Jeremia 38:25
Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen; skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,
Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen; skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,
Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg,
«Men dersom stormennene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss, hva sa du til kongen? Skjul det ikke for oss, så dreper vi deg ikke! Og hva sa kongen til deg?’»
Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?
Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, og vi vil ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg.
Men hvis fyrstene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så lover vi at vi ikke skal la deg bli drept; hva sa kongen til deg?
Når lederne hører at jeg har snakket med deg, og kommer og sier til deg: Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,
Men hvis lederne får høre at jeg har talt med deg, og de kommer og sier til deg: 'Fortell oss hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg', og hva kongen sa til deg,
Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’
Men om fyrsterne får vite at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss nå hva du sa til kongen, ikke hold noe tilbake', så vil vi heller ikke sette deg til døde; slik skal også det du ble fortalt om kongens ord bli gjengitt.
Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen, ikke skjul det for oss, så vil vi ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg,’
Hvis høvdingene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg,
If the officials hear that I talked with you and come to you, saying, ‘Tell us what you said to the king and what the king said to you; do not hide it from us, or we will put you to death,’
Hvis lederne hører at jeg har talt med deg og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg. Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg,'
Og naar Fyrsterne høre, at jeg haver talet med dig, og de komme til dig og sige til dig: Kjære, kundgjør os, hvad talede du til Kongen? dølg det ikke for os, saa ville vi ikke dræbe dig, og hvad talede Kongen til dig?
But if the princes hear that I have talked with thee, and they come unto thee, and say unto thee, Declare unto us now what thou hast said unto the king, hide it not from us, and we will not put thee to death; also what the king said unto thee:
Men hvis fyrstene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg, også hva kongen sa til deg:
But if the princes hear that I have talked with you, and they come to you, and say to you, Declare to us now what you have said to the king, hide it not from us, and we will not put you to death; also what the king said to you:
But if the princes hear that I have talked with thee, and they come unto thee, and say unto thee, Declare unto us now what thou hast said unto the king, hide it not from us, and we will not put thee to death; also what the king said unto thee:
Hvis høvdingene hører at jeg har talt med deg og kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du har sagt til kongen. Skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg, og hva kongen har sagt til deg»,
Men hvis fyrstene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen; skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg:
Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg, og de kommer og sier til deg: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen og hva kongen sa til deg, uten å holde noe tilbake, så skal vi ikke drepe deg;
But if the princes{H8269} hear{H8085} that I have talked{H1696} with thee, and they come{H935} unto thee, and say{H559} unto thee, Declare{H5046} unto us now what thou hast said{H1696} unto the king;{H4428} hide{H3582} it not from us, and we will not put thee to death;{H4191} also what the king{H4428} said{H1696} unto thee:
But if the princes{H8269} hear{H8085}{(H8799)} that I have talked{H1696}{(H8765)} with thee, and they come{H935}{(H8804)} unto thee, and say{H559}{(H8804)} unto thee, Declare{H5046}{(H8685)} unto us now what thou hast said{H1696}{(H8765)} unto the king{H4428}, hide{H3582}{(H8762)} it not from us, and we will not put thee to death{H4191}{(H8686)}; also what the king{H4428} said{H1696}{(H8765)} unto thee:
But yf the prynces perceaue, that I haue talked with the, and come vnto the, sayenge: O speake, what sayde the kynge to the? hyde it not from vs, and we wil not put the to death. Tell vs (we praye the) what sayde ye kynge to the?
But if ye princes vnderstand that I haue talked with thee, & they come vnto thee, & say vnto thee, Declare vnto vs nowe, what thou hast sayde vnto the King, hide it not from vs, & we will not slay thee: also what the King sayd vnto thee,
But yf the princes perceaue that I haue talked with thee, and come vnto thee, saying: O speake, what sayde the kyng to thee, hyde it not from vs, and we wyll not put thee to death: tell vs (we pray thee) what sayde the kyng to thee?
But if the princes hear that I have talked with thee, and they come unto thee, and say unto thee, Declare unto us now what thou hast said unto the king, hide it not from us, and we will not put thee to death; also what the king said unto thee:
and when the heads hear that I have spoken with thee, and they have come in unto thee, and have said unto thee, Declare to us, we pray thee, what thou didst speak unto the king, do not hide `it' from us, and we do not put thee to death, and what the king spake unto thee,
But if the princes hear that I have talked with thee, and they come unto thee, and say unto thee, Declare unto us now what thou hast said unto the king; hide it not from us, and we will not put thee to death; also what the king said unto thee:
But if the princes hear that I have talked with thee, and they come unto thee, and say unto thee, Declare unto us now what thou hast said unto the king; hide it not from us, and we will not put thee to death; also what the king said unto thee:
But if it comes to the ears of the rulers that I have been talking with you, and they come and say to you, Give us word now of what you have said to the king and what the king said to you, keeping nothing back and we will not put you to death;
But if the princes hear that I have talked with you, and they come to you, and tell you, Declare to us now what you have said to the king; don't hide it from us, and we will not put you to death; also what the king said to you:
The officials may hear that I have talked with you. They may come to you and say,‘Tell us what you said to the king and what the king said to you. Do not hide anything from us. If you do, we will kill you.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Da sa Sidkia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, ellers vil du dø.
14 Da sendte kong Sidkia bud etter Jeremias profeten og tok ham til den tredje inngangen i Herrens hus. Og kongen sa til Jeremias: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
15 Da sa Jeremias til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert da drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.
16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremias og sa: Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjel, jeg vil ikke drepe deg og ikke overgi deg i hendene på disse mennene som vil ta ditt liv.
17 Da sa Jeremias til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går over til Babylons konges fyrster, skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent; både du og din hustru skal bli spart.
18 Men hvis du ikke går over til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19 Kong Sidkia sa til Jeremias: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for jeg frykter at de skal overgi meg i deres hender, og at de vil gjøre narr av meg.
20 Men Jeremias sa: De skal ikke overgi deg. Adlyd, ber jeg deg, Herrens stemme, i det jeg taler til deg, og det skal gå deg vel, og din sjel skal leve.
21 Men hvis du nekter å gå over, er dette ordet som Herren har vist meg:
26 så skal du si til dem: Jeg ba kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27 Så kom alle fyrstene til Jeremias og spurte ham; og han fortalte dem i samsvar med alt det kongen hadde befalt. Så sluttet de å snakke med ham, for saken ble ikke avslørt.
19 Fyrstene sa da til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremias; og la ingen få vite hvor dere er.
20 De gikk inn til kongen i gården; men de hadde lagt opp rullen i kammeret til Elisjama skriveren; og de fortalte kongen alle ordene.
17 Så sendte kongen Sidkia etter ham, og lot ham hente. Kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Jeremia sa: Det er det. Han sa også: Du skal bli overgitt i hendene til Babylons konge.
18 Videre sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden du har kastet meg i fengsel?
19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa: Babylons konge skal ikke komme mot deg eller dette landet?
20 La nå min bønn komme foran deg, min herre kongen: Vær så snill og la meg ikke bli ført tilbake til Jonatans hus, skriverens, for da dør jeg der.
4 Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker kampånden hos krigerne som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale slike ord til dem; for denne mannen søker ikke folkets beste, men deres skade.
5 Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
3 Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
7 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
8 Det skjedde, da Jeremias hadde avsluttet å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep tak i ham og sa: Du skal visselig dø.
1 Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremias talte til hele folket og sa:
2 Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest; men den som går over til kaldeerne, skal leve, og hans liv skal bli til bytte for ham, og han skal leve.
4 Hør likevel Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet;
8 gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
9 Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremias, som de har kastet i brønnen. Der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
10 Da befalte kongen etioperen Ebed-Melek og sa: Ta med deg tretti menn herfra, og dra Jeremias profeten opp av brønnen før han dør.
11 Da talte prestene og profetene til lederne og til hele folket og sa: Denne mannen er skyldig til døden, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med deres egne ører.
12 Da talte Jeremias til alle lederne og til hele folket, og sa: Herren sendte meg til å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
4 Da sa profeten Jeremia til dem: Jeg har hørt dere; se, jeg skal be til Herren deres Gud etter deres ord; og det skal skje at uansett hva Herren svarer dere, vil jeg forkynne det for dere; jeg vil ikke holde noe tilbake.
5 Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne blant oss, om vi ikke gjør etter alt det ord som Herren din Gud skal sende deg til oss med.
6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
25 Dessuten hadde Elnatan, Delaia og Gemarja bønnfalt kongen om å ikke brenne rullen; men han ville ikke høre dem.
26 Kongen befalte Jerahmeel, kongens sønn, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å ta Baruk skriveren og Jeremias profeten; men Herren skjulte dem.
14 Da sa Jeremia: Det er en løgn; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så Jeria arresterte Jeremia og førte ham til fyrstene.
15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, og slo ham og satte ham i fengsel i Jonatans, skriverens, hus; for de hadde gjort det til fengsel.
3 Kongen Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia og sa: Be nå til Herren vår Gud for oss.
4 Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
24 Men Ahikam, sønn av Sjafan, var med Jeremias, slik at de ikke skulle gi ham i hendene til folket for å drepe ham.
3 For Sidkia, kongen av Juda, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal ta den.
1 Ord som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pashhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til ham.
16 Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen er ikke skyldig til døden, for han har talt til oss i Herrens vår Guds navn.
12 Ta ham, og se godt til ham, og gjør ham ingen skade; men gjør med ham slik som han selv sier til deg.
18 Så sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia; for loven skal ikke forsvinne fra presten, heller ikke råd fra den vise, heller ikke ordet fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke lytte til noen av hans ord.
15 Da talte Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg vil drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?
16 Da de hørte alle ordene, så de forskrekket på hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen alle disse ordene.
12 Jeg talte til Sidkija, Judas konge, i samsvar med alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under åket til Babylons konge og tjen ham og hans folk, så skal dere leve.