Jakobs brev 1:11
For solen stiger opp med den brennende heten, og svidder gresset; blomsten faller av, og dens skjønnhet ødelegges. Slik vil også den rike forsvinne i sine sysler.
For solen stiger opp med den brennende heten, og svidder gresset; blomsten faller av, og dens skjønnhet ødelegges. Slik vil også den rike forsvinne i sine sysler.
For solen står opp med brennende hete og svir gresset; blomsten faller av, og dens skjønnhet forgår. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
For solen stiger opp med brennende hete og svir av gresset; blomsten faller, og skjønnheten i dens utseende ble borte. Slik skal også den rike visne bort i all sin ferd.
For solen stiger med brennende hete og svider gresset; blomsten faller, og dets skjønnhet blir borte. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.
For solen stiger opp med brennende varme, og tørker gresset, og blomstene faller, og skjønnheten i det forsvinner; slik skal også den rike mannen visne bort i sine veier.
For solen går opp med sin hete, tørker gresset, blomsten faller av, og skjønnheten i den forsvinner; slik skal også den rike forgå i sine veier.
For solen går opp med brennende hete, og gresset visner, og blomsten faller av, og dens skjønnhet visner; slik skal også den rike mannen falme bort i sine veier.
For solen stiger opp med heten og tørker ut gresset; blomsten faller av, og skjønnheten forsvinner. På samme måte skal også den rike visne bort i sine gjøremål.
Når solen stiger med brennende hete, visner gresset, blomsten faller av, og dens skjønnhet forgår. På samme måte skal også den rike visne bort i sine veier.
For solen stiger opp med sin brennende hete og sverter gresset, dets blomst faller, og dens skjønnhet går tapt. Slik skal også den rike visne bort midt i all sin ferd.
For solen stiger snart opp med sin brennende hete og tørker gresset, blomsten faller av, og dens skjønnhet forsvinner; slik vil også den rike svinne bort i sin ferd.
For solen stiger opp med en brennende hete, men før lenge visner gresset, blomsten faller, og dens prakt forsvinner; slik skal også den rike blekne bort i sine veier.
For solen står ikke før den brenner med hete, slik at den får gresset til å visne; blomstene faller av, og deres skjønnhet ødelegges. Slik skal den rike også visne bort midt i sine gjerninger.
For solen står ikke før den brenner med hete, slik at den får gresset til å visne; blomstene faller av, og deres skjønnhet ødelegges. Slik skal den rike også visne bort midt i sine gjerninger.
For solen går opp med brennende hete og tørker opp gresset, blomstene faller av, og deres skjønnhet forsvinner; slik vil også den rike forsmekte i sine veier.
For the sun rises with its scorching heat, and withers the grass; its flower falls, and its beauty perishes. In the same way, the rich person will fade away in the midst of his pursuits.
For solen stiger opp med sin brennhete hete, og gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet forsvinner. Slik skal også den rike visne midt i sine sysler.
Thi Solen gik op med Hede og gjorde Græsset vissent, og Blomsteret derpaa faldt af, og den deilige Skikkelse, som var at see derpaa, blev fordærvet. Saaledes skal og den Rige visne i sine Veie.
For the sun is no sooner risen with a burning heat, but it withereth the grass, and the flower thereof falleth, and the grace of the fashion of it perisheth: so also shall the rich man fade away in his ways.
For solen står opp med sin brennende hete og tørker gresset, og blomsten faller av, og dens skjønnhet ødelegges. Slik skal også den rike svinne hen i sine veier.
For the sun rises with a burning heat, and it withers the grass, and its flower falls, and the beauty of its appearance perishes: so also will the rich man fade away in his pursuits.
For the sun is no sooner risen with a burning heat, but it withereth the grass, and the flower thereof falleth, and the grace of the fashion of it perisheth: so also shall the rich man fade away in his ways.
Solen stiger opp med sin brennende hete og svir gresset, blomstene faller av, og deres skjønnhet forsvinner; slik skal også den rike forgå på sin vei!
For solen steker med sin brennende hete og får gresset til å visne; blomstene faller, og dens skjønnhet forsvinner. Slik skal også den rike forsvinne midt i sitt foretag.
For når solen går opp med brennende hete, tørker gresset bort, og blomsten faller av, og dens skjønnhet forsvinner; slik skal også den rike visne bort på sine veier.
For{G1063} the sun{G2246} ariseth{G393} with{G4862} the scorching{G2742} wind, and{G2532} withereth{G3583} the grass:{G5528} and{G2532} the flower{G438} thereof{G846} falleth,{G1601} and{G2532} the grace{G2143} of the fashion{G4383} of it{G846} perisheth:{G622} so{G3779} also{G2532} shall{G3133} the rich man{G4145} fade away{G3133} in{G1722} his{G846} goings.{G4197}
For{G1063} the sun{G2246} is no sooner risen{G393}{(G5656)} with{G4862} a burning heat{G2742}, but{G2532} it withereth{G3583}{(G5656)} the grass{G5528}, and{G2532} the flower{G438} thereof{G846} falleth{G1601}{(G5627)}, and{G2532} the grace{G2143} of the fashion{G4383} of it{G846} perisheth{G622}{(G5639)}: so{G3779} also{G2532} shall{G3133} the rich man{G4145} fade away{G3133}{(G5701)} in{G1722} his{G846} ways{G4197}.
The sonne ryseth with heate and the grasse wydereth and his flower falleth awaye and the beautie of the fassion of it perissheth: even so shall the ryche man perisshe with his aboundance.
The Sonne ryseth wt heat and the grasse wydereth, & his floure falleth awaye, and the beautie of the fassion of it perissheth: euen so shal the ryche man perisshe with his abundaunce.
For as when the sunne riseth with heate, then the grasse withereth, and his flower falleth away, and the goodly shape of it perisheth: euen so shall the rich man wither away in all his waies.
For the sunne hath rysen with heate, and the grasse hath withered, and his flowre hath fallen away, & the beautie of the fashion of it hath perished: So also shall the ryche man fade away in his wayes.
For the sun is no sooner risen with a burning heat, but it withereth the grass, and the flower thereof falleth, and the grace of the fashion of it perisheth: so also shall the rich man fade away in his ways.
for the sun did rise with the burning heat, and did wither the grass, and the flower of it fell, and the grace of its appearance did perish, so also the rich in his way shall fade away!
For the sun ariseth with the scorching wind, and withereth the grass: and the flower thereof falleth, and the grace of the fashion of it perisheth: so also shall the rich man fade away in his goings.
For the sun ariseth with the scorching wind, and withereth the grass: and the flower thereof falleth, and the grace of the fashion of it perisheth: so also shall the rich man fade away in his goings.
For when the sun comes up with its burning heat, the grass gets dry and the grace of its form is gone with the falling flower; so the man of wealth comes to nothing in his ways.
For the sun arises with the scorching wind, and withers the grass, and the flower in it falls, and the beauty of its appearance perishes. So also will the rich man fade away in his pursuits.
For the sun rises with its heat and dries up the meadow; the petal of the flower falls off and its beauty is lost forever. So also the rich person in the midst of his pursuits will wither away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 og den rike i at han er blitt ydmyket, for som blomsten på gresset vil han forgå.
24 For «Alle mennesker er som gress, og all deres herlighet som blomsten i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av;
15 Menneskets dager er som gress. Som en blomster på marken blomstrer han.
16 Når vinden blåser over den, så er den borte, og stedet husker den ikke mer.
5 Du skyller dem bort som i søvn. Om morgenen spirer de som gresset.
6 Om morgenen blomstrer det og gror, mot kveld visner det og tørker inn.
12 Mens det ennå er grønt og ikke skjæres ned, visner det før noe annet siv.
2 Han kommer frem som en blomst og blir hugget ned. Han flykter også som en skygge og fortsetter ikke.
7 Gresset tørker, blomsten visner, fordi Herrens pust blåser på det; sannelig, folket er som gress.
8 Gresset tørker, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.
5 Solen står opp, og solen går ned, og skynder seg til stedet der den står opp igjen.
2 For de skal snart kuttes ned som gresset og visne som det grønne gresset.
4 Den visnende blomst av hans herlige skjønnhet, som er på toppen av den fruktbare dalen, skal bli som den første modnede fiken før sommeren; når noen ser den, så snart den er i hånden blir den spist opp.
6 Da solen sto opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort.
28 Den som stoler på sin rikdom, vil falle, men de rettferdige skal blomstre som et grønt blad.
4 Mennesket er som et pust. Hans dager er som en skygge som går forbi.
14 Dere vet ikke hvordan livet deres vil være i morgen. For hva er livet? Dere er en damp som vises en kort stund og så forsvinner.
17 I tørketiden forsvinner de. Når det er varmt, blir de oppslukt fra sitt sted.
18 Karavanene som reiser ved dem, endrer kurs; de går inn i ødemarken og går fortapt.
11 Mine dager er som en lang skygge. Jeg har visnet som gress.
6 Men da solen steg opp, visnet de, og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.
14 Disse rikdommer går tapt ved en ulykke, og hvis han har fått en sønn, er det ingenting i hans hånd.
29 Han skal ikke bli rik, hans eiendom skal ikke vedvare; deres eiendeler skal ikke vokse på jorden.
10 Men mennesket dør og blir lagt lavt. Ja, mennesket gir opp ånden, og hvor er han?
11 Som vannet forsvinner fra sjøen, og en elv blir borte og tørker ut,
24 For rikdom varer ikke evig, og heller ikke kronen gjennom alle slektsledd.
25 Høyet fjernes, det nye gresset kommer, og fjellenes urter samles inn.
19 Han legger seg ned rik, men skal ikke gjøre det igjen. Han åpner øynene, og så er han borte.
30 For dere skal være som en eik hvis blad visner, og som en hage uten vann.
7 Selv om de ugudelige spirer som gress, og alle som gjør ondt blomstrer, vil de bli ødelagt for alltid.
1 Kom nå, dere rike, gråt og klag over de ulykker som kommer over dere.
2 Deres rikdom er fordervet og klærne deres er møllspiste.
20 Mellom morgen og kveld blir de ødelagt. De går til grunne for alltid uten at noen bryr seg.
6 "Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. Sannelig, de strever forgjeves. Han samler opp, og vet ikke hvem som skal få samlet.
6 La dem være som gresset på takene, som visner før det vokser opp;
4 Rikdom er ikke til noen nytte på vredens dag, men rettferdighet redder fra døden.
17 Frøene råtner under sine klumper. Kornhuset er forlatt. Låvene er brutt ned, for kornet har visnet.
24 De er opphøyde; men snart er de borte. Ja, de blir brakt lavt, de fjernes som alle andre, og kuttes av som toppen av aksene.
13 De tilbringer dagene i velstand. Plutselig går de ned til dødsriket.
28 Hvis Gud kler gresset på marken slik, som i dag står, men i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke kle dere, dere lite troende?
10 Se, den er plantet, skal den blomstre? Vil den ikke visne fullstendig når østvinden treffer den? Den vil visne der den vokste.
19 Tørke og varme fortærer snøvannene; likeså gjør dødsriket med dem som har syndet.
4 Jorden sørger og blekner bort, verden sygner og blekner bort, de stolte mennesker på jorden sygner hen.
16 Dette er også en sørgelig ulykke, at han skal gå som han kom. Hva gagn har han av å streve for vinden?
12 Lykkelig er den som holder ut i prøvelser, for når han er blitt prøvet, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
11 Velstand som er vunnet uærlig svinner hen, men den som samler litt etter litt, øker den.
15 Alle mennesker ville dø samtidig, Og mennesket ville vende tilbake til støvet.
11 Som en rapphøne som ruger på egg som hun ikke har lagt, slik er den som samler rikdom urettmessig; midt i hans dager skal de forlate ham, og til slutt skal han være en tåpe.
4 Deres ånd forlater dem, de vender tilbake til jorden. Den dagen går deres tanker til grunne.
6 For han skal være som en busk i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.