1 Mosebok 31:30
Nå som du lengter etter å dra bort fordi du savnet din fars hus så veldig, hvorfor har du stjålet mine guder?"
Nå som du lengter etter å dra bort fordi du savnet din fars hus så veldig, hvorfor har du stjålet mine guder?"
Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du vil dra fordi du lengter etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine husguder?
Så nå, om du virkelig dro fordi du lengtet hjem til din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?»
Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
«Og nå, selv om du måtte dra fordi du så sterkt lengtet etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?»
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
Now you have gone off because you longed to return to your father’s household. But why did you steal my gods?
Nå har du dratt av sted fordi du lengtet slik etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nu, du vilde endeligen vandre, efterdi du længtes saare til din Faders Huus, hvi haver du stjaalet mine Guder?
And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore londst after thy father's house, yet wherefore hast thou stolen my gods?
Nå, selv om du er dratt fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?
And now, though you would certainly be gone, because you greatly longed for your father's house, yet why have you stolen my gods?
And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, yet wherefore hast thou stolen my gods?
Men nå, siden du har dratt av sted fordi du lengtet så mye etter ditt fedrehjem, hvorfor har du da stjålet gudene mine?
Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Nå ser jeg at du drar av sted av lengsel etter din fars hus; men hvorfor har du stjålet mine guder?
And now, [though] thou wouldest needs{H1980} be gone,{H1980} because thou sore{H3700} longedst{H3700} after thy father's{H1} house,{H1004} [yet] wherefore hast thou stolen{H1589} my gods?{H430}
And now, though thou wouldest needs{H1980}{(H8800)} be gone{H1980}{(H8804)}, because thou sore{H3700}{(H8736)} longedst{H3700}{(H8738)} after thy father's{H1} house{H1004}, yet wherefore hast thou stolen{H1589}{(H8804)} my gods{H430}?
And now though thou wetest thi waye because thou logest after thi fathers house yet wherfore hast thou stollen my goddes?
And for so moch then as thou woldest nedes departe, and longedest sore after yi fathers house, why hast thou stollen away my goddes?
Nowe though thou wentest thy way, because thou greatly longedst after thy fathers house, yet wherefore hast thou stollen my gods?
And nowe though thou wouldest nedes be gone away, because thou sore longest after thy fathers house, yet wherfore hast thou stollen my gods?
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
`And now, thou hast certainly gone, because thou hast been very desirous for the house of thy father; why hast thou stolen my gods?'
And now, `though' thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, `yet' wherefore hast thou stolen my gods?
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
And now, it seems, you are going because your heart's desire is for your father's house; but why have you taken my gods?
Now, you want to be gone, because you greatly longed for your father's house, but why have you stolen my gods?"
Now I understand that you have gone away because you longed desperately for your father’s house. Yet why did you steal my gods?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Jakob svarte Laban: "Fordi jeg var redd, for jeg sa: 'Kanskje du tok dine døtre fra meg med makt.'
32 Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke leve. Undersøk foran våre slektninger hva som er ditt hos meg, og ta det." For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt, og i de to tjenestekvinnenes telt, men han fant dem ikke. Han gikk ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34 Nå hadde Rakel tatt terafimene, lagt dem i kamelsalen, og satt seg på dem. Laban følte seg rundt i hele teltet, men fant dem ikke.
35 Hun sa til sin far: "La ikke herren min bli sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg; for jeg har det som kvinner pleier å ha." Han lette, men fant ikke terafimene.
36 Jakob ble sint og diskuterte med Laban. Jakob svarte Laban: "Hva er min misgjerning? Hva er min synd, siden du har jaget meg slik?
37 Nå som du har rast rundt blant alt mitt, hva har du funnet av alt som tilhører ditt hus? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
25 Laban innhentet Jakob. Nå hadde Jakob slått opp sitt telt i fjellet, og Laban med sine slektninger hadde slått leir i Gileads fjell.
26 Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort, siden du har lurt meg, og ført bort mine døtre som krigsfanger?
27 Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte meg, og fortalte meg ikke, så jeg kunne sendt deg bort med glede og med sanger, med tamburin og harpe?
28 Og lot du ikke meg kysse mine sønner og mine døtre? Nå har du handlet tåpelig.
29 Det ligger i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Ta deg i vare for å ikke snakke til Jakob verken godt eller ondt.'
18 Han tok med seg all sin buskap, og alt sitt gods som han hadde samlet, buskapen han hadde fått i Paddan Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19 Laban hadde dratt for å klippe sine sauer, og Rakel stjal terafimene som tilhørte hennes far.
20 Jakob lurte Laban arameeren ved ikke å fortelle ham at han flyktet.
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt, vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt nå. Gud har sett min lidelse og mitt henders arbeid, og refset deg i går natt."
43 Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokkene er mine flokker, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot deres barn som de har båret?
1 Han hørte Laban-sønnenes ord, som sa: "Jakob har tatt alt som var vår fars. Fra det som var vår fars, har han fått all denne rikdommen."
2 Jakob så på Labans ansikt, og det var ikke vendt mot ham som før.
3 Herren sa til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land, og til dine slektninger, så vil jeg være med deg."
13 Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en støtte og hvor du ga meg et løfte. Nå stå opp, dra ut fra dette landet, og vend tilbake til landet du ble født i.'
14 Rakel og Lea svarte ham: "Har vi enda noen del eller arv i vår fars hus?
25 Det skjedde, da Rakel hadde født Josef, at Jakob sa til Laban: "Send meg bort, så jeg kan dra til mitt eget sted og til mitt land.
26 Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, og la meg dra, for du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg."
27 Laban sa til ham: "Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har fått visshet om at Herren har velsignet meg for din skyld."
28 Han sa: "Sett din betaling, og jeg vil gi den."
29 Han sa til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan dyrene dine har hatt det med meg.
30 For det var lite du hadde før jeg kom, og det har økt til en mengde. Herren har velsignet deg der jeg har vært. Nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?"
16 All den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå gjør alt Gud har sagt til deg."
15 Laban sa til Jakob: "Fordi du er min slektning, skal du tjene meg gratis? Fortell meg hva din lønn skal være."
9 Slik har Gud tatt bort deres fars buskap og gitt den til meg.
5 Han sa til dem: "Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er vendt mot meg som før, men min fars Gud har vært med meg.
9 Jakob sa: "Gud, min fars Abraham og min fars Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre deg godt.'
45 til din brors vrede vender seg bort fra deg, og han glemmer det du har gjort mot ham. Da skal jeg sende bud etter deg og hente deg hjem. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?»
22 På den tredje dagen ble Laban fortalt at Jakob hadde flyktet.