Apostlenes gjerninger 24:26
Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt til ham av Paulus, for at han kunne løslate ham. Derfor sendte han ofte bud på ham og snakket med ham.
Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt til ham av Paulus, for at han kunne løslate ham. Derfor sendte han ofte bud på ham og snakket med ham.
Han håpet også at han skulle få penger av Paulus for å løslate ham. Derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
Han håpet også at han skulle få penger fra Paulus, så han kunne løse ham: derfor sendte han bud på ham oftere, og snakket med ham.
Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, for å frigjøre ham; derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
Felix hadde også håp om at Paulus skulle gi ham penger, og derfor lot han ham kalle frem ofte og snakket med ham.
Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.
Han håpet også at Paulus ville gi ham penger for at han skulle løslate ham, derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
Han håpet også at Paulus ville gi ham penger slik at han kunne slippe ham fri; derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.
Han håpet også at Paulus ville gi ham penger, slik at han kunne få ham løslatt, derfor sendte han ofte etter ham og samtalte med ham.
Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger. Derfor kalte han stadig på ham og samtalte med ham.
Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger. Derfor kalte han stadig på ham og samtalte med ham.
Han håpet også at Paulus ville gi ham penger, og derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
At the same time, he was hoping that Paul would offer him money, so he sent for him often and conversed with him.
Samtidig håpet han også at Paulus skulle gi ham penger, derfor sendte han oftere bud på ham og samtalte med ham.
Tilmed haabede han og, at ham skulde gives Penge af Paulus, for at han skulde lade ham løs; derfor lod han ham og des oftere kalde frem og talede med ham.
He hoped also that money should have been given him of Paul, that he might loose him: wherefore he sent for him the oftener, and communed with him.
Han håpet også at Paulus skulle gi ham penger, slik at han kunne sette ham fri. Derfor sendte han ofte etter ham og snakket med ham.
He also hoped that money would be given him by Paul, that he might release him: therefore, he sent for him more often, and conversed with him.
He hoped also that money should have been given him of Paul, that he might loose him: wherefore he sent for him the oftener, and communed with him.
Han håpet samtidig at Paulus ville gi ham penger for å bli satt fri, så han sendte ofte bud etter ham og snakket med ham.
Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og talte med ham.
For han håpet at Paulus skulle gi ham penger; derfor tilkalte han ham ofte og snakket med ham.
He hoped{G1679} withal{G2532} that{G3754} money{G5536} would be given{G1325} him{G846} of{G5259} Paul:{G3972} wherefore{G1352} also{G2532} he sent for{G3343} him{G846} the oftener,{G4437} and communed{G3656} with{G260} him.{G846}
He hoped{G1679}{(G5723)} also{G260}{G1161}{G2532} that{G3754} money{G5536} should have been given{G1325}{(G5701)} him{G846} of{G5259} Paul{G3972}, that{G3704} he might loose{G3089}{(G5661)} him{G846}: wherefore{G1352} he sent for{G3343}{(G5740)} him{G846} the oftener{G4437}, and{G2532} communed with{G3656}{(G5707)} him{G846}.
He hoped also that money shuld have bene geven him of Paul that he myght lowse him: wherfore he called him ye oftener and comened with him.
He hoped also, that money shulde haue bene geuen him of Paul, therfore called he oft for him, and commened with him.
Hee hoped also that money shoulde haue bene giuen him of Paul, that he might loose him: wherefore hee sent for him the oftner, and communed with him.
He hoped also, that money shoulde haue ben geuen hym of Paul, that he myght loose hym: wherfore, he sent for hym the oftener, and communed with hym.
He hoped also that money should have been given him of Paul, that he might loose him: wherefore he sent for him the oftener, and communed with him.
and at the same time also hoping that money shall be given to him by Paul, that he may release him, therefore, also sending for him the oftener, he was conversing with him;
He hoped withal that money would be given him of Paul: wherefore also he sent for him the oftener, and communed with him.
He hoped withal that money would be given him of Paul: wherefore also he sent for him the oftener, and communed with him.
For he was hoping that Paul would give him money: so he sent for him more frequently and had talk with him.
Meanwhile, he also hoped that money would be given to him by Paul, that he might release him. Therefore also he sent for him more often, and talked with him.
At the same time he was also hoping that Paul would give him money, and for this reason he sent for Paul as often as possible and talked with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Men da to år var gått, ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi han ville gjøre jødene en tjeneste, lot Felix Paulus være fengslet.
22 Men Felix, som hadde en mer nøyaktig kunnskap om veien, utsatte saken og sa: «Når kommandant Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.»
23 Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.
24 Etter noen dager kom Felix med Drusilla, sin hustru som var jøde, og han sendte bud på Paulus og hørte ham angående troen på Kristus Jesus.
25 Mens han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: «Gå bort for denne gang, når det passer seg, skal jeg kalle på deg igjen.»
13 Noen dager senere kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea og hilste på Festus.
14 Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram Paulus’ sak for kongen, og sa: "Det er en mann som er blitt etterlatt som fange av Felix;
15 om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.
2 Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage ham og sa: «Vi nyter stor fred takket være deg, og det er kommet gode ordninger til dette folket ved deg,
3 og vi tar imot det på alle måter og alle steder, høyt ærede Felix, med stor takk.
4 Men for å ikke oppta for mye av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss.
2 Da fortalte overpresten og de ledende menn blant jødene ham om Paulus, og de tryglet ham.
3 De ba om en tjeneste mot Paulus, at han skulle kalle ham til Jerusalem, mens de planla å drepe ham på veien.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra tilbake dit.
29 Paulus svarte: "Jeg ber til Gud, at enten med litt eller mye, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene."
30 Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.
31 Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som fortjener døden eller lenker."
32 Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri om han ikke hadde anket til Cæsar."
18 Så tok han han med seg til hærføreren og sa: "Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, da han har noe å si deg."
19 Hærføreren tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte privat: "Hva er det du har å si meg?"
20 Han sa: "Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil undersøke noe mer nøyaktig om ham.
24 Han ba dem skaffe dyr til å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.
25 Han skrev et brev med følgende ord:
26 "Claudius Lysias til den mest utmerkede guvernør Felix: Hilsen.
27 "Denne mannen ble tatt av jødene og var i ferd med å bli drept av dem, da jeg kom med soldatene og reddet ham, etter å ha fått vite at han var romersk.
20 Siden jeg var usikker på hvordan jeg skulle spørre om disse tingene, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der i denne saken.
21 Men da Paulus hadde appellerte om å bli holdt før keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle bli holdt til jeg kunne sende ham til keiseren."
22 Agrippa sa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv." "I morgen," sa han, "skal du få høre ham."
23 Så neste dag, da Agrippa og Bernike hadde kommet med stor prakt, gikk de inn i høringshallen med kommandantene og byens ledende menn, og ved Festus’ befaling ble Paulus ført inn.
24 Festus sa: "Kong Agrippa, og alle som er til stede hos oss, ser dere denne mannen, om hvem all mengden av jødene har bedt meg, både i Jerusalem og her, med rop om at han ikke burde leve lenger.
25 Men når jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff, og siden han selv har appellerte til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.
26 Om ham har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelse kan ha noe å skrive.
27 For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å spesifisere anklagene mot ham."
6 Da han hadde vært blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle bli fremført.
30 Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.
29 Jeg fant ham å være anklaget om spørsmål i deres lov, men å ikke ha gjort noe som fortjener død eller lenker.
30 Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
13 Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i mine lenker for Evangeliet på dine vegne;
9 Men Festus, som ønsket å vinne jødenes gunst, svarte Paulus og sa: "Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg i disse sakene?"
20 Derfor har jeg bedt om å se dere og tale med dere. For på grunn av Israels håp er jeg bundet med denne lenken.»
10 Da guvernøren gav tegn til at Paulus skulle tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, forsvarer jeg meg gladelig,
23 Derfor håper jeg å sende ham straks jeg ser hvordan det går med meg.
26 For kongen kjenner til disse sakene, og jeg taler åpent til ham. Jeg er overbevist om at ingen av disse ting er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en bortgjemt krok.
15 Nå, derfor, skal dere med rådet melde til hærføreren at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram."
24 Mens han forsvarte seg slik, sa Festus med høy røst: "Paulus, du er gal! Den store lærdommen driver deg til vanvidd!"
19 De burde være her foran deg for å anklage meg hvis de hadde noe mot meg.
15 For kanskje var han derfor skilt fra deg en stund, for at du skulle ha ham for alltid,
26 For han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var syk.
3 særlig fordi du er ekspert på alle skikkene og spørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg innstendig om å høre meg med tålmodighet.
30 Paulus bodde i to hele år i sitt eget leide hus, og tok imot alle som kom til ham.