Jeremia 22:18
Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josiah, kongen av Juda: Man skal ikke klage over ham og si: Å, min bror! eller Å, søster! Man skal ikke klage over ham og si: Å, herre! eller Å, hans herlighet!
Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josiah, kongen av Juda: Man skal ikke klage over ham og si: Å, min bror! eller Å, søster! Man skal ikke klage over ham og si: Å, herre! eller Å, hans herlighet!
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke klage over ham og si: «Å, min bror!» eller: «Å, søster!» De skal ikke klage over ham og si: «Å, herre!» eller: «Å, hans herlighet!»
Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke holde sørgehøytid over ham og si: Å, min bror! Å, min søster! De skal ikke holde sørgehøytid over ham: Å, herre! Å, hans majestet!
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, Judas konge: De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min bror' eller 'Akk, min søster'. De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min herre' eller 'Akk, hans majestet'.
Derfor sier Herren om Jehoiakim, Josiahs sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor sier Herren angående Jehoiakim, Josias' sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge for ham, og si: Åh, min bror! eller: Åh, søster! De skal ikke sørge for ham, som sier: Åh, herre! eller: Åh, hans herlighet!
Derfor, så sa Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! Å, hans majestet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Å min bror! Å søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å herre! Å høyhet!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor sier HERREN om Jehoiakim, Josias’ sønn og Judas konge: 'De skal ikke sørge for ham med å rope: Å, min bror! eller Å, min søster! De skal ikke klage: Å, herre! eller Å, hans herlighet!'
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, Juda konge: De skal ikke sørge over ham og si: Å, min bror! eller, Å, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Å, herre! eller, Å, hans herlighet!
Derfor, så sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Woe, min bror! eller Woe, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Woe, herre! Woe, majestet!
Therefore this is what the LORD says about Jehoiakim son of Josiah, king of Judah: They will not mourn for him, saying, 'Alas, my brother!' or 'Alas, my sister!' They will not mourn for him, saying, 'Alas, my lord!' or 'Alas, his majesty!'
Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda: Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, min bror! eller: Ve, søster! Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, herre! eller: Ve, kongens herlighet!
Derfor, saa sagde Herren om Jojakim, Josias Søn, Kongen i Juda: De skulle ikke begræde ham (og ei sige): Ak min Broder! og: Ak Søster! de skulle ikke begræde ham (sigende): Ak Herre! og: Ak hans Majestæt!
Therefore thus saith the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda: De skal ikke klage over ham, si: Å min bror! eller, Å søster! De skal ikke klage over ham, si: Å herre! eller, Å hans herlighet!
Therefore thus says the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus saith the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Derfor sier Herren om Jojakim, Josjas sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge over ham: 'Å, min bror!' eller 'Å, min søster!' De skal ikke sørge over ham: 'Å, herre' eller 'Å, hans ære!'.
Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham, og si: Åh min bror! eller, Åh søster! De skal ikke sørge over ham, og si: Åh herre! eller, Åh hans herlighet!
Så dette er hva Herren har sagt om Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda: Det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å min bror! eller, Å min søster! det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å herre! eller, Å hans ære!
Therefore thus saith{H559} Jehovah{H3068} concerning Jehoiakim{H3079} the son{H1121} of Josiah,{H2977} king{H4428} of Judah:{H3063} they shall not lament{H5594} for him, [saying], Ah{H1945} my brother!{H251} or, Ah{H1945} sister!{H269} They shall not lament{H5594} for him, [saying] Ah{H1945} lord!{H113} or, Ah{H1945} his glory!{H1935}
Therefore thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} concerning Jehoiakim{H3079} the son{H1121} of Josiah{H2977} king{H4428} of Judah{H3063}; They shall not lament{H5594}{(H8799)} for him, saying, Ah{H1945} my brother{H251}! or, Ah{H1945} sister{H269}! they shall not lament{H5594}{(H8799)} for him, saying, Ah{H1945} lord{H113}! or, Ah{H1945} his glory{H1935}!
And therfore, thus saieth the LORDE agaynst Ioachim, ye sonne of Iosias kynge of Iuda: They shall not mourne for him (as they vse to do) alas brother, alas syster: Nether shall they saye vnto him: Alas syr, alas for that noble prynce.
Therefore thus saith the Lorde against Iehoiakim, the sonne of Iosiah king of Iudah, They shall not lament him, saying, Ah, my brother, or ah, sister: neither shall they mourne for him, saying, Ah, lord, or ah, his glorie.
And therefore thus saith the Lorde against Iehoakim the sonne of Iosias kyng of Iuda: They shall not mourne for hym as they vse to do Alas brother, alas sister: neither shall they say vnto him, Alas sir, alas for that noble prince.
Therefore thus saith the LORD concerning Jehoiakim the son of Josiah king of Judah; They shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! they shall not lament for him, [saying], Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore, thus said Jehovah concerning Jehoiakim son of Josiah king of Judah: They do not lament for him, Ah, my brother, and Ah, sister, They do not lament for him, Ah, lord, and Ah, his honour.
Therefore thus saith Jehovah concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, `saying', Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, `saying' Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus saith Jehovah concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, [saying] Ah lord! or, Ah his glory!
So this is what the Lord has said about Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah: They will make no weeping for him, saying, Ah my brother! or, Ah sister! they will make no weeping for him, saying, Ah lord! or, Ah his glory!
Therefore thus says Yahweh concerning Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah: they shall not lament for him, [saying], Ah my brother! or, Ah sister! They shall not lament for him, [saying] Ah lord! or, Ah his glory!
So the LORD has this to say about Josiah’s son, King Jehoiakim of Judah: People will not mourn for him, saying,“This makes me sad, my brother! This makes me sad, my sister!” They will not mourn for him, saying,“Poor, poor lord! Poor, poor majesty!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Han skal bli begravet med et esels begravelse, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
10 Ikke gråt for den døde, ei heller sørg over ham; men gråt bittert for den som drar bort, for han skal ikke komme tilbake mer og ikke se sitt hjemland.
11 For så sier Herren om Shallum, sønn av Josiah, kongen av Juda, som regjerte i stedet for Josiah sin far, og som dro bort fra dette stedet: Han skal ikke komme tilbake mer.
12 Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet mer.
3 For slik sier Yahweh om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
4 De skal dø av smertefulle dødsfall; de skal ikke bli sørget over eller begravet, de skal være som gjødsel på marken og bli fortært av sverdet og hungersnøden; deres døde kropper skal bli føde for himmelens fugler og jordens dyr.
5 For slik sier Yahweh: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å sørge eller beklage dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Yahweh, og også min kjærlighet og nåde.
6 Både store og små skal dø i dette landet; de skal ikke begraves, og ingen skal sørge over dem, eller rispe seg selv, eller barbere sitt hode for dem;
7 ingen skal bryte brød for dem i sorg for å trøste dem for døde, og ingen skal gi dem trøstens beger å drikke for faren eller moren deres.
30 Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
29 Hva angår Jojakim, kongen av Juda, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen, og sagt: Hvorfor har du skrevet i den at Babylons konge visselig skal komme og ødelegge dette landet, og gjøre slutt på menneske og dyr der?
30 Derfor sier Herren om Jojakim, kongen av Juda: Han skal ikke ha noen til å sitte på Davids trone; og hans lik skal kastes ut om dagen til heten og om natten til frosten.
4 Hør likevel Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet;
5 du skal dø i fred; og som man tenner ild for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal man også tenne ild for deg, og de skal sørge over deg, si: Å, herre! For jeg har talt ordet, sier Herren.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: «Det skal være klage i alle brede gater; Og de skal si på alle gatene, 'Ve! Ve!' Og de skal kalle bonden til sorg, Og de som kan klagesang til klage.
16 Folket de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det skal ikke være noen til å begrave dem - hverken dem, deres koner, sønner eller døtre; for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17 Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
24 Så tok hans tjenere ham ut av vognen og satte ham i hans andre vogn, og brakte ham til Jerusalem. Der døde han og ble begravet i sine fedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget for Josjia.
25 Jeremia sørget over Josjia, og alle sangere og sangerinner talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag. De gjorde det til en orden i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
14 Derfor skal du ikke be for dette folket, heller ikke løfte klage eller bønn for dem; for jeg vil ikke høre dem i den tid de roper til meg på grunn av deres nød.
1 På den tiden, sier Herren, skal de hente opp beina til Judas konger, og beina til hans prinser, og beina til prestene, og beina til profetene, og beina til Jerusalems innbyggere, fra deres graver;
2 og de skal spre dem for solen, månen og hele himmelens hær, som de har elsket, som de har tjent, som de har fulgt etter, som de har søkt, og som de har tilbedt. De skal ikke samles, ei heller begraves; de skal bli til gjødsel på jordens overflate.
3 Døden vil bli valgt fremfor livet av alle de som er igjen av denne onde slekt, alle de som er igjen på stedene hvor jeg har drevet dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
17 Men dine øyne og ditt hjerte er ikke annet enn for din grådighet, for å utøse uskyldig blod, for undertrykkelse og for vold for å gjøre det.
20 Du vil ikke bli forent med dem i graven, fordi du har ødelagt ditt land, drept ditt folk; de ondes ætling skal aldri nevnes igjen.
28 Er denne mannen Konja et foraktet, ødelagt kar? Er han et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor blir han, og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
29 Å jord, jord, jord, hør Herrens ord.
30 Så sier Herren: Skriv denne mannen ned som barnløs, en mann som ikke skal lykkes i sine dager; for ingen av hans etterfølgere skal lykkes, sitte på Davids trone og regere i Juda.
16 Derfor skal du ikke be for dette folket, heller ikke løfte opp et rop eller bønn for dem, heller ikke gjøre forbønn til meg; for jeg vil ikke høre deg.
12 Men ikke se ned på din bror den dagen hans ulykke rammer, og ikke fryd deg over Judas barn den dagen deres ødeleggelse skjer. Ikke snakk med stolthet på nødens dag.
30 Hans tjenere førte ham død i vogn fra Megiddo, og brakte ham til Jerusalem og begravde ham i hans egen grav. Folket i landet tok Josjias sønn Joahas og salvet ham til konge i hans fars sted.
6 For jeg skal ikke lenger ha medlidenhet med innbyggerne i landet," sier Herren; "men se, jeg vil overgi menneskene, hver og en, i sin nabos hånd og i sin konges hånd. De skal ødelegge landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hender."
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil snu seg bort for å spørre hvordan du har det?
15 De som gjenstår av ham skal begraves i døden. Hans enker skal ikke sørge.
5 Hva som ellers er å fortelle om Jojakim, og alt det han gjorde, er det ikke skrevet i Juda-kongenes krønikebok?
6 Så la Jojakim seg til hvile hos sine fedre, og Jojakin, hans sønn, ble konge etter ham.
22 Tal, slik sier Herren, Likene av menn skal falle som gjødsel på den åpne marken, og som kornet etter høstmannen; og ingen skal samle dem.
2 Juda sørger, og portene er tynget, de sitter i svart på bakken; ropet fra Jerusalem har steget opp.
21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker ditt liv, og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, slik at du ikke dør for vår hånd;
22 derfor sier Herren over hærskarene: Se, jeg vil straffe dem: de unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av sult;
16 så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om alle de som bor i denne byen, de av deres brødre som ikke gikk ut med dere i fangenskap;
11 Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ondt over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
11 Om kongens hus i Juda, hør Herrens ord.
33 De som er drept av Herren skal på den dagen være fra den ene enden av jorden til den andre; de skal ikke sørges over, verken samles eller begraves; de skal ligge som gjødsel på jordens overflate.
3 Derfor sier Herren: «Se, jeg planlegger en ulykke mot dette folket, som dere ikke kan unnslippe. Dere skal ikke gå høyt i denne tiden, for det er en ond tid.»
14 Jeg vil knuse dem mot hverandre, fedre og sønner sammen, sier Herren. Jeg vil ikke skåne, ha tålmodighet eller vise medfølelse, slik at jeg ikke ødelegger dem.
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
18 For faren, fordi han grusomt undertrykte, ranet sine brødre, og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin urett.
11 Herren sa til meg, Be ikke for dette folket og dets beste.