5 Mosebok 5:26
For hvem blant alt kjød har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem blant alt kjød har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?
For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?
For hvem av mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og likevel levd?
For hvem av alt kjød kan høre den levende Guds røst tale ut av ilden, som vi har gjort, og likevel leve?
For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, som vi har, og blitt i live?
For hvem er det av alt kjøtt som har hørt den levende Guds stemme tale fra midten av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem blant alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og overlevd?
For hva menneske av kjøtt og blod har noen gang hørt den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi har, og likevel levd?
For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale fra ilden slik vi gjorde og overlevd?
For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
For hvem blant alt kjøtt har hørt den levende Guds røst tale fra ilden, slik vi har, og overlevd?
For who among all flesh has ever heard the voice of the living God speaking out of the fire, as we have, and lived?
For hvem av alt kjød har noensinne hørt røsten av den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi, og overlevd?
Thi hvo er af alt Kjød, der, som vi, kan høre den levende Guds Røst, som taler midt af Ilden, og (dog) blive ved Live?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For hvem av alt kjød har hørt den levende Gud tale ut fra ilden, som vi har gjort, og levd?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For hvem blant alle mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi, og blitt i live?
For hvem av alt kjød har hørt den levende Guds røst talende midt ut av ilden, som vi, og levde?
For hva menneske er der i hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har, og har levd?
For who is there of all flesh,{H1320} that hath heard{H8085} the voice{H6963} of the living{H2416} God{H430} speaking{H1696} out of the midst{H8432} of the fire,{H784} as we have, and lived?{H2421}
For who is there of all flesh{H1320}, that hath heard{H8085}{(H8804)} the voice{H6963} of the living{H2416} God{H430} speaking{H1696}{(H8764)} out of the midst{H8432} of the fire{H784}, as we have, and lived{H2421}{(H8799)}?
For what is any flesh that he shulde heare the voyce of the lyuynge God speakynge out of the fyre as we haue done and shulde yet lyue:
For what is all fleshe, that it shulde be able to heare ye voyce of the lyuynge God speakynge out of ye fyre, as we haue done, and yet lyue?
For what flesh was there euer, that heard the voyce of the liuing God speaking out of the middes of the fire as we haue, and liued?
For what fleshe hath it ben that euer hearde the voyce of the lyuyng God speakyng out of the middes of the fire (as we haue done) and yet dyd lyue?
For who [is there of] all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we [have], and lived?
For who of all flesh `is' he who hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire like us -- and doth live?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For what man is there in all the earth, who, hearing the voice of the living God as we have, out of the heart of the fire, has been kept from death?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
Who is there from the entire human race who has heard the voice of the living God speaking from the middle of the fire as we have, and has lived?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, midt ut av ilden, skyen og den tykke mørket, med høy røst: og han la ikke til noe mer. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23 Det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet brant med ild, at dere nærmet dere meg, alle deres stammeoverhoder og eldste;
24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden: vi har sett i dag at Gud taler med mennesker, og de lever.
25 Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss: dersom vi hører Herrens, vår Guds røst, mer, så dør vi.
32 Spør nå om de første dager, som var før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, fra den ene enden av himmelen til den andre, om noe så stort har skjedd, eller om noe lignende er blitt hørt.
33 Har noe folk noensinne hørt Guds røst tale midt ut av ilden, som du har hørt, og overlevd?
34 Eller har Gud noensinne forsøkt å ta seg et folk fra midt i et annet folk gjennom prøvelser, tegn og under, gjennom krig og med mektig hånd og utstrakt arm og med store skremsler, slik Herren din Gud gjorde for deg i Egypt for dine øyne?
27 Gå nærmere og hør alt som Herren vår Gud vil si: og tal du til oss alt som Herren vår Gud vil tale til deg; vi vil høre det og gjøre det.
28 Herren hørte ordene dere sa til meg; og Herren sa til meg: Jeg har hørt ordene til dette folket, som de har talt til deg: de har talt godt i alt det de har sagt.
2 Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
3 Herren gjorde ikke denne pakten med våre fedre, men med oss, vi som alle lever her i dag.
4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.
5 (Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å kunngjøre dere Herrens ord: for dere var redde på grunn av ilden og gikk ikke opp på fjellet), og sa:
11 Dere gikk nær og sto ved fjellet og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og tykt mørke.
12 Herren talte til dere midt ut av ilden: dere hørte ordenes stemme, men dere så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
18 Hele folket merket torden, lyn, lyden av trompet og fjellet som røyk. Da de så dette, skalv de av frykt og sto langt borte.
19 De sa til Moses: "Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da må vi dø."
16 I samsvar med alt du ønsket av Herren din Gud i Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke igjen høre Herrens, min Guds røst, eller se denne store ild mer, for da dør jeg.
17 Herren sa til meg: Det er godt sagt det de har talt.
12 Israels barn sa til Moses: Se, vi går til grunne, vi omkommer, vi blir alle ødelagt.
13 Alle som kommer nær, som nærmer seg Herrens telt, dør; skal vi alle omkomme?
15 Pass derfor nøye på hvem dere er; for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb ut av ilden.
19 lyden av trompet og stemmen av ord; de som hørte det ba om at det ikke skulle bli talt ett ord mer til dem,
29 For vår Gud er en fortærende ild.
2 De sa: Har Herren virkelig bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt til oss? Herren hørte det.
19 Vi dro fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
6 Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har blitt lenge nok på dette fjellet.
22 Herren sa til Moses: "Dette skal du si til Israels barn: 'Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og med våre fedre, som mottok livets ord å gi oss.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham:
17 Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
14 Syndere i Sion er redde; skjelvingen har grepet de gudløse: Hvem blant oss kan bo med den fortærende ilden? hvem blant oss kan bo med evig brennende ild?
28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere.
18 Denne stemmen hørte vi komme fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjellet.
22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst,
8 Hele folket svarte i kor og sa: "Alt det Herren har talt vil vi gjøre." Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.
24 Herren befalte oss å holde alle disse forskriftene, å frykte Herren vår Gud for alltid til vårt eget beste, slik at han kan bevare oss i live, som vi er i dag.
3 Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle forskriftene; og hele folket svarte med én stemme og sa: "Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjøre."
11 Så snart vi hørte det, smeltet vårt hjerte bort, og det ble ikke mer mot i noen mann på grunn av dere; for Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
7 For hvilket stort folk har en gud så nær seg som Herren vår Gud er når vi påkaller ham?
16 (For dere vet hvordan vi bodde i Egypt og hvordan vi dro gjennom landene dere har passert;
14 De vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herren, er blant dette folket; at du, Herren, vises ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en sky-søyle om dagen og en ild-søyle om natten.
1 Gud talte alle disse ordene og sa:
19 Da lyden av hornet vokste sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en stemme.
17 for Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre opp fra Egyptens land, fra trellehuset, og som gjorde disse store tegn foran våre øyne, og voktet oss hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte.
25 Se til at dere ikke avslår han som taler. For hvis de som avslo ham som advarte på jorden, ikke unnslapp, hvor mye mindre skal vi unnslippe hvis vi vender oss bort fra ham som advarer fra himmelen,
7 Herrens røst slår med lynets glimt.
13 Heller ikke er det på den andre siden av havet, så du skulle si: Hvem skal dra over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
16 Det skjedde på den tredje dagen, om morgenen, at det var torden og lyn og en tykk sky på fjellet, og lyden av et svært høyt horn; og hele folket i leiren skalv.