Daniel 10:18
Da rørte en ved meg igjen, lik en manns skikkelse, og han styrket meg.
Da rørte en ved meg igjen, lik en manns skikkelse, og han styrket meg.
Da rørte en som så ut som en mann ved meg igjen, og han styrket meg,
Da rørte han som så ut som et menneske ved meg igjen og styrket meg.
Da rørte han meg igjen, han som så ut som et menneske, og styrket meg.
Igjen rørte han ved meg, han som hadde utseende som en mann, og ga meg styrke.
Så kom han igjen og rørte ved meg, en som lignet en mann, og styrket meg.
Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,
Han, som hadde menneskelignende skikkelse, berørte meg igjen og styrket meg og sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede mann! Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk.' Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: 'Herre, tal, for du har styrket meg.'
Da rørte han igjen ved meg, en som så ut som et menneske, og styrket meg.
Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
Så kom en annen, som hadde menneskelig skikkelse, og han rørte ved meg og styrket meg.
Da kom det igjen en som så ut som en mann, og rørte ved meg, og styrket meg,
Da rørte den som så ut som et menneske meg igjen og styrket meg.
Again, the one who looked like a man touched me and gave me strength.
Igjen rørte han som så ut som et menneske ved meg og styrket meg.
Og han blev ved og rørte ved mig, han, som (havde) et Menneskes Skikkelse, og styrkede mig og sagde: Frygt ikke, du (meget) elskelige Mand! Fred (være) med dig! vær frimodig, ja, vær frimodig; og der han talede med mig, blev jeg styrket og sagde: Min Herre! tal, thi du haver styrket mig.
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Da kom en som så ut som et menneske igjen og rørte ved meg, og styrket meg.
Then there came again and touched me one in the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there came again and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Han rørte ved meg igjen som en menneskesønn og styrket meg.
Igjen rørte en, som så ut som en mann, meg og styrket meg.
Så igjen rørte en som hadde menneskeskikkelse ved meg og ga meg styrke. Han sa til meg: Du høyt elskede mann, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk og la hjertet være oppløftet. Og ved hans ord ble jeg sterk og sa: La min herre fortsette å tale, for du har gitt meg styrke.
Then there touched{H5060} me again{H3254} one like the appearance{H4758} of a man,{H120} and he strengthened{H2388} me.
Then there came again{H3254}{(H8686)} and touched{H5060}{(H8799)} me one like the appearance{H4758} of a man{H120}, and he strengthened{H2388}{(H8762)} me,
Vpon this there touched me agayne, one moch like a man, & conforted me,
Then there came againe, and touched me one like the appearance of a man, and he strengthened me,
Then there came againe and touched me one lyke the appearaunce of a man, and he strengthened me:
Then there came again and touched me [one] like the appearance of a man, and he strengthened me,
`And he addeth, and striketh against me, as the appearance of a man, and strengtheneth me,
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then again one having the form of a man put his hand on me and gave me strength. And he said to me, O man greatly loved, have no fear: peace be with you, be strong and let your heart be lifted up. And at his words I became strong, and said, Let my lord say on, for you have given me strength.
Then there touched me again one like the appearance of a man, and he strengthened me.
Then the one who appeared to be a human being touched me again and strengthened me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Han sa: "Du høyt elskede mann, vær ikke redd: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk." Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
20 Så sa han, "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vil jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg drar, se, vil Grekenlands fyrste komme.
21 Men jeg vil fortelle deg det som er skrevet i sannhetens skrift; og det er ingen som holder med meg mot disse, bortsett fra Mikal, din fyrste."
5 løftet jeg øynene opp, og så, se, en mann kledd i lin, og hans hofter var belte med rent gull fra Ufas.
6 Hans kropp var som beryll, ansiktet som lynets glans, og øynene som flammende fakler, armene og beina som polert bronse, og lyden av hans ord som lyden av en mengde.
7 Jeg, Daniel, alene så synet; for mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving falt over dem, og de flyktet for å skjule seg.
8 Så jeg var alene igjen og så dette store syn, og det var ingen styrke igjen i meg; min kraft forsvant, og jeg beholdt ingen styrke.
9 Likevel hørte jeg stemmen av hans ord; og da jeg hørte den, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 Se, en hånd rørte ved meg, løftet meg opp på knærne og hendene mine.
11 Han sa til meg, Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp; for jeg er nå sendt til deg. Da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
12 Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
13 Men fyrsten av kongeriket Persia sto imot meg i tjueen dager; men se, Mikal, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg, og jeg var der hos kongene av Persia.
14 Nå er jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager; for synet er til mange dager frem:
15 og da han talte til meg etter disse ordene, la jeg ansiktet mot jorden og var stum.
16 Se, en som lignet menneskesønner berørte leppene mine: da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som sto foran meg, min herre, på grunn av synet er mine sorger vendt over meg, og jeg beholder ingen styrke.
17 For hvordan kan denne min herres tjener tale med denne min herre? for min del var det ingen styrke igjen i meg, heller ingen pust ble igjen i meg.
15 Det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett visjonen, at jeg søkte å forstå den; og se, foran meg sto en som så ut som en mann.
16 Jeg hørte en manns røst midt mellom elvenes bredder av Ulai, som ropte: Gabriel, la denne mannen forstå visjonen.
17 Da kom han bort til der jeg sto; og når han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt, men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for visjonen gjelder endens tid.
18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg oppreist.
1 Engelen som talte med meg kom igjen og vekket meg, som en mann som blir vekket fra søvnen.
21 ja, mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, og nådd meg raskt ved tiden for aftenofferet.
22 Han lærte meg og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.
23 I begynnelsen av dine bønner gikk et bud fram, og jeg er kommet for å forkynne det; for du er høyt elsket: derfor gi akt på saken og forstå synet.
43 En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
1 Han sa til meg: Menneskesønn, stå opp på dine føtter, så vil jeg tale med deg.
2 Ånden kom inn i meg mens han talte til meg og reiste meg opp på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
15 Meg, Daniel, ble min ånd dypt bekymret i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg, og gjorde kjent for meg tolkningen av tingene.
14 Så løftet Ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk i bitterhet, i min ånds heftighet, og Herrens hånd var sterk over meg.
13 Jeg så i nattens visjoner, og se, med himmelens skyer kom en som liknet en menneskesønn, og han kom til den gamle av dager, og han ble ført fram for ham.
6 Jeg hørte noen tale til meg ut fra huset; og en mann sto ved min side.
22 Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.
28 og har utvidet nåde til meg foran kongen, og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket etter Herrens min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
9 For de prøvde alle å skremme oss og sa: Deres hender vil bli for svake for arbeidet, slik at det ikke blir gjort. Men nå, [Gud], styrk du mine hender.
8 Herrens ord kom til meg, og sa:
3 Han førte meg dit, og se, det var en mann som lignet på bronse, med en linje av lin i hånden og en målerør, og han stod ved porten.
1 "Når det gjelder meg, i det første året av Dareios, mederen, sto jeg fram for å støtte og styrke ham.
15 Da gled en ånd forbi mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg.
16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens utseende; en skikkelse var foran mine øyne. Stillhet, så hørte jeg en stemme si,
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
6 Kongens ansikt bleknet, og hans tanker forstyrret ham; hoftene hans ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.
27 Jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter reiste jeg meg og gikk tilbake til kongens verk, men jeg var forundret over visjonen, og ingen forstod den.
9 Når jeg så, se, en hånd var rakt ut mot meg, og se, i den var en bokrull;
24 Da gikk Ånden inn i meg og reiste meg opp på føttene; og han talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inn i ditt hus.
1 Yahwehs ord kom igjen til meg og sa,