Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ordet der:

Si: Hør Herrens ord, du kongen av Juda, som sitter på Davids trone, du og dine tjenere og ditt folk som kommer inn gjennom disse portene.

Så sier Herren: Gjør rett og rettferd, og befri den som er ranet fra undertrykkerens hånd. Ikke undertrykk eller utbytt den fremmede, den farløse eller enken, og ikke utøs uskyldig blod på dette stedet.

For hvis dere virkelig gjør dette, skal konger som sitter på Davids trone komme inn gjennom portene til dette huset, kjørende i vogner og på hester, han og hans tjenere og hans folk.

Men hvis dere ikke lytter til disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli gjort til en ødemark.

For så sier Herren om kongens hus i Juda: Du er for meg som Gilead, toppen av Libanon. Men jeg vil gjøre deg til en ørken, byer som ikke er bebodd.

Jeg vil vie ødeleggere mot deg, hver med sine våpen, og de skal hugge ned dine utsøkte sedertrær og kaste dem i ilden.

Mange nasjoner vil passere forbi denne byen og spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?

Og de vil svare: Fordi de forlot Herren sin Guds pakt og tilba andre guder og tjente dem.

Gråt ikke over den døde og sørg ikke over ham. Gråt hellere bittert over den som går bort, for han skal aldri vende tilbake og se sitt fødeland.

For så sier Herren om Shallum, sønn av Josia, kongen av Juda, som regjerte i stedet for Josia sin far og som dro bort fra dette stedet: Han skal aldri vende tilbake.

På det stedet hvor de har ført ham i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.

Ve den som bygger sitt hus med urett, og sine kammere uten rettferd, som lar sin neste arbeide uten lønn og ikke gir ham hans betalte.

Som sier: Jeg vil bygge meg et stort hus med romslige kamre, og skjærer ut vinduer til det, legger det opp med seder og maler det med rødt.

Tror du at du skal være konge fordi du setter deg til å bygge på sedertrær? Din far, han spiste og drakk og gjorde rett og rettferd, og da gikk det ham godt.

Han dømte den fattiges og trengendes sak, og da gikk det ham godt. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.

Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din egen vinning, og mot å utøse uskyldig blod, mot undertrykkelse og voldshandlinger.

Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda: Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, min bror! eller: Ve, søster! Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, herre! eller: Ve, kongens herlighet!

Han skal bli begravet som en esel, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.

Stig opp på Libanon og rop, reis din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine kjære er knust.

Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.

Alle dine hyrder skal bli ført bort av vinden, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du virkelig bli skamfull og vanæret på grunn av all din ondskap.

Du som bor på Libanon, som bygger ditt rede i sedertrær, hvor ynkelig vil du ikke sukke når smertene kommer over deg, veer som hos en fødende kvinne!

Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, så skulle jeg rive deg bort derfra.

Jeg vil overgi deg i hånden på dem som står etter ditt liv, i hånden på dem du frykter for, ja i hånden på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og kaldeerne.

Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, langt bort til et fremmed land der dere ikke er født, og der skal dere dø.

Men til det landet de lengter etter å vende tilbake til, skal de ikke vende tilbake.

Er denne mann Konja et forkastet og knust kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut og slengt på et land de ikke kjenner?

Land, land, hør Herrens ord!

Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, som en mann som ikke lykkes i sine dager, for ingen av hans slekt skal sitte på Davids trone og herske over Juda noen gang mer.