Hosea 12:4

Norsk oversettelse av Webster

Ja, han kjempet mot engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. Han fant ham i Betel, og der snakket han med oss,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:15 : 15 Jakob kalte stedet der Gud hadde snakket med ham for Betel.
  • 1 Mos 48:15 : 15 Han velsignet Josef og sa: "Den Gud som mine fedre Abraham og Isak vandret for, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,
  • 2 Mos 3:2-5 : 2 Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært. 3 Moses sa, "Jeg må gå bort og se på dette underet, hvorfor tornebusken ikke blir brent opp." 4 Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: "Moses! Moses!" Han svarte: "Her er jeg." 5 Han sa: "Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn."
  • Sal 66:6 : 6 Han forvandlet havet til tørt land. De gikk gjennom elven til fots. Der gledet vi oss i ham.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han i nød, og hans nærværs engel frelste dem; i sin kjærlighet og medlidenhet gjenløste han dem, og han bar dem og løftet dem alle de gamle dager.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg sender min budbringer, og han skal rydde vei foran meg; og Herren, som dere søker, skal plutselig komme til sitt tempel. Budbringeren av pakten, som dere ønsker, se, han kommer! sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Apg 7:30-35 : 30 Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinaifjellet i en brennende busk. 31 Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham: 32 'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud.' Moses skjelvet og våget ikke å se. 33 Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn. 34 Jeg har sett mitt folks lidelse i Egypt, og jeg har hørt deres jamring. Jeg har steget ned for å befri dem. Nå kom, jeg vil sende deg til Egypt.' 35 Denne Moses, som de nektet ved å si: 'Hvem har satt deg som hersker og dommer?'—ham sendte Gud som både hersker og befrier ved en engel som viste seg i busken.
  • 1 Tess 4:17 : 17 så skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og slik skal vi alltid være med Herren.
  • Hebr 5:7 : 7 Han, i sine kjødelige dager, ga med sterke rop og tårer bønner og påkallelser til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
  • Hebr 6:13-18 : 13 For da Gud ga løfte til Abraham, siden han ikke kunne sverge ved noen større, sverget han ved seg selv, 14 og sa: "Jeg vil visselig velsigne deg og rikelig gjøre deg tallrik." 15 Og slik oppnådde han løftet etter å ha vært tålmodig. 16 For mennesker sverger ved en større, og i hver tvist mellom dem er eden en endelig bekreftelse. 17 På denne måten, fordi Gud ønsket å vise løftets arvinger enda tydeligere rådets uimotståelighet, bekreftet han det med en ed; 18 for at vi som har søkt tilflukt for å gripe det håpet som er satt foran oss, skal ha sterk oppmuntring, ved to ugjendrivelige ting der det er umulig for Gud å lyve.
  • 1 Mos 28:11-19 : 11 Han kom til et sted, ble der natten over siden solen hadde gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet og sovnet på det stedet. 12 Han drømte, og se, en stige var reist på jorden, med toppen som nådde himmelen. Og Guds engler steg opp og ned på den. 13 Se, Herren sto over den og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på vil jeg gi deg og dine etterkommere. 14 Dine etterkommere skal være som støvet på jorden; du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og syd. I deg og i dine etterkommere skal alle slekter på jorden bli velsignet. 15 Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du enn går, og jeg skal føre deg tilbake til dette landet. Jeg forlater deg ikke før jeg har gjort det jeg har lovet deg.» 16 Jakob våknet opp av søvnen og sa: «Herren er visselig på dette stedet, og jeg visste det ikke.» 17 Han ble grepet av frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ikke noe mindre enn Guds hus, og dette er himmelens port.» 18 Tidlig om morgenen reiste Jakob seg, tok steinen han hadde hatt under hodet, reiste den opp som en minnestein og helte olje over den. 19 Han kalte stedet Betel, men byens navn var tidligere Luz.
  • 1 Mos 32:9-9 : 9 Jakob sa: "Gud, min fars Abraham og min fars Isaks Gud, Herre, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre deg godt.' 10 Jeg er ikke verdig til all den kjærlighet og trofasthet som du har vist din tjener; for med bare staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to flokker. 11 Fri meg, jeg ber, fra din hånd, fra Esau, for jeg frykter at han skal komme og slå meg, og mødrene med barna. 12 Du har sagt: 'Jeg vil visselig gjøre deg godt, og gjøre din ætt som havets sand som ikke kan telles fordi det er så mye.'"
  • 1 Mos 32:29 : 29 Jakob spurte ham: "Fortell meg, hva er ditt navn?" Han sa: "Hvorfor spør du om mitt navn?" Så velsignet han ham der.
  • 1 Mos 35:9-9 : 9 Gud viste seg for Jakob igjen, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham. 10 Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn." Så kalte han ham Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3 I mors liv grep han sin bror i hælen, og som voksen kjempet han med Gud.

  • 72%

    23 Han tok dem og sendte dem over elven, og sendte alt han hadde over.

    24 Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.

    25 Da han merket at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hans hofteskål, og Jakobs hofteskål ble forstuet mens han kjempet.

    26 Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Jakob svarte: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."

    27 Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob."

    28 Han sa: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og har vunnet."

    29 Jakob spurte ham: "Fortell meg, hva er ditt navn?" Han sa: "Hvorfor spør du om mitt navn?" Så velsignet han ham der.

    30 Jakob kalte stedet Penuel: for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er berget."

  • 5 Herren, hærskarenes Gud; Herren er hans navns minne!

  • 4 Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.

  • 68%

    13 Gud forlot ham der han hadde snakket med ham.

    14 Jakob reiste en minnestein på det stedet der han hadde snakket med ham, en steinsøyle. Han helte ut et drikkoffer på den, og helte også olje på den.

    15 Jakob kalte stedet der Gud hadde snakket med ham for Betel.

  • 68%

    6 Så kom Jakob til Luz i Kanaans land (det samme som Betel), han og alle folket som var med ham.

    7 Han bygde et alter der, og kalte stedet El Betel; fordi der viste Gud seg for ham da han flyktet fra sin bror.

  • 12 Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.

  • 8 Derfra flyttet han til fjellene øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

  • 1 Jakob dro videre, og Guds engler møtte ham.

  • 3 La oss stå opp og dra til Betel. Der vil jeg lage et alter til Gud, som svarte meg på min nødens dag, og som har vært med meg på den veien jeg har vandret."

  • 17 For dere vet at siden, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for anger, selv om han søkte den med tårer.

  • 12 Han drømte, og se, en stige var reist på jorden, med toppen som nådde himmelen. Og Guds engler steg opp og ned på den.

  • 9 Gud viste seg for Jakob igjen, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

  • 11 Guds engel sa til meg i drømmen, 'Jakob,' og jeg sa, 'Her er jeg.'

  • 2 Gud talte til Israel i nattsyner og sa: "Jakob, Jakob!" Han svarte: "Her er jeg."

  • 23 Han tok med seg sine slektninger og fulgte etter ham i en syv dagers reise. Han nådde ham igjen ved Gileads fjell.

  • 42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt, vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt nå. Gud har sett min lidelse og mitt henders arbeid, og refset deg i går natt."

  • 13 Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en støtte og hvor du ga meg et løfte. Nå stå opp, dra ut fra dette landet, og vend tilbake til landet du ble født i.'

  • 8 Rakel sa: "Med store strider har jeg stridd med min søster, og jeg har seiret." Hun kalte ham Naftali.

  • 36 Esau sa: «Er det ikke rett at han heter Jakob? For han har lurt meg to ganger. Han tok min førstefødselsrett. Nå har han tatt velsignelsen min.» Han sa: «Har du ikke også en velsignelse for meg?»

  • 22 Han svarte: «Mens barnet enda levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet, kanskje Herren vil vise nåde mot meg, så barnet får leve.

  • 17 Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene, og la mitt navn bli navngitt over dem, og mine fedres navn Abraham og Isak. La dem vokse til en mengde midt i jorden."

  • 17 Han rev ned tårnet i Penuel og drepte byens menn.

  • 22 Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.

  • 22 Da innså Gideon at det var Herrens engel; og han sa: Ve meg, Herre Gud! fordi jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 8 Han dro opp til Penuel og talte til dem på samme måte; og mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.