Daniel 10:17
For hvordan kan denne min herres tjener tale med denne min herre? for min del var det ingen styrke igjen i meg, heller ingen pust ble igjen i meg.
For hvordan kan denne min herres tjener tale med denne min herre? for min del var det ingen styrke igjen i meg, heller ingen pust ble igjen i meg.
Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For jeg hadde straks ingen styrke igjen, og det er ikke pust igjen i meg.
Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For nå har jeg ingen kraft igjen, og det er ikke pust igjen i meg.
Hvordan kan din tjener tale med min herre? For nå er det ingen styrke i meg, og pusten er borte fra meg.
Hvordan kan din tjener tale med slike ord som disse? For nå er ingen styrke blitt igjen i meg, og jeg er utmattet.
Hvordan kan min herres tjener snakke med denne min herre? For nå er det ingen styrke igjen i meg, heller ikke er det ånd tilbake i meg."
For hvordan kan jeg som tjeneren din tale med deg? For jeg har ikke mer styrke igjen, og jeg klarer knapt å puste.
Hvordan kan denne tjener tale med min Herre? For ingen styrke er blitt værende i meg, og ånden er borte fra meg.
Hvordan kan min herres tjener tale med min herre? For ingen styrke er igjen i meg, og pusten har forlatt meg.
Hvordan kan da denne min herres tjener tale med denne min herre? For hos meg er det ingen styrke igjen, og ikke engang pust er det igjen i meg.»
For hvordan kan tjeneren til denne min herre tale med ham, når jeg straks var helt kraftløs og ikke hadde en dråpe pust igjen?
Hvordan kan da denne min herres tjener tale med denne min herre? For hos meg er det ingen styrke igjen, og ikke engang pust er det igjen i meg.»
Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For fra nå av er ingen styrke igjen i meg, og ånden er borte fra meg.'
How can I, your servant, speak with you, my lord? My strength is gone, and I can hardly breathe.
Hvordan kan min herres tjener tale med min herre nå? For ingen styrke er tilbake i meg, og ingen ånd er igjen i meg.'
Og hvorledes kan denne min Herres Tjener tale med denne min Herre? thi (hvad) mig (angaaer), fra nu af bestaaer ingen Kraft i mig, og (min) Aande er ikke bleven tilovers i mig.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither is there breath left in me.
Hvordan kan denne herrens tjener tale med denne herre? For meg er det ingen styrke igjen, heller ikke noen pust i meg.
For how can the servant of this my lord speak with this my lord? For as for me, immediately there remained no strength in me, nor is there breath left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither is there breath left in me.
Hvordan kan en tjener av min herre tale med en som min herre? Jeg har ingen styrke igjen, ja, ånde er ikke blitt i meg.
Hvordan kan jeg, din herres tjener, tale med min herre? For så snart denne styrken forlot meg, var det ingen pust tilbake i meg.»
Hvordan kan denne din tjener snakke med min herre? For min styrke forlot meg straks, og det var ikke pust i kroppen.
For how{H1963} can{H3201} the servant{H5650} of this my lord{H113} talk{H1696} with this my lord?{H113} for as for me, straightway{H6258} there remained{H5975} no strength{H3581} in me, neither was there breath{H5397} left{H7604} in me.
For how{H1963} can{H3201}{(H8799)} the servant{H5650} of this my lord{H113} talk{H1696}{(H8763)} with this my lord{H113}? for as for me, straightway{H6258} there remained{H5975}{(H8799)} no strength{H3581} in me, neither is there breath{H5397} left{H7604}{(H8738)} in me.
How maye my lordes seruaunt then talke with my lorde? seinge there is no strength in me, so that I can not take my breth?
For howe can the seruant of this my Lorde talke with my Lord being such one? for as for me, straight way there remained no strength in me, neither is there breath left in me.
For howe can the seruaunt of this my Lorde, talke with my Lorde being such a one? And as for me, straight way there remayned no strength in me, neither is there breath left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither is there breath left in me.
And how is the servant of this my lord able to speak with this my lord? as for me, henceforth there remaineth in me no power, yea, breath hath not been left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither was there breath left in me.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, straightway there remained no strength in me, neither was there breath left in me.
For how may this servant of my lord have talk with my lord? for, as for me, straight away my strength went from me and there was no breath in my body.
For how can the servant of this my lord talk with this my lord? for as for me, immediately there remained no strength in me, neither was there breath left in me.
How, sir, am I able to speak with you? My strength is gone, and I am breathless.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Nå er jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager; for synet er til mange dager frem:
15 og da han talte til meg etter disse ordene, la jeg ansiktet mot jorden og var stum.
16 Se, en som lignet menneskesønner berørte leppene mine: da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som sto foran meg, min herre, på grunn av synet er mine sorger vendt over meg, og jeg beholder ingen styrke.
18 Da rørte en ved meg igjen, lik en manns skikkelse, og han styrket meg.
19 Han sa: "Du høyt elskede mann, vær ikke redd: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk." Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
20 Så sa han, "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vil jeg vende tilbake for å kjempe mot Persias fyrste. Når jeg drar, se, vil Grekenlands fyrste komme.
7 Jeg, Daniel, alene så synet; for mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving falt over dem, og de flyktet for å skjule seg.
8 Så jeg var alene igjen og så dette store syn, og det var ingen styrke igjen i meg; min kraft forsvant, og jeg beholdt ingen styrke.
9 Likevel hørte jeg stemmen av hans ord; og da jeg hørte den, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 Se, en hånd rørte ved meg, løftet meg opp på knærne og hendene mine.
11 Han sa til meg, Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp; for jeg er nå sendt til deg. Da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.
12 Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
22 Nå hadde Herrens hånd vært over meg på kvelden før den som hadde flyktet kom, og Han hadde åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; og min munn var åpnet, jeg var ikke lenger stum.
23 Herrens ord kom til meg, og sa:
17 Da kom han bort til der jeg sto; og når han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt, men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for visjonen gjelder endens tid.
18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg oppreist.
15 Da gled en ånd forbi mitt ansikt; hårene på min kropp reiste seg.
16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens utseende; en skikkelse var foran mine øyne. Stillhet, så hørte jeg en stemme si,
10 Hjertet mitt banker voldsomt; min styrke svikter meg, og lyset i mine øyne har forlatt meg.
6 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg vet ikke hvordan jeg skal tale; for jeg er et barn.
15 Meg, Daniel, ble min ånd dypt bekymret i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
1 Min ånd er oppbrukt, mine dager er forbi, og graven er klar for meg.
19 Hvem er han som vil stri med meg? For da ville jeg tie stille og gi opp ånden.
3 (Så lenge mitt liv ennå er i meg, og Guds ånd er i mine nesebor);
15 Og nå, siden jeg har kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje vil kongen oppfylle sin tjeners anmodning.
13 Han svarte meg: "Vet du ikke hva dette er?" Jeg sa: "Nei, herre."
27 Jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter reiste jeg meg og gikk tilbake til kongens verk, men jeg var forundret over visjonen, og ingen forstod den.
4 Jeg svarte og sa til engelen som talte med meg: "Hva er dette, herre?"
5 Da svarte engelen som talte med meg: "Vet du ikke hva dette er?" Jeg sa: "Nei, herre."
9 Han sa til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg lider vondt, men livet er ennå i meg.
18 Hva kan David enda si til deg om den ære du gir din tjener? For du kjenner din tjener.
1 Han sa til meg: Menneskesønn, stå opp på dine føtter, så vil jeg tale med deg.
2 Ånden kom inn i meg mens han talte til meg og reiste meg opp på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
13 Å, spar meg, så jeg kan få tilbake min styrke, før jeg går bort og ikke er mer."
22 Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.
15 Min kraft er tørket opp som et leirskår. Min tunge kleber seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
16 Jeg roper på min tjener, men han svarer meg ikke; jeg bønnfaller ham med min munn.
8 Jeg hørte, men forstod det ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal utfallet av disse tingene bli?
6 Kongens ansikt bleknet, og hans tanker forstyrret ham; hoftene hans ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.
4 Guds ånd har skapt meg, Den Allmektiges pust gir meg liv.
10 Fjern din svøpe fra meg. Jeg er overveldet av slaget fra din hånd.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, mine år i sukk. Min kraft svikter på grunn av min skyld, mine ben tæres bort.
14 Så løftet Ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk i bitterhet, i min ånds heftighet, og Herrens hånd var sterk over meg.
35 Da ville jeg tale uten frykt for ham, for jeg er ikke slik i meg selv.
18 Han vil ikke la meg trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.
19 Hvis det er et spørsmål om styrke, se, han er mektig! Hvis om rettferdighet, hvem vil tilkalle meg?
10 Ingen er så modig at han våger å vekke ham. Hvem kan da stå imot meg?
5 Da sa jeg: "Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot!"
11 Jeg sa: Jeg skal ikke lenger se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesker blant jordens innbyggere.
16 Jeg har ikke hastet fra å være en hyrde etter deg; jeg har heller ikke ønsket den sørgelige dagen; du vet: det som kom fra mine lepper, var for ditt åsyn.