1 Tessalonikerbrev 2:18
fordi vi ønsket å komme til dere – faktisk jeg, Paulus, både én og to ganger – men Satan hindret oss.
fordi vi ønsket å komme til dere – faktisk jeg, Paulus, både én og to ganger – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, gang på gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere—jeg, Paulus, både én gang og to—men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere — jeg, Paulus, både én gang og to — men Satan hindret oss.
Derfor ville vi komme til dere, ja, jeg Paulus, både en gang og to; men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en gang og to ganger; men Satan hindret oss.
Derfor ville vi ha kommet til dere, også jeg, Paulus, en gang og igjen; men Satan hindret oss.
Derfor har vi ønsket å komme til dere - spesielt jeg, Paulus - én gang, om ikke flere ganger, men Satan har hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, ja, jeg Paulus, gang på gang, men Satan hindret oss.
Derfor ville vi komme til dere – jeg, Paulus, mer enn én gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, spesielt jeg, Paulus, både én og to ganger; men Satan hindret oss.
Derfor hadde jeg, Paulus, ønsket å komme til dere gjentatte ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både én gang og to ganger, men Satan hindret oss.
For we wanted to come to you—indeed I, Paul, tried again and again—but Satan hindered us.
Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, mer enn én gang – men Satan hindret oss.
Derfor have vi villet komme til eder — nemlig jeg Paulus — een Gang, ja to Gange, men Satanas haver forhindret os.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
Derfor ville vi ha kommet til dere, jeg, Paulus, flere ganger; men Satan hindret oss.
Therefore we would have come to you, even I, Paul, time and again; but Satan hindered us.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
Derfor ønsket vi å komme til dere (jeg, Paulus, flere ganger), men motstanderen hindret oss.
For vi ønsket å komme til dere, jeg Paulus en gang og igjen, men Satan hindret oss.
Av den grunn forsøkte vi å komme til dere, selv jeg, Paulus, en gang og igjen; men Satan hindret oss i å komme.
because{G1352} we would fain have{G2309} come{G2064} unto{G4314} you,{G5209} I{G1473} Paul{G3972} once{G530} and{G2532} again;{G1364} and{G2532} Satan{G4567} hindered{G1465} us.{G2532}
Wherefore{G1352} we would{G2309}{(G5656)} have come{G2064}{(G5629)} unto{G4314} you{G5209}, even{G3303} I{G1473} Paul{G3972}, once{G2532}{G530} and{G2532} again{G1364}; but{G2532} Satan{G4567} hindered{G1465}{(G5656)} us{G2248}.
And therfore we wolde have come vnto you I paul once and agayne: but Satan with stode vs.
Therfore wolde we haue come vnto you, (I Paul) two tymes, but Sathan withstode vs.
Therefore we would haue come vnto you (I Paul, at least once or twise) but Satan hindered vs.
And therfore we woulde haue come vnto you, (I Paul) once agayne: but Satan hyndered vs.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
wherefore we wished to come unto you, (I indeed Paul,) both once and again, and the Adversary did hinder us;
because we would fain have come unto you, I Paul once and again; and Satan hindered us.
because we would fain have come unto you, I Paul once and again; and Satan hindered us.
For which reason we made attempts to come to you, even I, Paul, once and again; but Satan kept us from coming.
because we wanted to come to you--indeed, I, Paul, once and again--but Satan hindered us.
For we wanted to come to you(I, Paul, in fact tried again and again) but Satan thwarted us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst; for å fylle opp deres synder alltid. Men vreden har kommet over dem til det ytterste.
17 Men vi, brødre, som ble fratatt dere for en kort stund, i nærvær, men ikke i hjerte, forsøkte enda hardere å se deres ansikt med stor lengsel,
22 Derfor har jeg også blitt hindret mange ganger fra å komme til dere.
23 Men nå, når jeg ikke lenger har noe sted i disse områdene, og i mange år har lengtet etter å komme til dere,
19 For hva er vårt håp, eller glede, eller krans av glede? Er det ikke dere, foran vår Herre Jesus ved hans komme?
13 Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere, men har blitt hindret hittil, for å høste noen frukt blant dere også, slik som blant de andre hedningene.
11 for at ingen fordel skal oppnås over oss av Satan; for vi kjenner til hans hensikter.
12 Da jeg kom til Troas for Kristi evangelium, og da en dør var åpnet for meg i Herren,
4 For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle lide, akkurat som det skjedde, og det vet dere.
5 Derfor, fordi jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg for å få vite om deres tro, for å se om den frister hadde fristet dere, og vårt arbeid hadde vært forgjeves.
6 Men da Timoteus kom til oss fra dere, og brakte gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har gode minner om oss, og lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter å se dere;
7 derfor, brødre, ble vi trøstet over dere i all vår nød og prøvelse gjennom deres tro.
1 For dere selv vet, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
2 Men etter å ha lidd og blitt dårlig behandlet før, som dere vet, i Filippi, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, midt i stor konflikt.
15 I denne tillit bestemte jeg meg for å komme først til dere, for at dere skulle få en dobbelt glede,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og komme tilbake til dere fra Makedonia, og av dere bli sendt videre på reisen til Judea.
1 Nå, brødre, angående vår Herre Jesu Kristi komme, og når vi skal samles hos ham, ber vi dere
2 om ikke å bli lett rystet i sinnet, eller bli urolig, verken ved ånd, ord eller brev som om det skulle komme fra oss, som sier at Herrens dag allerede er kommet.
8 Vi vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om vår nød som vi opplevde i Asia; vi ble overveldet, over vår evne til å bære, så mye at vi fortvilet selv om livet.
12 Nå om Apollos, broren, oppmuntret jeg ham sterkt til å komme til dere med brødrene; men det var ikke hans ønske å komme nå; men han vil komme når han har anledning.
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å bli igjen alene i Aten,
8 Så, i øm lengsel etter dere, var vi svært fornøyde med å gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt så kjære for oss.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit; ved å arbeide natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
9 med sin komme etter Satans virksomhet med all kraft og tegn og falske under,
30 Da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
1 Men jeg bestemte meg for dette for min egen del, at jeg ikke ville komme til dere igjen med sorg.
23 Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel, at jeg ikke kom til Korint for å spare dere.
7 For at jeg ikke skulle bli opphøyet over måte på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer for å plage meg, slik at jeg ikke skulle bli overdrevent opphøyet.
5 for vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, og i Den Hellige Ånd, og med stor visshet. Dere vet hva slags mennesker vi viste oss å være blant dere for deres skyld.
4 Dette var på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på den frihet vi har i Kristus Jesus, for å bringe oss inn i trelldom.
5 For dem ga vi ikke etter ett øyeblikk, for at evangeliets sannhet kunne forbli hos dere.
1 Igjen skjedde det på den dagen da Guds sønner kom for å vise seg for Herren, at Satan også kom blant dem for å stille seg fram for Herren.
12 Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
6 Da de hadde reist gjennom området Frygia og Galatia, ble de hindret av Den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia.
7 Da de kom nær Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Ånden tillot dem ikke.
7 Dere løp godt! Hvem hindret dere i å adlyde sannheten?
10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
12 Selv om jeg har mange ting å skrive til dere, vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk, men jeg håper å komme til dere og tale ansikt til ansikt, for at vår glede kan bli fullstendig.
9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, slik at dere kan etterligne oss.
36 Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: "La oss nå vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi forkynte Herrens ord, for å se hvordan de har det."
13 Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i mine lenker for Evangeliet på dine vegne;
9 Gjør ditt beste for å komme til meg snart,
10 natt og dag ber vi inderlig om at vi kan få se deres ansikt, og fullføre det som mangler i deres tro?
3 Men jeg har sendt brødrene for at vår ros om dere ikke skal være forgjeves i denne sammenheng, men at dere, som jeg sa, skal være forberedt,
4 slik at hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vi (for ikke å snakke om dere) ikke skal bli skuffet i vår tillitsfulle skryt.
10 og ber om at jeg endelig, om det er Guds vilje, kan få komme til dere.
11 For jeg lengter etter å se dere, for å gi dere noen åndelige gaver, så dere kan styrkes;
5 For da vi kom til Makedonia, fant vårt kjød ingen hvile, men vi var utsatt for trengsler fra alle kanter. Utenfor var det strid, og inne var det frykt.
12 Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke vi det enda mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten, vi bærer alt, for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
4 De ba oss innstendig om å få del i denne nåden og fellesskapet i tjenesten for de hellige.