1 Tessalonikerbrev 2:17
Men vi, brødre, som ble fratatt dere for en kort stund, i nærvær, men ikke i hjerte, forsøkte enda hardere å se deres ansikt med stor lengsel,
Men vi, brødre, som ble fratatt dere for en kort stund, i nærvær, men ikke i hjerte, forsøkte enda hardere å se deres ansikt med stor lengsel,
Vi derimot, søsken, ble revet bort fra dere for en kort tid – i det ytre, ikke i hjertet – og i sterk lengsel la vi desto mer vinn på å få se ansiktet deres igjen.
Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.
Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, er blitt frarøvet dere for en kort tid i ansiktet, ikke i hjertet, strakte oss desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, kjære brødre, var fraværende fra dere en tid, ansikt til ansikt, men ikke i hjerte, vi lengtet enda mer etter å se deres ansikt.
Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid i legemet, men ikke i hjertet, lengtet enda mer etter å se dere ansikt til ansikt.
Men vi, søsken, som for en kort tid har vært adskilt fra dere i kropp, men ikke i hjertet, har med stor lengsel gjort enda større anstrengelser for å se ansiktet deres igjen.
Men vi, brødre, ble adskilt fra dere for en kort tid i nærvær, ikke i hjerte, og vi forsøkte desto mer ivrig å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid, bare i nærvær, ikke i hjerte, lengtet enda mer ivrig etter å se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, som var adskilt fra dere for en liten tid i det ytre, men ikke i hjertet, lengtet enda mer intensivt etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, selv om vi bare var adskilt fra dere en kort stund i legemlig nærvær, ikke i hjertet, lengtet vi sterkt etter å få møte dere igjen.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, har blitt berøvet dere for en stund, i syn, men ikke i hjerte. Vi anstrengte oss svært for å se dere ansikt til ansikt i vår store lengsel.
But we, brothers and sisters, being separated from you for a short time—in person, not in heart—made every effort, with great longing, to see you face to face.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for et kort øyeblikk – i fysisk nærvær, men ikke i hjerte – har desto mer lengtet etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, Brødre! som en stakket Tid have været skilte fra eder med Legemet, ikke med Hjertet, vi have med megen Forlængsel gjort os desmere Flid, for at faae see eders Ansigt.
But we, brethren, being taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavoured the more abundantly to see your face with great desire.
Men vi, brødre, som har vært frarøvet dere for en kort stund i nærvær, men ikke i hjertet, har gjort alt vi kunne for å få se dere ansikt til ansikt, med stor lengsel.
But we, brothers, having been taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavored more eagerly to see your face with great desire.
But we, brethren, being taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavoured the more abundantly to see your face with great desire.
Men vi, brødre, har blitt skilt fra dere for en kort stund – i kropp, ikke i hjerte – og lengtet desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, som ble berøvet dere for en kort stund, i person men ikke i hjerte, prøvde desto mer å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, mine brødre, som har vært borte fra dere en kort tid, i kropp men ikke i hjertet, hadde enda sterkere ønske om å se deres ansikt;
But{G1161} we,{G2249} brethren,{G80} being bereaved{G642} of{G575} you{G5216} for{G4314} a short{G5610} season,{G2540} in presence{G4383} not{G3756} in heart,{G2588} endeavored{G4704} the more exceedingly{G4056} to see{G1492} your{G5216} face{G4383} with{G1722} great{G4183} desire:{G4314}
But{G1161} we{G2249}, brethren{G80}, being taken{G642}{(G5685)} from{G575} you{G5216} for{G4314} a short{G5610} time{G2540} in presence{G4383}, not{G3756} in heart{G2588}, endeavoured{G4704}{(G5656)} the more abundantly{G4056} to see{G1492}{(G5629)} your{G5216} face{G4383} with{G1722} great{G4183} desire{G1939}.
For as moch brethren as we are kept from you for a season as concernynge the bodyly presence but not in the herte we enforsed the more to se you personally with great desire.
But we (brethren) for as moch as we haue bene kepte from you for a season, as concernynge the bodely presence, but not in the hert, we haue haisted the more with greate desyre to se you personally.
For asmuch, brethren, as we were kept from you for a season, concerning sight, but not in the heart, we enforced the more to see your face with great desire.
Forasmuch brethren, as we are kept from you for a short season, in person, not in heart, we enforced ye more to see you personally with great desire.
¶ But we, brethren, being taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavoured the more abundantly to see your face with great desire.
And we, brethren, having been taken from you for the space of an hour -- in presence, not in heart -- did hasten the more abundantly to see your face in much desire,
But we, brethren, being bereaved of you for a short season, in presence not in heart, endeavored the more exceedingly to see your face with great desire:
But we, brethren, being bereaved of you for a short season, in presence not in heart, endeavored the more exceedingly to see your face with great desire:
But we, my brothers, being away from you for a short time, in body but not in heart, had all the more desire to see your face;
But we, brothers, being bereaved of you for a short season, in presence, not in heart, tried even harder to see your face with great desire,
Forced Absence from Thessalonica But when we were separated from you, brothers and sisters, for a short time(in presence, not in affection) we became all the more fervent in our great desire to see you in person.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men vi var milde blant dere, som når en ammende mor pleier sine egne barn.
8 Så, i øm lengsel etter dere, var vi svært fornøyde med å gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt så kjære for oss.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit; ved å arbeide natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
18 fordi vi ønsket å komme til dere – faktisk jeg, Paulus, både én og to ganger – men Satan hindret oss.
19 For hva er vårt håp, eller glede, eller krans av glede? Er det ikke dere, foran vår Herre Jesus ved hans komme?
10 natt og dag ber vi inderlig om at vi kan få se deres ansikt, og fullføre det som mangler i deres tro?
4 For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle lide, akkurat som det skjedde, og det vet dere.
5 Derfor, fordi jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg for å få vite om deres tro, for å se om den frister hadde fristet dere, og vårt arbeid hadde vært forgjeves.
6 Men da Timoteus kom til oss fra dere, og brakte gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har gode minner om oss, og lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter å se dere;
7 derfor, brødre, ble vi trøstet over dere i all vår nød og prøvelse gjennom deres tro.
22 Derfor har jeg også blitt hindret mange ganger fra å komme til dere.
23 Men nå, når jeg ikke lenger har noe sted i disse områdene, og i mange år har lengtet etter å komme til dere,
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å bli igjen alene i Aten,
11 For jeg lengter etter å se dere, for å gi dere noen åndelige gaver, så dere kan styrkes;
12 det vil si, at vi kan bli oppmuntret av hverandre, gjennom hverandres tro, både deres og min.
13 Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere, men har blitt hindret hittil, for å høste noen frukt blant dere også, slik som blant de andre hedningene.
16 de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst; for å fylle opp deres synder alltid. Men vreden har kommet over dem til det ytterste.
1 For dere selv vet, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
2 Men etter å ha lidd og blitt dårlig behandlet før, som dere vet, i Filippi, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, midt i stor konflikt.
12 Selv om jeg har mange ting å skrive til dere, vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk, men jeg håper å komme til dere og tale ansikt til ansikt, for at vår glede kan bli fullstendig.
1 Nå, brødre, angående vår Herre Jesu Kristi komme, og når vi skal samles hos ham, ber vi dere
19 Jeg oppfordrer dere sterkt til å gjøre dette, for at jeg kan bli gjenforent med dere snarere.
4 mens jeg lengter etter å se deg, og minnes dine tårer, for at jeg kan bli fylt med glede;
15 I denne tillit bestemte jeg meg for å komme først til dere, for at dere skulle få en dobbelt glede,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og komme tilbake til dere fra Makedonia, og av dere bli sendt videre på reisen til Judea.
8 Vi vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om vår nød som vi opplevde i Asia; vi ble overveldet, over vår evne til å bære, så mye at vi fortvilet selv om livet.
5 for vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, og i Den Hellige Ånd, og med stor visshet. Dere vet hva slags mennesker vi viste oss å være blant dere for deres skyld.
7 og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
7 For vi har mye glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt oppfrisket gjennom deg, bror.
4 For ut av mye nød og hjertets kval skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli triste, men for at dere skulle vite hvor mye kjærlighet jeg har for dere.
19 Tror dere igjen at vi unnskylder oss overfor dere? For Guds øyne taler vi i Kristus. Men alt dette, elskede, er for å bygge dere opp.
3 Jeg sier dette ikke for å dømme dere, for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter til å både dø og leve sammen med oss.
4 De ba oss innstendig om å få del i denne nåden og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
15 For kanskje var han derfor skilt fra deg en stund, for at du skulle ha ham for alltid,
17 De ivrer etter dere ikke på en god måte. Nei, de ønsker å fremmedgjøre dere, så dere kan ivre etter dem.
18 Men det er alltid godt å være ivrig i en god sak, ikke bare når jeg er til stede med dere.
28 Derfor sendte jeg ham desto raskere, for at dere, når dere ser ham igjen, kan glede dere, og jeg kan være mindre sorgfull.
8 Vi er ved godt mot, sier jeg, og ville heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren.
26 slik at deres stolthet i Kristus Jesus kan bli stor over meg, ved min tilstedeværelse hos dere igjen.
10 for dere gjør det mot alle brødrene i hele Makedonia. Men vi oppfordrer dere, brødre, til å vokse enda mer;
14 Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. Så kom vi til Roma.
22 Men jeg oppmuntrer dere, brødre, til å tåle formaningens ord, for jeg har skrevet til dere med få ord.
5 For selv om jeg er borte i legemet, er jeg likevel med dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser deres orden og deres faste tro på Kristus.
3 Men jeg har sendt brødrene for at vår ros om dere ikke skal være forgjeves i denne sammenheng, men at dere, som jeg sa, skal være forberedt,
1 For jeg vil at dere skal vite hvor hardt jeg kjemper for dere og for dem i Laodikea, og for alle som ikke har sett meg ansikt til ansikt.
9 Gjør ditt beste for å komme til meg snart,
26 For han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var syk.
10 De ba oss bare huske de fattige - noe jeg selv var ivrig etter å gjøre.
15 Hva var den velsignelsen dere glede dere over? For jeg vitner for dere at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
36 Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: "La oss nå vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi forkynte Herrens ord, for å se hvordan de har det."