Esekiel 45:8
I landet skal det være en eiendom for ham i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal det være en eiendom for ham i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal han ha sin eiendom i Israel. Og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal tilhøre høvdingen som en eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, og de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; de skal gi resten av landet til Israels hus, etter deres stammer.
I landet skal hans besittelse være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; den øvrige delen av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette skal være hans eiendom i landet i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men gi Israels hus landet etter deres stammer.
Dette skal være hans eiendom i landet. De skal ikke lenger undertrykke mitt folk, men landet skal gis til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eie ligge i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; resten av landet skal gis til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal hans eiendom være i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
Dette landet skal være hans eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke folket, men de skal dele ut landet til Israels hus etter deres stammer.
This land will be his possession in Israel, and my princes will no longer oppress my people. They are to give the land to the house of Israel according to their tribes.
Denne delen av landet skal tilhøre fyrsten i Israel, slik at mine fyrster ikke lenger skal undertrykke mitt folk. Resten av landet skal gis til Israels hus etter stammene deres.
Det skal være ham i Landet til en Eiendom i Israel; og mine Fyrster skulle ikke ydermere berøve mit Folk, men give Israels Huus Landet efter deres Stammer.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; and the rest of the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
I landet skal han ha sin eiendom i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; og resten av landet skal de gi til Israels hus etter deres stammer.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no longer oppress my people; and the rest of the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; and the rest of the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
Av landet skal han eie en eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke undertrykke mitt folk lenger, men gi landet til Israels hus etter deres stammer.
I landet skal det være til ham for en eiendom i Israel: og mine fyrster skal ikke lenger undertrykke mitt folk; men de skal gi landet til Israels hus etter deres stammer.
Og dette skal være hans arv i Israel. Mine herskere skal ikke lenger være nådeløse overfor mitt folk, men de skal gi landet som arv til Israels barn etter deres stammer.
In the land{H776} it shall be to him for a possession{H272} in Israel:{H3478} and my princes{H5387} shall no more oppress{H3238} my people;{H5971} but they shall give{H5414} the land{H776} to the house{H1004} of Israel{H3478} according to their tribes.{H7626}
In the land{H776} shall be his possession{H272} in Israel{H3478}: and my princes{H5387} shall no more oppress{H3238}{(H8686)} my people{H5971}; and the rest of the land{H776} shall they give{H5414}{(H8799)} to the house{H1004} of Israel{H3478} according to their tribes{H7626}.
This shalbe his owne lode in Israel, that my princes be no more chargeable vnto my people. And soch as remayneth yet ouer in the londe, shalbe geuen to the house of Israel acordinge to their trybes.
In this lande shalbe his possession in Israel: and my princes shal no more oppresse my people, and the rest of the land shall they giue to ye house of Israel, according to their tribes.
In this lande shalbe his possession in Israel: and my princes shall no more oppresse my people, and the rest of the lande shall they geue to the house of Israel according to their tribes.
In the land shall be his possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; and [the rest of] the land shall they give to the house of Israel according to their tribes.
of the land there is to him for a possession in Israel, and My princes do not oppress any more My people, and the land they give to the house of Israel according to their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
And this will be his heritage in Israel: and my rulers will no longer be cruel masters to my people; but they will give the land as a heritage to the children of Israel by their tribes.
In the land it shall be to him for a possession in Israel: and my princes shall no more oppress my people; but they shall give the land to the house of Israel according to their tribes.
of the land. This will be his property in Israel. My princes will no longer oppress my people, but the land will be allotted to the house of Israel according to their tribes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Så sier Herren Gud: Hvis fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, er det hans arv, det skal tilhøre sønnene; det er deres eiendom ved arv.
17 Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal det være hans til frigivelsesåret; da skal det vende tilbake til fyrsten; men som for hans arv, skal det være for hans sønner.
18 Fyrsten skal ikke ta av folkets arv for å fordrive dem fra deres eiendom; han skal gi arv til sine sønner fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredd, hver mann fra sin eiendom.
9 Så sier Herrens Gud: La det være nok, Israels fyrster: Fjern vold og tyveri, og utfør rett og rettferdighet; hold opp med å kaste ut mitt folk, sier Herrens Gud.
6 Du skal gi byen en eiendom fem tusen bred og tjuefem tusen lang, ved siden av den hellige delen: det skal være for hele Israels hus.
7 [Det som tilhører] fyrsten [skal være] på den ene siden og den andre siden av det hellige tilbudet og byens eiendom, foran det hellige tilbudet og foran byens eiendom, mot vestgrensen vestover og mot østgrensen østover; lengden tilsvarer en av delene, fra vestgrensen til østgrensen.
16 Alle folkene i landet skal gi denne offergaven til fyrsten i Israel.
17 Det skal være fyrstens del å gi brennofferne, matofferne og drikkeofferne, i høytidene, på nymånedagene og på sabbatene, i alle de fastsatte høytidene til Israels hus: han skal forberede syndofferet, matofferet, brennofferet og fredsofferne for å gjøre soning for Israels hus.
25 De skal bo i det landet jeg gav til min tjener Jakob, der deres fedre bodde; og de skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid; og David, min tjener, skal være deres fyrste for alltid.
21 Resten skal være for fyrsten, på den ene siden og på den andre siden av det hellige offeret og byens eiendom; foran de tjuefem tusen av offeret mot østgrensen, og vestover foran de tjuefem tusen mot vestgrensen, tilsvarende delene, skal det være for fyrsten, og det hellige offeret og husets helligdom skal være midt i det.
22 Videre fra levittenes eiendom og byens eiendom, som er midt i det som er fyrstens, mellom grensen til Juda og grensen til Benjamin, skal det være for fyrsten.
28 De skal ha en arv: Jeg er deres arv; og du skal ikke gi dem noen eiendom i Israel; jeg er deres eiendom.
12 Ja, jeg vil få mennesker til å gå på dere, mitt eget folk Israel; og de skal eie dere, og dere skal være deres arv, og dere skal ikke mer frata dem barn.
2 Folkeslag skal ta dem med og føre dem til deres sted, og Israels hus skal eie dem i Herrens land som tjenere og tjenestekvinner. De skal ta til fange dem som holdt dem fanget, og de skal herske over sine undertrykkere.
17 Han har kastet loddet for dem, og hans hånd har fordelt det til dem ved line: de skal eie det for alltid; fra slekt til slekt skal de bo der.
10 Jeg vil berede et sted for mitt folk Israel, og vil plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke mer bli forstyrret; heller ikke skal ondskapen plage dem mer som før,
13 Så sier Herren Yahweh: Dette skal være grensen etter hvilken dere skal dele landet til arv ifølge Israels tolv stammer: Josef skal ha to deler.
14 Dere skal arve det, en likt som en annen; for jeg sverget å gi det til deres fedre: og dette landet skal bli deres arv.
29 Dette er landet som dere skal dele ved loddkasting til Israels stammer som arv, og dette er deres tildelte deler, sier Herren Yahweh.
9 Jeg vil berede et sted for mitt folk Israel og plante dem, så de kan bo i sitt eget sted og ikke mer bli forstyrret; onde mennesker skal heller ikke plage dem lenger, som før,
15 Menneskesønn, dine brødre, ja dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, alle sammen, er de til hvem Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere langt unna Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.
9 Jeg skal føre fram en ætt fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell; og mine utvalgte skal arve det, og mine tjenere skal bo der.
21 Da skal ditt folk være alt rettferdig; de skal arve landet for evig, en avlegger av min plantning, et verk av mine hender, til min herlighet.
18 Dere skal ta en leder fra hver stamme for å dele landet som arv.
46 Dere kan gi dem som arv til deres barn etter dere, til varig eiendom. Men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske i strenge vilkår, den ene over den andre.
21 Slik skal dere dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.
3 For, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren; og jeg skal føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal eie det.
15 Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp fra sitt land som jeg har gitt dem, sier Yahweh din Gud.
8 Det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte hans åk fra din nakke, og sprenge dine lenker; og fremmede skal ikke mer gjøre ham til sin tjener;
25 Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene blant hvem de er spredd, og helliger meg i dem i de andres øyne, da skal de bo i sitt eget land, som jeg ga til min tjener Jakob.
9 For Yahwehs del er hans folk; Jakob er lotten av hans arv.
8 Gilead er min. Manasse er min. Også Efraim er min hjelm. Juda er min kongestav.
9 Så skal ingen arv gå over fra en stamme til en annen stamme, for stammene til Israels barn skal holde fast ved hver sin arv.
18 Edom skal bli en eiendom, Seir også skal bli en eiendom, deres fiender; mens Israel utmerker seg.
7 Slik skal ingen arv fra Israels barn gå over fra stamme til stamme, for hver av Israels barn skal holde fast ved arven til sin fars stamme.
12 Og ga deres land som arv, en arv til Israel, sitt folk.
19 De fra sørlandet skal ta i eie Esaus fjell, og de fra lavlandet, filistrenes land. De skal ta i eie Efraims mark, og Samarias mark. Benjamin skal ta i eie Gilead.
4 Dette er en hellig del av landet; det skal være for prestene, dem som tjener ved helligdommen, de som nærmer seg for å tjene Herrens nærvær; det skal være et sted for deres hus og et hellig sted for helligdommen.
24 I hele landet av deres eiendom skal dere gi en innløsning for landet.
5 De skal dele det i sju deler. Juda skal holde seg innenfor sitt område i sør, og Josefs hus skal være i nord.
10 Fordi du har sagt: Disse to folkene og landene skal tilhøre oss, og vi vil eie dem, selv om Herren var der,
53 Dere skal innta landet og bo der, for jeg har gitt det til dere til eiendom.
8 De skal ha lik del i maten, i tillegg til det han får fra salg av sin arv.
8 Han skal ha herredømme fra hav til hav, fra elven til jordens ender.
2 De skal ikke ha arv blant sine brødre; Herren er deres arv, som han har sagt til dem.
7 Gilead er min, og Manasse er min. Efraim er også mitt hodes forsvar. Juda er min septer.
18 Mitt folk skal bo i et fredelig hjem, og i trygge boliger, og på stille hvilesteder.
15 For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Hus, marker og vingårder skal igjen bli kjøpt i dette landet.
12 "For fredenes sæd og vintreet vil bære frukt, og jorden vil gi sin avling, og himmelen vil gi sitt dugg; og jeg vil få denne rest av folket til å arve alle disse tingene.
10 Si til dem, Så sier Herren Gud: Denne byrden angår fyrstene i Jerusalem, og hele Israels hus blant dem.