Esekiel 28:9
Vil du da si foran den som slår deg i hjel: Jeg er en gud? Men du er et menneske, ikke en gud, i hendene til den som sårer deg.
Vil du da si foran den som slår deg i hjel: Jeg er en gud? Men du er et menneske, ikke en gud, i hendene til den som sårer deg.
Vil du fortsatt si til ham som dreper deg: Jeg er en gud? Men du skal være et menneske og ikke Gud i hånden på ham som dreper deg.
Vil du da si: «Jeg er en gud» for øynene på din drapsmann? Du er et menneske og ikke en gud, i hånden på dem som gjennomborer deg.
Vil du da si: «Jeg er en gud» for den som dreper deg? Du er et menneske og ikke Gud i hånden på dem som gjennomborer deg.
Vil du da si: 'Jeg er en gud', når dine mordere står klare? Du er et menneske, ikke en gud, og du er i hendene på dem som vil drepe deg.
Vil du fremdeles si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, og ikke Gud, i hånden på den som dreper deg.
Vil du virkelig si til ham som dreper deg: "Jeg er Gud"? Men du skal være et menneske, ikke Gud, hos ham som slår deg.
Vil du da fortsatt si foran dem som dreper deg: 'Jeg er Gud'? Nei, du vil være et menneske og ikke Gud i hendene på dem som dreper deg.
Vil du da si: 'Jeg er en gud,' foran dem som dreper deg? Du er et menneske og ikke en gud i dine overgriperes hender.
Vil du fortsatt si til den som dreper deg: 'Jeg er en Gud?' Men du er et menneske, og ikke en Gud, i han som dreper deg sin hånd.
Skal du fortsatt kunne si til ham som slår deg: 'Jeg er Gud'? Nei, du vil være et menneske og ikke en Gud i den som tar ditt liv.
Vil du fortsatt si til den som dreper deg: 'Jeg er en Gud?' Men du er et menneske, og ikke en Gud, i han som dreper deg sin hånd.
Vil du da si: Jeg er en gud, overfor din morder? Du er et menneske og ikke en gud i den som dreper degs hånd.
Will you still say, “I am a god,” in the presence of those who kill you? Yet you are a man and not a god in the hands of those who wound you.
Vil du fortsatt si: «Jeg er en gud» overfor din drapsmann? Du er et menneske, ikke en gud, i drapsmennenes hånd.
Mon du (da) vel skulde sige for den, som ihjelslaaer dig: Jeg er Gud? da du (dog) er et Menneske og ikke Gud i hans Haand, som ihjelslaaer dig.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou shalt be a man, and no God, in the hand of him that slayeth thee.
Vil du fortsatt si foran ham som dreper deg: 'Jeg er Gud'? Men du skal være et menneske, og ikke Gud, i hendene på han som dreper deg.
Will you still say before him who slays you, I am God? but you shall be a man, and no God, in the hand of him who slays you.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou shalt be a man, and no God, in the hand of him that slayeth thee.
Vil du si: Jeg er gud foran den som dreper deg? Du er et menneske og ikke Gud i hånden til den som gjennomborer deg.
Vil du fortsatt si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, ikke Gud, i den hånden som sårer deg.
Vil du si, overfor de som tar ditt liv, at du er en gud? men du er et menneske, ikke en gud, i hendene på de som sårer deg.
Will you yet{H559} say{H559} before{H6440} him that slays{H2026} you, I am God?{H430} but you are man,{H120} and not God,{H410} in the hand{H3027} of him that woundeth{H2490} you.
Wilt thou yet{H559}{(H8800)} say{H559}{(H8799)} before{H6440} him that slayeth{H2026}{(H8802)} thee, I am God{H430}? but thou shalt be a man{H120}, and no God{H410}, in the hand{H3027} of him that slayeth{H2490}{(H8764)} thee.
as they that be slayne. Let se, yff thou wilt saye then (before the that slaye ye) I am God: where as thou art but a man, and not God, in the hondes of them that slaye the.
Wilt thou say then before him, that slayeth thee, I am a god? but thou shalt be a man, and no God, in the hands of him that slayeth thee.
Wilt thou say then before them that slay thee, I am a God? where as thou art but a man, and not God, in the handes of them that slay thee.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I [am] God? but thou [shalt be] a man, and no God, in the hand of him that slayeth thee.
Dost thou really say, `I `am' God,' Before him who is slaying thee? And thou `art' man, and not God, In the hand of him who is piercing thee.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou art man, and not God, in the hand of him that woundeth thee.
Wilt thou yet say before him that slayeth thee, I am God? but thou art man, and not God, in the hand of him that woundeth thee.
Will you say, in the face of those who are taking your life, I am God? but you are man and not God in the hands of those who are wounding you.
Will you yet say before him who kills you, I am God? but you are man, and not God, in the hand of him who wounds you.
Will you still say,“I am a god,” before the one who kills you– though you are a man and not a god– when you are in the power of those who wound you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Du skal dø en uomskårens død ved fremmedes hånd, for jeg har talt det, sier Herren Gud.
11 Herrens ord kom til meg, og sa:
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har satt ditt hjerte som Guds hjerte,
7 se, jeg vil føre fremmede mot deg, de mest fryktede blant nasjonene; de skal dra sverdene mot skjønnheten av din visdom og vanære din prakt.
8 De skal dra deg ned i graven, og du skal dø de drepte dødsfall, i havets dyp.
28 Men du skal bli knust i midten av de uomskårne, og skal ligge med de som er drept med sverdet.
18 Hvem ligner du slik i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel skal du føres ned med Edens trær til jordens dypeste deler: du skal ligge midt blant de uomskårne, med dem som er drept med sverdet. Dette er farao og hele hans mangfold, sier Herren Gud.
21 Jeg vil gjøre deg til en skrekk, og du skal aldri mer bli funnet; selv om du blir søkt etter, skal du aldri mer finnes, sier Herren Gud.
8 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil sende et sverd over deg og vil kutte bort fra deg både menneske og dyr.
7 Derfor sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt midt i byen, de er kjøttet, og denne byen er gryten, men dere skal føres ut av den.
8 Dere har fryktet sverdet, og sverdet vil jeg føre over dere, sier Herren Gud.
9 Jeg skal føre dere ut av byen og gi dere i fremmedes hender, og jeg vil fullbyrde dommer blant dere.
10 Dere skal falle for sverdet; jeg vil dømme dere ved Israels grense, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
7 Likevel skal dere dø som mennesker, og falle som en av fyrstene."
1 Herrens ord kom igjen til meg, og sa:
2 Du menneskesønn, si til fyrsten av Tyre: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte har blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone, midt i havet. Men du er et menneske, ikke en gud, selv om du har satt ditt hjerte som Guds hjerte.
7 De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal vite at jeg er Herren.
39 Se nå at jeg, ja, jeg er han; det er ingen gud med meg: Jeg dreper og gjør levende; jeg sårer og helbreder; det er ingen som kan utfri fra min hånd.
19 Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg: du er blitt til en skrekk, og du skal aldri mer være til.
20 Herrens ord kom til meg, og sa:
9 Han sa til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg lider vondt, men livet er ennå i meg.
3 Jeg skal slå din bue ut av din venstre hånd, og få pilene dine til å falle ut av din høyre hånd.
4 Du skal falle på Israels fjell, du og alle dine horder, og folkene som er med deg: Jeg skal gi deg til åtselsfugler av alle slag, og til dyrene på marken for å bli fortært.
5 Du skal falle på den åpne marken; for jeg har talt det, sier Herren Yahweh.
32 Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke lenger bli husket: for jeg, Herren, har talt.
19 Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, klærne tildekket med drepte, stikket ned med sverd, de som går ned til gravens steiner, som et mørbanket lik.
7 skal jeg strekke ut min hånd mot deg, og gi deg som bytte til nasjonene; jeg vil utrydde deg fra folkene og få deg til å gå til grunne blant landene; jeg skal ødelegge deg, og dere skal vite at jeg er Herren.
10 Ja, jeg vil gjøre mange folk forundret over deg, og deres konger skal være skrekkslagne for deg når jeg svinger mitt sverd foran dem, og de skal skjelve hvert øyeblikk, hver mann for sitt eget liv, på din falles dag.
11 For så sier Herren Gud: Babylons konge skal komme mot deg med sverdet.
8 Når jeg sier til den ugudelige: 'Du ugudelige mann, du skal visselig dø,' og du ikke taler for å advare den ugudelige fra hans vei, skal den ugudelige dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19 Hvem overgår du i skjønnhet? Gå ned, og bli lagt med de uomskårne.
29 mens de ser falske syner for deg, mens de spår løgner til deg, for å legge deg på nakken av de onde som er dødbringende sårede, hvis dag er kommet i ugjerningens endetid.
13 Så sier Herren Gud: Fordi de sier til dere, Du land er en menneskeetende og har fratatt ditt folk barn;
14 derfor skal du ikke mer ete mennesker, heller ikke frata ditt folk barn mer, sier Herren Gud;
15 heller ikke skal jeg la deg høre nasjonenes skam mer, heller ikke skal du bære folks skyld mer, heller ikke skal du gjøre ditt folk straffemodig mer, sier Herren Gud.
15 Men du skal føres ned til dødsriket, til den dypeste gropen.
8 derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg; og jeg vil utføre dommer blant deg i nasjonenes påsyn.
32 For jeg har satt hans terror i de levendes land, og han skal ligge midt blant de uomskårne, med de som er drept med sverdet, selv Farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.
20 Men du, o menneske, hvem er du som gir svar til Gud? Vil det som er formet si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
40 De skal også bringe opp en flokk mot deg, og de skal steine deg med steiner, og stikke deg med sine sverd.
8 Og jeg vil sette mitt ansikt mot den mannen, og gjøre ham til en skrekk, et tegn og et ordtak, og jeg vil utrydde ham fra mitt folks midte; og dere skal vite at jeg er Herren.
4 Du har blitt skyldig ved det blodet du har utøst, og du har blitt uren ved de avgudene du har laget; og du har ført dine dager nærmere, og nådd dine år: derfor har jeg gjort deg til spott blant folkene, og til hån blant alle landene.
8 Jeg vil fylle fjellene dine med de drepte: i dine høyder, i dine daler og i alle dine vannløp skal de falle, de som er drept med sverdet.
20 Kan et menneske lage seg guder, som likevel ikke er guder?
31 Dere, mine sauer, sauene på min beitemark, er mennesker, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg forberede blod for deg, og blod skal forfølge deg: siden du ikke har hatet blod, skal blod forfølge deg.
10 Fjern din svøpe fra meg. Jeg er overveldet av slaget fra din hånd.
8 Det skjedde mens de slo ned, og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele restene av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han har foraktet, og hvis pakt han har brutt, der, midt i Babylon, skal han dø.
17 Så sier Herren Gud: Er du den som jeg tidligere talte om ved mine tjenere, Israels profeter, som profeterte i de dager for mange år siden at jeg ville føre deg mot dem?