2 Kongebok 5:17
Naaman sa: «Om ikke, så la din tjener få to muldyrlass med jord. For jeg vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, enn til Herren.
Naaman sa: «Om ikke, så la din tjener få to muldyrlass med jord. For jeg vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, enn til Herren.
Da sa Na’aman: Kan ikke din tjener da få to muldyrlass med jord? For din tjener vil heretter ikke bære fram verken brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
Da sa Na’aman: "Om ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
Da sa Na'aman: Hvis ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men bare til Herren.
Da sa Na'aman: «Hvis du ikke vil, så la meg, din tjener, ta med så mye jord som to muldyr kan bære, for jeg vil ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
Naaman sa: "Hvis så ikke, la din tjener få to muldyrlass med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Da sa Naaman: «Skal det da ikke gis til din tjener to mulers byrde med jord? For din tjener vil heretter ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men til Herren.»
Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la din tjener få ta med to muldyrs last med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la meg få ta med jord så mye to muldyr kan bære, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slakteoffer til andre guder enn Herren."
Da sa Naaman: Hvis ikke, la da din tjener få lov til å ta med seg to muldyrs lass med jord, for fra nå av vil din tjener ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.
Da sa Naaman: 'Skulle ikke du da gi meg, din tjener, et lass jord lastet på to muldyr? For din tjener skal heretter verken ofre brennoffer eller andre offer til avguder, men bare til Herren.'
Da sa Naaman: Hvis ikke, la da din tjener få lov til å ta med seg to muldyrs lass med jord, for fra nå av vil din tjener ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.
Da sa Naaman: Om ikke, så la meg, din tjener, få ta med meg så mye jord som kan bæres av et par muldyr. For din tjener vil aldri mer ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Then Naaman said, 'If you will not, please let your servant be given as much soil as two mules can carry, because from now on your servant will not offer any burnt offering or sacrifice to any other gods but to the LORD.'
Så sa Naaman: 'Hvis ikke, må din tjener i det minste få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil heretter ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.'
Da sagde Naaman: Kjære, maa da ikke din Tjener gives en Byrde Jord, (saa meget, som) et Par Muler (kunne bære)? thi din Tjener vil ikke ydermere gjøre Brændoffer eller Slagtoffer til andre Guder, men til Herren.
And Naaman said, Shall there not then, I pray thee, be given to thy servant two mules' burden of earth? for thy servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice unto other gods, but unto the LORD.
Da sa Naaman: "Om du ikke vil, ber jeg deg la din tjener få to muldyrsbyrder med jord. For heretter vil ikke din tjener ofre brennoffer eller andre ofre til andre guder enn Herren.
And Naaman said, If not, please let there be given to your servant two mule-loads of earth; for your servant will no longer offer burnt offering or sacrifice to other gods, but to the LORD.
And Naaman said, Shall there not then, I pray thee, be given to thy servant two mules' burden of earth? for thy servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice unto other gods, but unto the LORD.
Så sa Naaman: 'Hvis ikke, la din tjener få to muldyrs last av jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.'
Da sa Naaman: «Hvis ikke, ber jeg deg om å la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil jeg ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til noen annen gud enn Herren.»
Da sa Na’aman: Hvis du ikke vil, la meg i hvert fall få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil ikke din tjener ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Then sayde Naaman: Mighte there not a burthe of this earth be geue vnto yi seruaunt, as moch as two Mules maye beare? For thy seruaunt wyll nomore do sacrifice and offer burntofferynges vnto other goddes, but vnto the LORDE,
Moreouer Naaman sayde, Shall there not be giuen to thy seruant two mules loade of this earth? for thy seruant will henceforth offer neither burnt sacrifice nor offring vnto any other god, saue vnto the Lord.
And Naaman saide: Shall there not be geue to thy seruaunt as much of this earth as two mules may beare? For thy seruaunt wyll hencefoorth offer neither burnt sacrifice nor offering vnto any other God, saue vnto the Lorde.
And Naaman said, Shall there not then, I pray thee, be given to thy servant two mules' burden of earth? for thy servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice unto other gods, but unto the LORD.
And Naaman saith, `If not -- let be given, I pray thee, to thy servant, a couple of mules' burden of earth, for thy servant doth make no more burnt-offering and sacrifice to other gods, but to Jehovah.
And Naaman said, If not, yet, I pray thee, let there be given to thy servant two mules' burden of earth; for thy servant will henceforth offer neither burnt-offering nor sacrifice unto other gods, but unto Jehovah.
And Naaman said, If not, yet, I pray thee, let there be given to thy servant two mules' burden of earth; for thy servant will henceforth offer neither burnt-offering nor sacrifice unto other gods, but unto Jehovah.
Then Naaman said, If you will not, then let there be given to your servant as much earth as two beasts are able to take on their backs; because from now on, your servant will make no offering or burned offering to other gods, but only to the Lord.
Naaman said, "If not, then, please let there be given to your servant two mules' burden of earth; for your servant will from now on offer neither burnt offering nor sacrifice to other gods, but to Yahweh.
Naaman said,“If not, then please give your servant a load of dirt, enough for a pair of mules to carry, for your servant will never again offer a burnt offering or sacrifice to a god other than the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så kom Naaman med sine hester og vogner og stilte seg ved inngangen til Elishas hus.
10Elisha sendte en budbærer til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren.»
11Men Naaman ble sint og dro av sted, mens han sa: «Se, jeg trodde han ville komme ut til meg og stå og påkalle Herrens navn, sin Gud, og beve alle over stedet og helbrede spedalskheten.»
12Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i sinne.
13Men hans tjenere kom nær og talte til ham og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren?»
14Så gikk han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, i henhold til Guds manns ord, og huden hans ble frisk igjen som et lite barns, og han var ren.
15Han vendte tilbake til Guds mann med hele sitt følge, kom og stod framfor ham og sa: «Se nå, jeg vet at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor nå imot en gave fra din tjener.»
16Men han sa: «Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.» Han ba ham ta imot, men han nektet.
18I denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmon-tempelet, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
19Han sa til ham: «Gå med fred.» Så dro han fra ham et stykke.
20Men Gehazi, Elishas tjener, sa til seg selv: «Se, min herre har spart denne syriske Naaman og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
21Så fulgte Gehazi etter Naaman. Når Naaman så at noen løp etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Står alt vel til?»
22Han sa: «Alt står vel til. Min herre har sendt meg og sier: Se, nå er det kommet to unge menn fra Efraim, fra profetsønnene. La meg få en talent sølv og to klesskift.»
23Naaman sa: «Vil du vise velvilje, ta to talenter.» Han trengte på ham og bandt to talenter sølv i to poser med to klesskift og ga dem til to av sine tjenere, og de bar dem foran ham.
24Da han kom til åsen, tok han dem fra deres hånd og la dem i huset; og han lot mennene gå, og de dro.
25Men han gikk inn og stilte seg framfor sin herre. Elisha sa til ham: «Hvor har du vært, Gehazi?» Han sa: «Din tjener har ikke vært noe sted.»
26Men han sa til ham: «Var ikke hjertet mitt med deg, når mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å ta imot penger og klær og olivenlunder og vingårder og småfe og storfe og tjenere og tjenestepiker?
27Derfor skal Naamans spedalskhet hefte ved deg og din ætt til evig tid.» Da gikk han ut fra hans nærvær, spedalsk som snø.
1Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann hos sin herre, høyt aktet, for ved ham hadde Herren gitt seier til Syria; men han var spedalsk.
2Syrerne hadde dratt ut i flokker og bortført en liten pike fra Israels land, og hun tjente Naamas hustru.
3Hun sa til sin frue: «Bare herren min var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra spedalskheten.»
4Noen gikk inn og fortalte det til herren sin og sa: «Slik og slik har piken fra Israels land sagt.»
5Kongen av Syria sa: «Dra nå, så skal jeg sende et brev til kongen av Israel.» Så dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti sett med klær.
6Han overleverte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: «Når dette brevet kommer til deg, se, da har jeg sendt min tjener Naaman til deg, for at du skal helbrede ham fra hans spedalskhet.»
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen for å helbredes fra spedalskhet? Se og forstå at han søker strid mot meg.»
9Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du først sendte dine tjenere om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro bort og fortalte ham dette igjen.
10Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: Så gjøre gudene mot meg, og enda mer, om støvet av Samaria skal være nok for håndfuller for alle folkene som følger meg.
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble ren, bortsett fra Naaman fra Syria."
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Dersom Herren har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer. Men om det er mennesker, må de være forbannet av Herren, for de har drevet meg ut i dag, så jeg ikke skal ha del i Herrens arv, og sier: Gå, tjen andre guder.
14Elisha svarte: «Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, for hvis åsyn jeg står: Hadde det ikke vært for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke se på deg eller legge merke til deg.»
36Din tjener vil bare gå over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen belønne meg med slikt et.
36Det skjedde ved tiden for å frambære matofferet at profeten Elia trådte frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
23Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
35hvorom Herren hadde inngått en pakt med dem, og pålagt dem, og sa: Dere skal ikke frykte andre guder eller bøye dere for dem eller tjene dem eller ofre til dem.
3Men Naboth svarte Ahab: «Måtte Herren forby at jeg skulle gi deg fedrearven min.»
9"Nå, vær så snill å be om Guds gunst, at han må være nådig mot oss. Med dette, vil han akseptere noen av dere?" sier Herren, hærskarenes Gud.
3En sa: Vær så snill, jeg ber deg, bli med dine tjenere. Han svarte: Jeg skal gå.
14og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen gud som deg, i himmelen eller på jorden, du som holder pakt og kjærlig godhet med dine tjenere, som vandrer for ditt ansikt med hele sitt hjerte.
18Bileam svarte Balaks tjenere: "Om Balak gir meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå utenom Herrens ord, min Gud, for å gjøre mindre eller mer.
31Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag.
24Kong David sa til Ornan: Nei, men jeg vil kjøpe det for den fulle prisen. Jeg vil ikke ta det som er ditt til Herren, eller ofre et brennoffer som ikke koster noe.
8Gudsmannen sa til kongen: Selv om du gir meg halve huset ditt, vil jeg ikke gå inn med deg, og jeg vil verken spise brød eller drikke vann på dette stedet;
27Denne gaven som din tjenerinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, vær så snill, din tjenerinnes overtredelse. For Herren vil visselig gjøre min herres hus trygt, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det skal ikke bli funnet noe ondt hos deg alle dine dager.
13Han sa til ham: Si til henne: Se, du har vært så omsorgsfull mot oss; hva kan gjøres for deg? Ønsker du at vi skal tale til kongen eller hærføreren for deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
29Langt ifra at vi skulle gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, for grødeoffer eller for offer - annet enn Herrens alter vår Gud, som står foran hans bolig.»
20Da forlot han oksene og løp etter Elia og sa: "La meg få kysse min far og mor, så vil jeg følge deg." Han sa til ham: "Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort med deg?"
9og sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å presentere deres bønn for ham:
14Så dro han fra Elisja og vendte tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisja til deg?» Han svarte: «Han sa at du vil bli frisk.»