2 Krønikebok 18:12
Sendebudet som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetenes ord er som en munns tale god til kongen. La derfor ditt ord, vær så snill, være som deres, og tal godt.
Sendebudet som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetenes ord er som en munns tale god til kongen. La derfor ditt ord, vær så snill, være som deres, og tal godt.
Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som et av deres, og tal du godt.
Budet som gikk for å kalle Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La nå ditt ord være som én av deres, og tal det som er godt.»
Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemmige og gode for kongen. Vær så snill, la ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, profetene forkynner med én munn godt for kongen. La derfor ditt ord være som deres, og tal godt.'
Men budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én stemme godt for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som en av deres, og tal godt.»
Budbringeren som gikk for å hente Mikaiah, sa til ham: «Se, profetene sier enstemmig noe godt for kongen; la derfor ditt ord være som deres, og si noe godt.»
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene er alle enige om at kongen vil lykkes. La derfor dine ord være som deres og tal det gode!
Budbringeren som hadde gått for å kalle på Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord taler med en munn det gode til kongen. La også ditt ord være som en av dem, og tal godt.'
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
Budbæreren som skulle hente Mikaia, sa til ham: «Se, profetenes ord er ettstemmige om noe godt for kongen. La derfor dine ord være som deres, og si noe positivt.»
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, alle profetene taler som én munn og lover kongen framgang. La nå også dine ord være som deres, og tal godt.»
The messenger who had gone to summon Micaiah said to him, 'Look, the other prophets are all in agreement, predicting success for the king. Let your word be like theirs and speak favorably.'
Budet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: 'Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og tal godt.'
Og Budet, som var gaaet hen at kalde Michæas, talede til ham, sigende: See, Propheternes Ord ere (som af) een Mund gode for Kongen; Kjære, lad dit Ord og være som Ens af dem, og tal Godt.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets declare good to the king with one assent; let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, snakket til ham og sa: Se, profetene har alle enstemmig lovet godt for kongen; la ditt ord være som deres, og tal godt.
And the messenger that went to call Micaiah spoke to him, saying, Behold, the words of the prophets declare good to the king with one accord; let your word, I pray you, be like one of theirs, and speak good.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets declare good to the king with one assent; let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord er som én munn, gode for kongen. La derfor, jeg ber deg, ordet ditt være som en av dem, og tal godt.'
Og budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetene lover godt til kongen med én munn; la derfor ditt ord, ber jeg deg, bli som en av dem, og tal godt.
Nå sa tjeneren som hadde gått for å hente Mika til ham: Se nå, alle profetene sier énstemmig gode ting til kongen; la dine ord være som deres, og si gode ting.
And the messenger{H4397} that went{H1980} to call{H7121} Micaiah{H4321} spake{H1696} to him, saying,{H559} Behold, the words{H1697} of the prophets{H5030} [declare] good{H2896} to the king{H4428} with one{H259} mouth:{H6310} let thy word{H1697} therefore, I pray thee, be like one{H259} of theirs, and speak{H1696} thou good.{H2896}
And the messenger{H4397} that went{H1980}{(H8804)} to call{H7121}{(H8800)} Micaiah{H4321} spake{H1696}{(H8765)} to him, saying{H559}{(H8800)}, Behold, the words{H1697} of the prophets{H5030} declare good{H2896} to the king{H4428} with one{H259} assent{H6310}; let thy word{H1697} therefore, I pray thee, be like one{H259} of theirs, and speak{H1696}{(H8765)} thou good{H2896}.
And the messaunger that wente to call Micheas, spake vnto him, and sayde: Beholde, ye wordes of the prophetes are with one acorde good before the kynge: let thy worde (I praye the) be as one of theirs, and speake thou good also.
And the messenger that went to call Michaiah, spake to him, saying, Beholde, the wordes of the Prophets declare good to the King with one accord: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speake thou good.
And the messenger that went to call Michea, spake to him, saying: Behold, the wordes of the prophetes speake good to the king with one assent: let thy wordes therefore I pray thee be like one of theirs, that thou speake that whiche is pleasaunt.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one assent; let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
And the messenger who hath gone to call for Micaiah hath spoken unto him, saying, `Lo, the words of the prophets -- one mouth -- `are' good towards the king, and let, I pray thee, thy word be like one of theirs: and thou hast spoken good.'
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets `declare' good to the king with one mouth: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
And the messenger that went to call Micaiah spake to him, saying, Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth: let thy word therefore, I pray thee, be like one of theirs, and speak thou good.
Now the servant who had gone to get Micaiah said to him, See now, all the prophets with one voice are saying good things to the king; so let your words be like theirs, and say good things.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, "Behold, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth. Let your word therefore, please be like one of theirs, and speak good."
Now the messenger who went to summon Micaiah said to him,“Look, the prophets are in complete agreement that the king will succeed. Your words must agree with theirs; you must predict success!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Alle profetene profeterte slikt og sa: Gå opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13 Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene forutsier samlet godt for kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.
14 Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15 Da han kom til kongen, spurte kongen ham: Mika, skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp, og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si meg bare sannheten i Herrens navn?
17 Da svarte han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som får som ikke har noen hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.
18 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer godt om meg, men alltid ondt?
19 Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.
20 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? En sa slik, en annen sa så.
11 Alle profetene profeterte slik: Dra opp til Ramot i Gilead og seir, for Herren vil overgi det i kongens hånd.
13 Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han sa: Dra opp og ha fremgang; de vil bli overgitt i din hånd.
15 Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
28 Mika svarte: Hvis du kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt ved meg. Han sa: Hør det, alle folk.
21 Han sa: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Han sa: Du skal lokke ham, og vil også lykkes; gå og gjør det.
22 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse dine profeter; og Herren har talt ondt om deg.
23 Da gikk Zedekia, sønn av Kena'ana, nærmere og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd bort fra meg for å tale med deg?
24 Mika sa: Se, du vil se den dagen du går inn i et indre kammer for å gjemme deg.
25 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn;
26 og si: Så sier kongen, sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødsbrød og nødsvann, til jeg kommer tilbake i fred.
27 Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Han sa: Hør, alle folkene.
3 Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.
5 Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
6 Men Josafat sa: Er det ikke her enda en profet for Herren, slik at vi kan spørre ham?
7 Israels konge sa til Josafat: Det er ennå en mann ved hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt om meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: La ikke kongen si så.
8 Så kalte Israels konge en offiser og sa: Få hit Mika, sønn av Jimla, raskt.
9 Nå satt Israels konge og Josafat, Judas konge, hver på sin trone, iført sine kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7 Men Josjafat sa: Finnes det ikke en profet av Herren her også, som vi kan spørre?
8 Israels konge sa til Josjafat: Det finnes enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så.
9 Da kalte Israels konge på en tjenestemann og sa: Hent Mika, sønn av Jimla, raskt.
10 Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kapper, på plassen ved inngangen til Samarias port; og alle profetene profeterte foran dem.
22 Herren sa til ham: Hvordan? Han sa: Jeg vil gå ut og bli en løgnånd i munnen på alle hans profeter. Herren sa: Du skal lokke ham, du skal også lykkes, gå og gjør det.
23 Nå se, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har forutsagt ulykke for deg.
24 Da gikk Sakarja, sønn av Kena’ana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Fra hvilken vei dro Herrens ånd bort fra meg for å tale til deg?
25 Mika sa: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et sidekammer for å gjemme deg.
26 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joasj, kongens sønn.
17 Israels konge sa til Josafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
18 Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto på hans høyre og venstre side.
19 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? En talte slik, og en annen talte sånn.
17 Herren sa til meg: Det er godt sagt det de har talt.
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
5 De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for råd, så vi kan vite om vår vei som vi går på vil lykkes.
7 Du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda. Nå vil det bli rapportert til kongen i henhold til disse ordene. Kom nå, og la oss rådføre oss sammen.
1 Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ord der,
13 Da fortalte Mikalja dem alle ordene han hadde hørt, mens Baruk leste boken for folket.
17 Så reiste noen av de eldste i landet seg opp og talte til hele menigheten av folket og sa:
16 Så sier Herren over hærskarene: Ikke hør på ordene til profetene som profeterer for dere. De lærer dere tomhet. De taler visjoner fra sitt eget hjerte, ikke fra Herrens munn.