Ananias og Tertullus anklager Paulus for opprør og sekt

1

Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen av de eldste og en taler ved navn Tertullus. De la fram anklager mot Paulus for stattholderen.

2

Da han ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage og sa: Ved deg nyter vi stor fred, og forbedringer blir gjort for dette folket ved din omsorg,

3

dette erkjenner vi på alle måter og overalt, høyt ærede Feliks, med all takknemlighet.

4

Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.

5

For vi har funnet at denne mannen er en pest og at han setter i gang opptøyer blant alle jødene over hele verden; han er også anføreren for nasareer-sekten.

6

Han prøvde til og med å vanhellige tempelet. Vi pågrep ham og ville dømme ham etter vår lov.

7

Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,

8

og han befalte anklagerne hans å møte opp hos deg. Du vil selv, når du holder forhør, kunne få fullt kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.

9

Jødene sluttet seg også til anklagen og forsikret at det var slik.

Paulus' forsvar: nylig ankomst, ingen oppvigleri, manglende bevis

10

Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.

11

Du kan selv finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.

12

De fant meg verken i tempelet i ordskifte med noen eller mens jeg skapte opptøyer i folkemengden, verken i synagogene eller rundt om i byen.

13

Heller ikke kan de bevise det de nå anklager meg for.

Bekjennelse av Veien, Skriftene, oppstandelseshåp og god samvittighet

14

Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som er i samsvar med Loven og det som står skrevet hos profetene.

15

Jeg har det håpet til Gud — som også de selv venter — at det skal komme en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige.

16

Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha en uklanderlig samvittighet for Gud og for mennesker.

Gaver til Jerusalem, tempelrenselse, fraværende anklagere og oppstandelsesstrid

17

Etter mange år kom jeg for å bringe almisser til mitt folk og offergaver.

18

I forbindelse med dette fant de meg renset i tempelet, uten folkemengde og uten oppstyr.

19

Men noen jøder fra Asia — de burde ha vært her hos deg og anklaget, hvis de hadde noe mot meg.

20

Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,

21

annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.

Felix utsetter saken og gir Paulus relativ frihet

22

Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.

23

Han ga samtidig hundremannen ordre om å holde Paulus i forvaring, men at han skulle ha en viss frihet, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.

Felix og Drusilla hører Paulus; frykt og håp om bestikkelse

24

Etter noen dager kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og lyttet til ham om troen på Kristus.

25

Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.

26

Samtidig håpet han også at han skulle få penger av Paulus; derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.

Felix etterlater Paulus i lenker ved maktskifte

27

Da to år var gått, fikk Feliks Porcius Festus som etterfølger. Og fordi Feliks ville gjøre jødene en tjeneste, lot han Paulus bli sittende i lenker.