1 Samuelsbok 25:9
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i henhold til alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i henhold til alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
Da Davids unge menn kom dit, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn. Deretter ventet de.
When David’s young men arrived, they delivered this message to Nabal in David’s name and waited.
Davids unge menn gikk av sted, hilste Nabal i Davids navn og ventet.
Og Davids unge Karle kom og talede til Nabal efter alle disse Ord i Davids Navn; og de lode af.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal med disse ordene i Davids navn og ventet.
And when David's young men came, they spoke to Nabal according to all these words in the name of David, and then they stopped.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom fram, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og ventet.
And when David's{H1732} young men{H5288} came,{H935} they spake{H1696} to Nabal{H5037} according to all those words{H1697} in the name{H8034} of David,{H1732} and ceased.{H5117}
And when David's{H1732} young men{H5288} came{H935}{(H8799)}, they spake{H1696}{(H8762)} to Nabal{H5037} according to all those words{H1697} in the name{H8034} of David{H1732}, and ceased{H5117}{(H8799)}.
And wha Dauids yonge men came, and spake all these wordes on Dauids behalfe vnto Nabal, they lefte of.
And when Dauids yong men came, they tolde Nabal all those wordes in the name of Dauid, and helde their peace.
And when Dauids young men came, they told Nabal all those wordes in the name of Dauid: and helde their peace.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
And the young men of David come in, and speak unto Nabal according to all these words, in the name of David -- and rest.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
And when David's young men came, they said all this to Nabal, in David's name, and said nothing more.
When David's young men came, they spoke to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
So David’s servants went and spoke all these words to Nabal in David’s name. Then they paused.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Nabal var hans navn, og hans kone het Abigail. Hun var klok og vakker, men mannen var gretten og slem i sin oppførsel, og han tilhørte Kalebs hus.
4 David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5 David sendte ti unge menn, og David sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham fra meg.
6 Si til ham som lever [i overflod]: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
7 Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, og ingenting gikk tapt for dem så lenge de var i Karmel.
8 Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La de unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, hva enn du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
10 Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå til dags som bryter ut hver mann fra sin herre.
11 Skal jeg da ta mitt brød og mitt vann, og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor de kommer fra?
12 Så snudde Davids unge menn seg, gikk tilbake, og kom og fortalte ham alle disse ordene.
13 David sa til sine menn: Bind hver mann sitt sverd. De bandt hver mann sitt sverd, og David bandt også sitt sverd. Omkring fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved lasten.
14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
15 Men mennene var meget gode mot oss, vi ble ikke skadet, ikke savnet vi noe, så lenge vi var med dem mens vi var på markene.
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet, falt ned foran David på sitt ansikt og bøyde seg til jorden.
24 Hun falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg være skylden. La, vær så snill, din tjenestekvinne tale til deg, min herre, og lytt til din tjenestekvinnes ord.
25 La ikke min herre bry seg om denne usle mannen Nabal; for som hans navn er, slik er han: Nabal er hans navn, og dårskap er hos ham. Men jeg din tjenestekvinne så ikke de unge mennene du sendte, min herre.
26 Så nå, min herre, så sant Herren lever, og som din sjel lever, siden Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, min herre, bli som Nabal.
27 Denne gaven som din tjenerinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
31 at dette ikke vil være til sorg for deg, heller ikke som en anklage i hjertet ditt, min herre, at du har utøst blod uten grunn, eller at min herre har tatt hevn med egen hånd. Når Herren gjør vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
32 David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
33 Velsignet være din forstand, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra blodskyld og fra å hevne meg med min egen hånd.
34 For sannelig, som Herren, Israels Gud lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet for å møte meg, ville det ikke ha vært igjen så mye som en mann av Nabal ved morgengryet.
35 David tok imot fra hennes hånd det hun hadde brakt til ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og akseptert deg.
36 Abigail kom til Nabal; se, han holdt et gjestebud i sitt hus som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenlyset.
37 Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse tingene, og hans hjerte døde i ham, og han ble som en stein.
38 Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har kjempet min bespottelses sak fra Nabals hånd, og han holdt sin tjener fra ondt. Og Nabals ondskap har Herren lagt på hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail, for å ta henne som sin kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.
41 Hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, din tjenestekvinne er en tjener til å vaske føttene til min herres tjenere.
19 Hun sa til sine unge menn: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
20 Så skjedde det mens hun red på eselet og kom ned under fjelldekket, at se, David og hans menn kom ned imot henne, og hun møtte dem.
21 David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
24 Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham; da David kom nær folket, hilste han på dem.
7 Så stoppet David sine menn med disse ord og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og dro sin vei.
31 Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
23 Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå bort og drep ham. Han slo ham så han døde.
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
13 Da sto David og hans menn, som var omkring seks hundre, opp og dro bort fra Ke'ila, og dro hvor de kunne. Saul ble fortalt at David hadde flyktet fra Ke'ila, og han oppga å dra dit.
9 David slo landet, og lot verken mann eller kvinne være i live, og han tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne; så vendte han tilbake og kom til Akisj.
15 Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele dette synet.
22 David sverget for Saul. Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.
16 Det skjedde da David hadde talt disse ordene til Saul, at Saul sa: Er dette din stemme, min sønn David? Saul løftet opp sin røst og gråt.
10 David sa: Å, Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
3 Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hær?
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag er dagen som Herren sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
27 Men noen onde menn sa: "Hvordan kan denne mannen frelse oss?" De foraktet ham og brakte ham ingen gaver. Men han lot som ingenting.
29 David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke en sak?