Jeremia 38:24
Da sa Sidkia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, ellers vil du dø.
Da sa Sidkia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, ellers vil du dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers skal du dø.
Deretter sa Zedekiah til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må vite om disse ordene, så du ikke dør.
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers kan du miste livet.
Then Zedekiah said to Jeremiah, "Do not let anyone know about these matters, or you may die.
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.
Og Zedekias sagde til Jeremias: Lad Ingen vide disse Ord, saa skal du ikke døe.
Then said Zedekiah unto emiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Derefter sa Sedekia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, så du ikke skal dø.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Sidkia sa til Jeremia: «La ingen få vite om disse ordene, så du ikke må dø.
Så sa Sidkia til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så blir du ikke drept.
Da sa Sedekia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke bli drept.
Then said{H559} Zedekiah{H6667} unto Jeremiah,{H3414} Let no man{H376} know{H3045} of these words,{H1697} and thou shalt not die.{H4191}
Then said{H559}{(H8799)} Zedekiah{H6667} unto Jeremiah{H3414}, Let no man{H376} know{H3045}{(H8799)} of these words{H1697}, and thou shalt not die{H4191}{(H8799)}.
Then sayde Sedechias vnto Ieremy: loke yt no body knowe off these wordes, and thou shalt not dye.
Then said Zedekiah vnto Ieremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then sayde Zedekia vnto Ieremie: Loke that no body knowe of these wordes, and thou shalt not dye.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
And Zedekiah saith unto Jeremiah, `Let no man know of these words, and thou dost not die;
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man have knowledge of these words, and you will not be put to death.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
Then Zedekiah told Jeremiah,“Do not let anyone know about the conversation we have had. If you do, you will die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen; skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,
26 så skal du si til dem: Jeg ba kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27 Så kom alle fyrstene til Jeremias og spurte ham; og han fortalte dem i samsvar med alt det kongen hadde befalt. Så sluttet de å snakke med ham, for saken ble ikke avslørt.
14 Da sendte kong Sidkia bud etter Jeremias profeten og tok ham til den tredje inngangen i Herrens hus. Og kongen sa til Jeremias: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
15 Da sa Jeremias til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert da drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.
16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremias og sa: Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjel, jeg vil ikke drepe deg og ikke overgi deg i hendene på disse mennene som vil ta ditt liv.
17 Da sa Jeremias til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går over til Babylons konges fyrster, skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent; både du og din hustru skal bli spart.
18 Men hvis du ikke går over til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19 Kong Sidkia sa til Jeremias: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de skal overgi meg i deres hender, og at de vil gjøre narr av meg.
20 Men Jeremias sa: De skal ikke overgi deg. Adlyd, ber jeg deg, Herrens stemme, i det jeg taler til deg, og det skal gå deg vel, og din sjel skal leve.
21 Men hvis du nekter å gå over, er dette ordet som Herren har vist meg:
2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
3 Du skal ikke unnslippe hans hånd, men bli sikkert tatt og overlevert i hans hånd; dine øyne skal se Babylons konges øyne, og han skal tale med deg munn til munn, og du skal dra til Babylon.
4 Hør likevel Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet;
5 du skal dø i fred; og som man tenner ild for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal man også tenne ild for deg, og de skal sørge over deg, si: Å, herre! For jeg har talt ordet, sier Herren.
6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
19 Fyrstene sa da til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremias; og la ingen få vite hvor dere er.
17 Så sendte kongen Sidkia etter ham, og lot ham hente. Kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Jeremia sa: Det er det. Han sa også: Du skal bli overgitt i hendene til Babylons konge.
18 Videre sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden du har kastet meg i fengsel?
19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa: Babylons konge skal ikke komme mot deg eller dette landet?
20 La nå min bønn komme foran deg, min herre kongen: Vær så snill og la meg ikke bli ført tilbake til Jonatans hus, skriverens, for da dør jeg der.
3 Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
4 Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker kampånden hos krigerne som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale slike ord til dem; for denne mannen søker ikke folkets beste, men deres skade.
5 Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
7 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
8 Det skjedde, da Jeremias hadde avsluttet å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep tak i ham og sa: Du skal visselig dø.
23 De skal føre ut alle dine hustruer og barn til kaldeerne; du skal ikke slippe unna deres hånd, men skal bli grepet av Babylons konge, og denne byen skal du sette i brann.
3 For Sidkia, kongen av Juda, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal ta den.
4 Og Sidkia, kongen av Juda, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men han skal overgis i hendene på kongen av Babylon, og han skal tale med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
5 Og han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg besøker ham, sier Herren: Selv om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
24 Men Ahikam, sønn av Sjafan, var med Jeremias, slik at de ikke skulle gi ham i hendene til folket for å drepe ham.
1 Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremias talte til hele folket og sa:
2 Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest; men den som går over til kaldeerne, skal leve, og hans liv skal bli til bytte for ham, og han skal leve.
26 Kongen befalte Jerahmeel, kongens sønn, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å ta Baruk skriveren og Jeremias profeten; men Herren skjulte dem.
27 Da kom Herrens ord til Jeremias, etter at kongen hadde brent rullen, med ordene som Baruk hadde skrevet fra Jeremias' munn, og sa:
8 gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
9 Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias, som de har kastet i brønnen. Der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
10 Da befalte kongen etioperen Ebed-Melek og sa: Ta med deg tretti menn herfra, og dra Jeremias profeten opp av brønnen før han dør.
21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker ditt liv, og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, slik at du ikke dør for vår hånd;
15 Da talte Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg vil drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?
3 Men Baruk, sønn av Neria, egger deg mot oss for å overgi oss i kaldéernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
12 Jeg talte til Sidkija, Judas konge, i samsvar med alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under åket til Babylons konge og tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved hungersnød og ved pest, slik som Herren har talt om den nasjonen som ikke vil tjene Babylons konge?
18 Så sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia; for loven skal ikke forsvinne fra presten, heller ikke råd fra den vise, heller ikke ordet fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke lytte til noen av hans ord.
8 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem, for å proklamere frihet til dem;
4 Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
1 Ord som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pashhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til ham.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
12 Ta ham, og se godt til ham, og gjør ham ingen skade; men gjør med ham slik som han selv sier til deg.
19 Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, at du gjør slik?