
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot bakken og sa: Se, din tjenestekvinne er en tjener til å vaske servitørernes føtter hos min herre.
Hun reiste seg, kastet seg ned for dem og sa: Se, jeg er klar til å være en tjenestejente og vaske føttene til min herres tjenere.
And she arose,{H6965} and bowed{H7812} herself with her face{H639} to the earth,{H776} and said,{H559} Behold, thy handmaid{H519} is a servant{H8198} to wash{H7364} the feet{H7272} of the servants{H8198} of my lord.{H113}
And she arose{H6965}{(H8799)}, and bowed{H7812}{(H8691)} herself on her face{H639} to the earth{H776}, and said{H559}{(H8799)}, Behold, let thine handmaid{H519} be a servant{H8198} to wash{H7364}{(H8800)} the feet{H7272} of the servants{H5650} of my lord{H113}.
She rose vp, and worshipped vpon hir face vnto the earth, and sayde: beholde, here is thy handmayde, that she maie do seruyce vnto the seruauntes of my lorde,
And she arose, and bowed her selfe on her face to the earth, and said, Behold, let thine handmayde be a seruant to wash the feete of the seruants of my lord.
And she arose, & bowed her selfe on her face to the earth, and saide: Beholde, let thy handmayd be a seruaunt, to washe the feete of the seruauntes of my lorde.
And she arose, and bowed herself on [her] face to the earth, and said, Behold, [let] thine handmaid [be] a servant to wash the feet of the servants of my lord.
And she riseth and boweth herself -- face to the earth -- and saith, `Lo, thy handmaid `is' for a maid-servant to wash the feet of the servants of my lord.'
And she arose, and bowed herself with her face to the earth, and said, Behold, thy handmaid is a servant to wash the feet of the servants of my lord.
And she arose, and bowed herself with her face to the earth, and said, Behold, thy handmaid is a servant to wash the feet of the servants of my lord.
And she got up, and going down on her face to the earth, said, See, I am ready to be a servant-girl, washing the feet of the servants of my lord.
She arose, and bowed herself with her face to the earth, and said, "Behold, your handmaid is a servant to wash the feet of the servants of my lord."
She arose, bowed her face toward the ground, and said,“Your female servant, like a lowly servant, will wash the feet of the servants of my lord.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet, falt ned foran David på sitt ansikt og bøyde seg til jorden.
24 Hun falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg være skylden. La, vær så snill, din tjenestekvinne tale til deg, min herre, og lytt til din tjenestekvinnes ord.
25 La ikke min herre bry seg om denne usle mannen Nabal; for som hans navn er, slik er han: Nabal er hans navn, og dårskap er hos ham. Men jeg din tjenestekvinne så ikke de unge mennene du sendte, min herre.
26 Så nå, min herre, så sant Herren lever, og som din sjel lever, siden Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, min herre, bli som Nabal.
27 Denne gaven som din tjenerinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28 Tilgi, vær så snill, din tjenerinnes overtredelse. For Herren vil visselig gjøre min herres hus trygt, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det skal ikke bli funnet noe ondt hos deg alle dine dager.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har kjempet min bespottelses sak fra Nabals hånd, og han holdt sin tjener fra ondt. Og Nabals ondskap har Herren lagt på hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail, for å ta henne som sin kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.
42 Abigail skyndte seg, reiste seg og red på et esel, med fem tjenestepiker som fulgte henne. Hun gikk etter Davids sendebud og ble hans kone.
31 at dette ikke vil være til sorg for deg, heller ikke som en anklage i hjertet ditt, min herre, at du har utøst blod uten grunn, eller at min herre har tatt hevn med egen hånd. Når Herren gjør vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra blodskyld og fra å hevne meg med min egen hånd.
18 Da skyndte Abigail seg, tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem ferdig tilberedte sauer, fem mål stekt korn, hundre rosinklaser og to hundre fikenkaker, og la dem på eslene.
19 Hun sa til sine unge menn: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
20 Så skjedde det mens hun red på eselet og kom ned under fjelldekket, at se, David og hans menn kom ned imot henne, og hun møtte dem.
35 David tok imot fra hennes hånd det hun hadde brakt til ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og akseptert deg.
36 Abigail kom til Nabal; se, han holdt et gjestebud i sitt hus som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenlyset.
14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
51 Se, Rebekka er foran deg, ta henne og gå, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.»
52 Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
16 Bathseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Kongen sa: Hva ønsker du?
31 Da bøyde Bathseba seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære for kongen og sa: Må min herre kong David leve for alltid!
3 Nabal var hans navn, og hans kone het Abigail. Hun var klok og vakker, men mannen var gretten og slem i sin oppførsel, og han tilhørte Kalebs hus.
4 David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5 David sendte ti unge menn, og David sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham fra meg.
4 Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt mot jorden og bøyde seg, og sa, Hjelp meg, konge.
20 Arauna så opp og så kongen og hans tjenere komme mot ham; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
15 Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
12 Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale et ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
48 Jeg bøyde hodet og tilbad Herren, og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg rett til å ta min herres slektninges datter til hans sønn.
8 David reiste seg også opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Da Saul så bak seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
17 Han nærmet seg henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
21 Kvinnen kom til Saul, og da hun så at han var sterkt urolig, sa hun: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, jeg har satt mitt liv på spill og hørt på de ordene du talte til meg.
22 Nå må du også lytte til din tjenestekvinnes røst, og la meg gi deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke til å fortsette veien.
26 Mannen bøyde hodet og tilbad Herren.
8 Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La de unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, hva enn du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i henhold til alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
37 Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden; så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
12 Abner sendte bud til David og sa: «Hvem tilhører landet? Gjør en pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å få hele Israel over til deg.»
28 Da svarte kong David: Kall Bathseba til meg. Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
8 Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du ser på en slik død hund som meg?
17 Tjeneren løp henne i møte og sa: «Vennligst la meg få drikke litt vann fra krukken din.»
18 Hun sa: «Drikk, min herre.» Og hun skyndte seg å ta krukken ned på handen, og ga ham å drikke.
13 Hun sa da: La meg finne velvilje for dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
22 Joab falt på bakken på sitt ansikt og bøyde seg, og velsignet kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, for kongen har oppfylt sin tjeners anmodning.
17 Din tjenerinne sa: La ordet fra min herre kongen være et trøstens ord, for som en Guds engel, slik er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og Herren din Gud være med deg.
34 Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
4 Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger, deretter gå inn, løfte teppet fra føttene hans, og legge deg der. Han skal fortelle deg hva du skal gjøre.