Jeremia 22:23
Innbygger i Libanon, som bygger ditt rede blant sederne, hvor stor din nød skal være når fødselssmerter kommer over deg, smerten som hos en fødende kvinne!
Innbygger i Libanon, som bygger ditt rede blant sederne, hvor stor din nød skal være når fødselssmerter kommer over deg, smerten som hos en fødende kvinne!
Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!
Du som bor i Libanon, som har redet ditt blant sedrene – hvor ynkelig du skal være når veer kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
Du som bor på Libanon og har ditt rede i sedrene – hvor du skal stønne når smertene kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor vil du ynkes når fødselssmerter kommer over deg, smerter som hos en kvinne i fødsel!
O innbygger av Libanon, som gjør ditt rede i sedertre, hvor tragisk skal det ikke bli når fødselsriene kommer over deg!
Du som bor på Libanon, som bygger rede i sedrene, hvordan skal du be om nåde når smerte kommer over deg, som for en fødende kvinne?
Du som bor på Libanon, som bygger reir blant sedrene; hvordan skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødselsveer?
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
Å, du som bor i Libanon og bygger redet ditt i sedertrærne – hvor ynkelig du vil være når smerter rammer deg, som smerten ved en kvinnes fødsel!
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødsels veer over en fødende kvinne!
You who live in Lebanon, nestled among the cedars, how you will groan when pains come upon you, anguish like that of a woman in labor!
Du som bor på Libanon, som bygger ditt rede i sedertrær, hvor ynkelig vil du ikke sukke når smertene kommer over deg, veer som hos en fødende kvinne!
Du, som boer paa Libanon, som gjør Rede i Cedrene, hvor skal du bede om Naade, naar Smerte kommer paa dig, Pine som hendes, der føder!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!
O inhabitant of Lebanon, who makes your nest in the cedars, how gracious shall you be when pangs come upon you, the pain as of a woman in labor!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
Du som bor i Libanon og bygger ditt rede blant sedertrær, hvor hyggelig var du når smerter kommer over deg, smerter som hos en fødende kvinne.
Du som bor i Libanon, som bygger rede blant sedertre, hvor skal du bli å beklage deg når smerter kommer over deg, som smerten ved en kvinne i fødsel!
Å du som bor i Libanon, lager boligen din blant sedrene, hvor sterkt du skal bli barmhjertig når smerten kommer over deg, som på en kvinne i fødsel!
O inhabitant{H3427} of Lebanon,{H3844} that makest thy nest{H7077} in the cedars,{H730} how greatly to be pitied{H2603} shalt thou be when pangs{H2256} come{H935} upon thee, the pain{H2427} as of a woman in travail!{H3205}
O inhabitant{H3427}{(H8802)} of Lebanon{H3844}, that makest thy nest{H7077}{(H8794)} in the cedars{H730}, how gracious{H2603}{(H8738)} shalt thou be when pangs{H2256} come{H935}{(H8800)} upon thee, the pain{H2427} as of a woman in travail{H3205}{(H8802)}!
thou that dwellest vpon Libanus, ad makest thy nest in the Cedre trees. O how greate shal yi mournynge be, when thy sorowes come vpon the, as a woman trauelinge with childe?
Thou that dwellest in Lebanon, and makest thy nest in the cedars, howe beautiful shalt thou be when sorowes come vpon thee, as the sorowe of a woman in trauaile?
Thou that dwellest vpon Libanus, and makest thy nest in the Cedar trees, O howe litle shalt thou be regarded when thy sorowe and panges come vppon thee, as vpon a woman trauayling with chylde?
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how gracious shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
O dweller in Lebanon, making a nest among cedars, How gracious hast thou been when pangs come to thee, Pain -- as of a travailing woman.
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how greatly to be pitied shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
O inhabitant of Lebanon, that makest thy nest in the cedars, how greatly to be pitied shalt thou be when pangs come upon thee, the pain as of a woman in travail!
O you who are living in Lebanon, making your living-place in the cedars, how greatly to be pitied will you be when pains come on you, as on a woman in childbirth!
Inhabitant of Lebanon, who makes your nest in the cedars, how greatly to be pitied you will be when pangs come on you, the pain as of a woman in travail!
You may feel as secure as a bird nesting in the cedars of Lebanon. But oh how you will groan when the pains of judgment come on you. They will be like those of a woman giving birth to a baby.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hvorfor roper du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått bort, siden du har så sterke smerter som en kvinne i fødselsve?
10 Skjelv og riv deg selv som i fødselsveer, Sions datter, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal komme til Babylon, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
20 Løft blikket ditt og se dem som kommer fra nord. Hvor er den flokken som du ble gitt, din vakre flokk?
21 Hva vil du si når han setter som leder over deg dem som du selv har lært å være dine venner? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødselsveer?
22 Hvis du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt meg? For dine store synder er dine skjørt avdekket, og dine hæler lider vold.
22 Vinden skal fø opp alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du sannelig bli skamfull og forvirret for all din ondskap.
24 Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var seglet på min høyre hånd, skulle jeg rive deg derfra;
17 Som en kvinne med barn, som nærmer seg tiden for sin fødsel, er i smerte og skriker i sine plager; slik har vi vært foran deg, Herre.
18 Vi har vært med barn, vi har vært i smerte, vi har som det var gitt vind; vi har ikke oppnådd noen frelse på jorden, heller ikke har verdens innbyggere falt.
31 For jeg har hørt en røst som en kvinne i barnsnød, en angst som den som føder sitt første barn, røsten fra Sions datter, som gisper etter pust, som sprer sine hender, sier: Ve meg nå! for min sjel svinner hen foran morderne.
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; kramper har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: Jeg har så vondt at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
19 Disse to ting har hendt deg. Hvem skal klage over deg? Ødeleggelse og ruin, og sult og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
43 Babylons konge har hørt nyheten om dem, og hans hender blir svake: angst har grepet ham, og kramper som en kvinne i fødsel.
6 For så sier Herren om huset til kongen av Juda: Du er som Gilead for meg, toppen av Libanon; men sannelig, jeg skal gjøre deg til en ødemark, og byer som ikke er bebodde.
7 Jeg skal forberede ødeleggere mot deg, hver med sitt våpen; og de skal felle dine beste sedertrær og kaste dem i ilden.
6 Spør nå og se: Can en mann være i fødselsveer? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne i fødsel, og alle ansikter er bleke?
7 Ve! For den dagen er stor, så det ikke er noen annen som den; det er til og med tiden med Jakobs trengsel, men han skal bli frelst ut av den.
26 Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
15 Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.
1 Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2 Klag, sypress, for sedrene har falt, fordi de staselige er ødelagt. Klag, dere eikene i Basan, for den sterke skogen er lagt ned.
24 Vi har hørt om det; våre hender er blitt svake; angst har grepet oss, og veer som en fødende kvinne.
13 Fødselssmerter vil komme over ham. Han er en uforstandig sønn; for når tiden kommer, kommer han ikke til åpningen av morslivet.
16 Med hensyn til din terror, har ditt hjertes stolthet bedratt deg, du som bor i fjellenes kløfter, som sitter høyt oppe: selv om du bygger ditt rede høyt som en ørn, vil jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
11 Skjelv, dere kvinner som er bekymringsløse; bli urolige, dere sorgløse; kle av dere, gjør dere nakne, bind sekkestrie om hoftene.
12 De skal slå på brystene for de skjønne marker, for den fruktbare vinstokken.
22 Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal bli ført til Babylons konges fyrster, og de kvinnene skal si: Dine venner har forført deg og hatt overtaket over deg; nå som føttene dine er sunket i gjørmen, vender de seg bort fra deg.
8 De skal bli forferdet; smerter og sorger skal gripe dem; de skal være i smerte som en kvinne i fødsel: de skal se på hverandre i undring; deres ansikter skal være som flammer.
24 Damaskus er blitt svak, hun vender seg for å flykte, skjelvende har grepet henne: angsten og smertene har holdt henne som en fødende kvinne.
20 Se, Herre, og se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene spise sin frukt, barna de bærer på armene? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
20 Hør likevel Herrens ord, dere kvinner, og la deres ører motta hans munns ord; lær deres døtre klagesang, og hver sin nabo sørge.
17 Se, Herren vil kaste deg bort kraftig, ja, han vil pakke deg tett inn.
23 Ve dem som er gravide og dem som ammer i de dager! For stor nød skal det bli i landet, og vrede over dette folket.
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For bruddet ditt er stort som havet; hvem kan helbrede deg?
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine elskere er ødelagt.
22 Se, han skal komme opp og fly som en ørn og bre ut sine vinger over Botsra: og de sterke mennene i Edom skal på den dagen være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
10 Hun er tom, øde og bortkastet. Hjertet smelter, knærne skaker, kroppene og ansiktene har blitt bleke.
9 Hun som fødte sju ble svak; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skuffet og forvirret: og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
3 Juda har blitt ført i fangenskap på grunn av nød og hard trelldom; Hun bor blant nasjonene, finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselen.
12 Han sa: Du skal ikke mer glede deg, du undertrykte jomfrudatter av Sidon: reis deg, gå over til Kittim; selv der skal du ikke finne hvile.
57 og mot det barn hun føder eller har født. Hun vil hemmelig fortære dem for mangel på alt i beleiringen og nøden som fienden vil tvinge på deg i dine porter.
5 Når nyheten når Egypt, vil de bli hardt plaget av rapporten om Tyrus.
15 Dette er byen som levde i glede, som sa i sitt hjerte, "Jeg er, og det er ingen ved siden av meg." Hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyrene å legge seg i! Alle som passerer henne skal fnyse og riste sine never.
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil snu seg bort for å spørre hvordan du har det?
8 Derfor vil jeg sørge og klage; jeg vil gå avkledd og naken; jeg vil hyle som sjakaler, og jamre som strutser.
16 Men de blant dem som slipper unna, skal flykte, og skal være på fjellene som dalenes duer, alle sammen stønnende, hver i sin synd.
32 I sin klage skal de ta opp en sørgesang for deg, og klage over deg, og si: Hvem er som Tyrus, hun som er brakt til taushet midt ute i havet?
26 Mitt folks datter, kle deg i sekkestrie og rull deg i aske: Lag sørging som for en enebarn, en ytterst bitter klage; for ødeleggeren vil plutselig komme over oss.
17 De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du ødelagt, du som var befolket av sjøfarende menn, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt blant alle som bodde der!
1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en prinsesse blant provinsene har blitt underlagt skatt!