Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med de eldste og en sakfører ved navn Tertullus. De anklaget Paulus overfor stattholderen.

Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Siden vi ved deg nyter stor fred, og siden det ved din omsorg er blitt gjort mange prisverdige ting for dette folket,

tar vi, høyst edle Felix, imot dette overalt og alltid med all takk.

Men for ikke å være mer langtekkelig, ber jeg deg i din velvilje høre noen få ord fra oss.

For vi har funnet at denne mannen er en pest, som skaper opprør blant alle jøder i hele verden, og er en leder for sekten av nasareere.

Han har også forsøkt å vanhellige tempelet. Vi grep ham og ville dømme ham etter vår lov.

Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,

og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å avhøre ham selv kan du få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.

Jødene sluttet seg også til og sa at det forholdt seg slik.

Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.

Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom opp til Jerusalem for å tilbe.

De fant meg verken i templet i disputt med noen eller med å hisse opp folket, verken i synagogene eller i byen.

Og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.

Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som står skrevet i loven og hos profetene.

Jeg har det håpet til Gud, som også de selv har, at det skal bli en oppstandelse av de døde, både av de rettferdige og de urettferdige.

Derfor legger jeg vinn på alltid å ha en god samvittighet både overfor Gud og mennesker.

Etter mange år kom jeg for å bringe almisse til mitt folk og offergaver.

Da fant noen jøder fra Asia meg i templet, renset, uten folkemengde og uten oppstyr.

De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.

Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,

bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.

Da Felix hørte dette, og han hadde mer nøyaktig kjennskap til Veien, utsatte han saken og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg få full klarhet i saken deres.

Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.

Noen dager senere kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham tale om troen på Kristus.

Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen.

Han håpet også at han skulle få penger av Paulus for å løslate ham. Derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.

Da to år var gått, ble Felix avløst av Porcius Festus. Og fordi Felix ville gjøre jødene til lags, lot han Paulus bli sittende i lenker.