Apostlenes gjerninger 24:25
Mens han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: «Gå bort for denne gang, når det passer seg, skal jeg kalle på deg igjen.»
Mens han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: «Gå bort for denne gang, når det passer seg, skal jeg kalle på deg igjen.»
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den dommen som skal komme, ble Feliks forferdet og svarte: Gå nå! Når jeg får en passende anledning, skal jeg sende bud på deg igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.
Og mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse, og dommen som skulle komme, ble Felix redd, og svarte: "Gå din vei for nå; når jeg har en passende tid, vil jeg kalle på deg."
Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: "For nå, gå bort; men når jeg har mulighet, vil jeg sende bud på deg."
Og da han snakket om rettferdighet, selvkontroll, og dommen som skal komme, skalv Felix og sa: "Gå bort for denne gang; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg."
Men da Paulus talte om rettferdighet, avholdenhet og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: «Gå bort for nå. Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.»
Og mens han talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dom, ble Felix forskrekket og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får en beleilig tid, vil jeg kalle på deg.
Mens Paulus talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: For nå kan du gå, men når det passer, skal jeg kalle deg igjen.
Men mens Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: «Gå for nå, når jeg finner det bekvemt, vil jeg kalle på deg igjen.»
Da Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dom, skalv Felix og svarte: 'For nå, gå din vei; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg.'
Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
Men da Paulus talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dommen, ble Feliks redd og svarte: Gå for denne gang; når jeg finner tid, skal jeg kalle på deg igjen.
As Paul discussed righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix became afraid and said, 'That is enough for now! You may leave. When I find it convenient, I will send for you.'
Da Paulus talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Feliks skremt og svarte: «For nå kan du gå. Når jeg finner tid, vil jeg sende bud på deg.»
Men der han talede om Retfærdighed og Afholdenhed og den tilkommende Dom, blev Felix forfærdet og svarede: Gak bort denne Gang; men naar jeg faaer beleilig Tid, vil jeg lade dig kalde til mig.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
Mens han resonnerte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: Gå bort for nå, når jeg finner det passende, vil jeg kalle deg tilbake.
And as he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix trembled, and answered, Go away for now; when I have a convenient time, I will call for you.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte, 'For nå kan du gå, men når jeg får tid, skal jeg kalle deg.'
Da han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får tid, vil jeg kalle deg til meg igjen.
Som han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: Gå vekk for nå, og når tiden er passende, skal jeg sende bud på deg igjen.
And as{G1161} he{G846} reasoned{G1256} of{G4012} righteousness,{G2532} and self-control,{G1466} and{G2532} the judgment{G2917} to{G3195} come,{G2071} Felix{G5344} was{G1096} terrified,{G1719} and answered,{G611} Go thy way{G4198} for this time;{G3568} and when{G1161} I have{G2192} a{G3335} convenient season,{G2540} I will call{G3333} thee{G4571} unto me.
And{G1161} as he{G846} reasoned{G1256}{(G5740)} of{G4012} righteousness{G1343}, temperance{G2532}{G1466}, and{G2532} judgment{G2917} to come{G3195}{(G5723)}{G1510}{(G5705)}, Felix{G5344} trembled{G1096}{(G5637)}{G1719}, and answered{G611}{(G5662)}, Go thy way{G4198}{(G5737)} for this time{G3568}; when{G1161} I have{G2192}{(G5723)}{G3335}{(G5631)} a convenient season{G2540}, I will call for{G3333}{(G5698)} thee{G4571}.
And as he preached of righteousnes temperauce and iudgement to come Felix trembled and answered: thou hast done ynough at this tyme departe when I have a conveniet tyme I will sende for the.
Howbeit whan Paul spake off righteousnesse, and off chastite and off the iudgment to come, Felix trembled, and answered: Go thy waye for this tyme. Whan I haue a conuenyent tyme, I wil sende for the.
And as he disputed of righteousnes & temperance, & of the iudgement to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time, and when I haue conuenient time, I will call for thee.
And as he reasoned of ryghteousnesse, temperaunce, and iudgement to come, Felix trembled, and aunswered: Go thy way for this tyme, when I haue a conuenient season, I will sende for thee.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
and he reasoning concerning righteousness, and temperance, and the judgment that is about to be, Felix, having become afraid, answered, `For the present be going, and having got time, I will call for thee;'
And as he reasoned of righteousness, and self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, Go thy way for this time; and when I have a convenient season, I will call thee unto me.
And as he reasoned of righteousness, and self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, Go thy way for this time; and when I have a convenient season, I will call thee unto me.
And while he was talking about righteousness and self-control and the judging which was to come, Felix had great fear and said, Go away for the present, and when the right time comes I will send for you.
As he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, "Go your way for this time, and when it is convenient for me, I will summon you."
While Paul was discussing righteousness, self-control, and the coming judgment, Felix became frightened and said,“Go away for now, and when I have an opportunity, I will send for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 bortsett fra denne ene uttalelsen da jeg ropte midt iblant dem: 'Det er på grunn av oppstandelsen av de døde at jeg står som anklaget for dere i dag!'"
22 Men Felix, som hadde en mer nøyaktig kunnskap om veien, utsatte saken og sa: «Når kommandant Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.»
23 Han befalte centurionen å holde Paulus i varetekt og gi ham noen lettelser, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller besøke ham.
24 Etter noen dager kom Felix med Drusilla, sin hustru som var jøde, og han sendte bud på Paulus og hørte ham angående troen på Kristus Jesus.
26 Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt til ham av Paulus, for at han kunne løslate ham. Derfor sendte han ofte bud på ham og snakket med ham.
27 Men da to år var gått, ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi han ville gjøre jødene en tjeneste, lot Felix Paulus være fengslet.
2 Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage ham og sa: «Vi nyter stor fred takket være deg, og det er kommet gode ordninger til dette folket ved deg,
3 og vi tar imot det på alle måter og alle steder, høyt ærede Felix, med stor takk.
4 Men for å ikke oppta for mye av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss.
8 Mens Paulus forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt."
9 Men Festus, som ønsket å vinne jødenes gunst, svarte Paulus og sa: "Er du villig til å dra opp til Jerusalem og bli dømt der av meg i disse sakene?"
10 Men Paulus sa: "Jeg står foran keiserens dommersete, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet svært godt.
11 For hvis jeg har gjort noe galt og har gjort meg fortjent til døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingenting av det de anklager meg for er sant, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren!"
12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Du har appellerte til keiseren. Til keiseren skal du dra."
13 Noen dager senere kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea og hilste på Festus.
14 Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram Paulus’ sak for kongen, og sa: "Det er en mann som er blitt etterlatt som fange av Felix;
15 om hvem, da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste blant jødene meg, og ba om en dom over ham.
16 Til dem svarte jeg at det ikke er romernes skikk å gi noen mann over til undergang før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot det han anklages for.
17 Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra tilbake dit.
5 "La derfor de som er mektige blant dere dra ned med meg, og hvis det er noe galt ved mannen, la dem anklage ham."
6 Da han hadde vært blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle bli fremført.
24 Han ba dem skaffe dyr til å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.
25 Han skrev et brev med følgende ord:
26 "Claudius Lysias til den mest utmerkede guvernør Felix: Hilsen.
10 Da guvernøren gav tegn til at Paulus skulle tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, forsvarer jeg meg gladelig,
20 Siden jeg var usikker på hvordan jeg skulle spørre om disse tingene, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der i denne saken.
21 Men da Paulus hadde appellerte om å bli holdt før keiserens avgjørelse, befalte jeg at han skulle bli holdt til jeg kunne sende ham til keiseren."
22 Agrippa sa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv." "I morgen," sa han, "skal du få høre ham."
23 Så neste dag, da Agrippa og Bernike hadde kommet med stor prakt, gikk de inn i høringshallen med kommandantene og byens ledende menn, og ved Festus’ befaling ble Paulus ført inn.
24 Festus sa: "Kong Agrippa, og alle som er til stede hos oss, ser dere denne mannen, om hvem all mengden av jødene har bedt meg, både i Jerusalem og her, med rop om at han ikke burde leve lenger.
25 Men når jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff, og siden han selv har appellerte til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.
26 Om ham har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelse kan ha noe å skrive.
30 Kongen reiste seg med guvernøren, Bernice, og de som satt sammen med dem.
31 Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som fortjener døden eller lenker."
32 Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri om han ikke hadde anket til Cæsar."
8 Ved å undersøke det selv, kan du få visshet om alt vi anklager ham for."
24 Mens han forsvarte seg slik, sa Festus med høy røst: "Paulus, du er gal! Den store lærdommen driver deg til vanvidd!"
25 Men han svarte: "Jeg er ikke gal, høyt ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord.
35 "Jeg vil høre deg fullt ut når også dine anklagere kommer." Han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.
1 Agrippa sa til Paulus, "Du kan tale for deg selv." Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
19 Hærføreren tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte privat: "Hva er det du har å si meg?"
30 Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
1 Festus kom til provinsen og dro etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.
29 Fangevokteren ba om lys og sprang inn, og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
16 Derfor bestreber jeg meg alltid på å ha en ren samvittighet overfor Gud og mennesker.
28 Agrippa sa til Paulus: "Med litt mer overtalelse, forsøker du å gjøre meg til en kristen?"
11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
3 særlig fordi du er ekspert på alle skikkene og spørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg innstendig om å høre meg med tålmodighet.
30 Men dagen etter, da han ønsket å vite sannheten om hvorfor han ble anklaget av jødene, frigjorde han ham fra lenkene, og befalte yppersteprestene og hele rådet å samles, og førte Paulus ned og stilte ham framfor dem.