Jeremia 44:21
Røkelsen dere brente i Juda byer og i Jerusalems gater, du og fedrene dine, kongene dine og fyrster, og folket i landet — har ikke Herren husket dem, og har det ikke kommet opp i hans tanke?
Røkelsen dere brente i Juda byer og i Jerusalems gater, du og fedrene dine, kongene dine og fyrster, og folket i landet — har ikke Herren husket dem, og har det ikke kommet opp i hans tanke?
Røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere og fedrene deres, kongene, fyrstene og folket i landet – det husket Herren; det kom ham i hu.
Var det ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem – du og fedrene deres, kongene deres og lederne deres og folket i landet – det Herren husket? Det kom opp for hans tanke.
Var det ikke røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – du og fedrene dine, kongene deres og fyrster og hele folket i landet – var det ikke dette Herren husket, og det kom ham i hu?
Husker dere ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og gatene i Jerusalem, dere selv, deres fedre, deres konger, deres høvdinger og folket i landet? Det kom opp i Herrens minne, og det kom frem for hans ansikt.
Røkelsen dere brente i Juda og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, fyrster og folk av landet – kom ikke Herren det i hu, og tenkte han ikke på det?
Den røkelsen dere brente i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, i overensstemmelse med hva dere og deres fedre, deres konger, og prinsene, og folket i landet gjorde, glemte ikke HERREN, og kom det ikke inn i hans sinn?
Har ikke Herren husket og tenkt på røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger og ledere, og folket i landet?
Var det ikke røkelsen dere brente i Juda byer og på Jerusalems gater som kom Herren i hu, både dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster, og folket i landet, og kom opp i hans tanke?
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
«Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og alle i landet – ble den ikke husket av Herren, og kom den ikke inn på hans sinn?»
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og landets folk, har ikke Herren husket dem, og kom det ikke opp i hans sinne?
Har ikke Herren husket og kalt til minne for hvordan dere brente røkelse i Juda byer og Jerusalems gater, både dere, deres fedre, deres konger og deres høvdinger, og folkets gjerninger?
Does the burning of incense you, your ancestors, your kings, your officials, and the people of the land did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem not remain in the LORD's memory and come to his attention?
Både røkelsen som dere brente i Judas byer og i Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og fyrster, og folkene i landet, husket ikke Herren det, og kom det ikke i hans sinn?
Mon ikke den Røgen, som I røgede i Judæ Stæder og paa Jerusalems Gader, I og eders Fædre, eders Konger og eders Fyrster og Folket i Landet, (ja, mon ikke) Herren haver kommet de Ting ihu, og er det ikke opkommet i hans Hjerte?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of usalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it not into his mind?
Røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, dere og deres fedre, deres konger, deres fyrster og folkene i landet, var det ikke slik at Herren husket dem, og kom ikke de inn i hans sinn?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and did it not come into his mind?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it not into his mind?
«Røkelsen dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere, deres fedre, konger, ledere og folk av landet, ble ikke glemt av Herren, det lå ham på hjertet.
Røkelsen som dere brente i Judas byer og Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og deres fyrster og folket i landet, kom ikke Herren det i hu, og kom det ikke opp i hans tanker?
Røkelsen dere brant i byene Juda og i Jerusalems gater, både dere, deres fedre, konger og fyrster, mens folk flest, hadde Herren erindret dem ikke, og holdt dem i tankene?
The incense{H7002} that ye burned{H6999} in the cities{H5892} of Judah,{H3063} and in the streets{H2351} of Jerusalem,{H3389} ye and your fathers,{H1} your kings{H4428} and your princes,{H8269} and the people{H5971} of the land,{H776} did not Jehovah{H3068} remember{H2142} them, and came{H5927} it not into his mind?{H3820}
The incense{H7002} that ye burned{H6999}{(H8765)} in the cities{H5892} of Judah{H3063}, and in the streets{H2351} of Jerusalem{H3389}, ye, and your fathers{H1}, your kings{H4428}, and your princes{H8269}, and the people{H5971} of the land{H776}, did not the LORD{H3068} remember{H2142}{(H8804)} them, and came{H5927}{(H8799)} it not into his mind{H3820}?
Dyd not the LORDE remembre the sacrifices that ye, yor forefathers, youre kiges & rulers (wt all the people) haue offred in the cities of Iuda, in the stretes and londe off Ierusalem? and hath he not considered this in his mynde?
Did not the Lorde remember the incense, that yee burnt in the cities of Iudah, and in the streetes of Ierusalem, both you, and your fathers, your Kinges, and your princes, and the people of the land, and hath he not considered it?
Dyd not the Lorde remember the sacrifices that ye, your forefathers, your kynges and rulers, with all the people, haue offred in the cities of Iuda, in the streetes of Hierusalem? and hath he not considered this in his minde?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your princes, and the people of the land, did not the LORD remember them, and came it [not] into his mind?
`The perfume that ye made in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye, and your fathers, your kings, and your heads, and the people of the land, hath not Jehovah remembered it? yea, it cometh up on His heart.
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The incense that ye burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, ye and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, did not Jehovah remember them, and came it not into his mind?
The perfumes which you have been burning in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem, you and your fathers and your kings and your rulers and the people of the land, had the Lord no memory of them, and did he not keep them in mind?
The incense that you burned in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem, you and your fathers, your kings and your princes, and the people of the land, didn't Yahweh remember them, and didn't it come into his mind?
“The LORD did indeed remember and call to mind what you did! He remembered the sacrifices you and your ancestors, your kings, your leaders, and all the rest of the people of the land offered to other gods in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
23 Fordi dere har brent røkelse, og fordi dere har syndet mot Herren, og ikke har fulgt Herrens røst, eller gått i hans lov, lover eller vitnesbyrd; derfor har denne ulykken hendt dere, som det er i dag.
5 Men de ville ikke høre, heller ikke vende sitt øre for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
6 Derfor ble min vrede og min harme utøst og brant i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, slik at de nå er ødelagt og øde, som i dag.
7 Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
8 Ved å vekke min vrede med deres henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, hvor dere bor, vil dere gjøre dere selv til en forbannelse og spott blant alle jordens nasjoner?
9 Har dere glemt ondskapen til fedrene deres, ondskapen til Judas konger, ondskapen til deres koner, og deres egen ondskap, og ondskapen til deres koner som de gjorde i Juda og i Jerusalems gater?
10 De har ikke ydmyket seg til denne dag, heller ikke fryktet eller fulgt min lov eller mine forskrifter, som jeg ga dere og fedrene deres.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda; se, i dag ligger de som en ødemark, og ingen bor der lenger,
3 på grunn av deres ondskap som de har gjort for å vekke min vrede ved å brenne røkelse og tjene andre guder som de ikke kjente, verken de, dere eller fedrene deres.
15 Da svarte alle mennene som visste at konene deres brente røkelse til andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor forsamling, alle folket som bodde i Egypt, i Pathros, til Jeremia og sa:
16 Ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre.
17 Men vi vil sikkert gjøre hvert ord som har gått ut av vår munn, ved å brenne røkelse til himmeldronningen og helle ut offerdrikk til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og fyrster gjorde i Juda byer og Jerusalems gater; da hadde vi nok mat, og hadde det godt, og så ikke noe ondt.
18 Men siden vi sluttet å brenne røkelse til himmeldronningen og helle ut offerdrikk til henne, har vi manglet alt og blitt fortært av sverd og av hungersnød.
19 Når vi brente røkelse til himmeldronningen og helte ut offerdrikk til henne, laget vi da kaker for å tilbe henne, og helte ut offerdrikk uten våre menns medvirkning?
20 Da sa Jeremia til hele folket, mennene og kvinnene, til alle som hadde svart ham og sa:
17 Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og i gatene i Jerusalem?
17 Fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med all det deres hender har gjort, derfor skal min vrede flamme opp mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Angående ordene du har hørt,
12 Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene som de brenner røkelse for: men de skal ikke frelse dem i det hele tatt i deres nød.
13 For ifølge antall byer, er dine guder, Juda; og ifølge antall gater i Jerusalem har du satt opp altere til den skammelige tingen, selv altere for å brenne røkelse for Baal.
14 Derfor skal du ikke be for dette folket, heller ikke løfte klage eller bønn for dem; for jeg vil ikke høre dem i den tid de roper til meg på grunn av deres nød.
7 deres egne misgjerninger, og misgjerningene til deres fedre sammen, sier Herren, som brente røkelse på fjellene og spottet meg på høydene; derfor vil jeg først gi av deres verk i deres fang.
11 og der brant de røkelse på alle offerhaugene, som de nasjoner Herren hadde drevet bort foran dem hadde gjort; og de gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede;
25 Fordi de har forlatt meg, og brent røkelse til andre guder, for å vekke min vrede med alle sine henders verk; derfor er mitt sinne utøst over dette stedet, og det skal ikke slukkes.
26 Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
13 Jerusalems hus og Judas kongers hus, som er blitt vanhelliget, skal være som Tofets sted, ja, alle husene på hvis tak de har brent røkelse for himmelens hær og utøser drikkoffer til andre guder.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne; de har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt seg bort.
7 De har også stengt dørene til forhallen, slukket lampene, og har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i det hellige stedet for Israels Gud.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
4 Fordi de har forlatt meg og vanhelliget dette stedet, og har brent røkelse her til andre guder som verken de, deres fedre eller Judas konger kjente, og har fylt dette stedet med uskyldiges blod.
32 på grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke meg til vrede, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, og mennene i Juda, og innbyggerne i Jerusalem.
34 Verken våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
35 De har ikke tjent deg i sitt kongedømme, eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
25 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og konene deres har begge talt med munnen og oppfylt det med hendene, ved å si: Vi vil sikkert oppfylle våre løfter som vi har lovet, ved å brenne røkelse til himmeldronningen og helle ut offerdrikk til henne. Fortsett derfor med deres løfter, og oppfyll deres løfter.
16 Jeg vil uttale mine dommer mot dem angående all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, og tilbedt verkene av sine egne hender.
20 Hva er formålet med å bringe røkelse fra Saba og det søte rør fra et fjernt land? Dine brennoffer er ikke akseptable, og dine ofre behager meg ikke.
25 I hver by av Juda laget han høye steder for å brenne røkelse til andre guder og vekket Herrens, sine fedres Guds, vrede.
35 De bygde offerhøydene for Baal, som er i dalen til Hinnoms sønn, for å la sine sønner og sine døtre gå gjennom ilden til Molok; hva jeg ikke har befalt dem, heller ikke har det kommet i mitt sinn, at de skulle gjøre denne vederstyggelighet, for å få Juda til å synde.
18 Gjorde ikke deres fedre slik, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Allikevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
15 For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse til falske guder; og de har blitt fått til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet;
17 For Herren over hærskarene, som plantet deg, har erklært ondt mot deg, på grunn av det onde Israels hus og Judas hus har gjort mot meg for å forarge meg ved å brenne røkelse for Baal.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser; og Juda har mangfoldiggjort befestede byer; men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den vil fortære festningene deres.»
31 Jeg vil legge deres byer øde og føre deres helligdommer til ørkenen, og jeg vil ikke glede meg over den søte duften av deres offergaver.
27 Men hvis dere ikke vil høre på meg for å hellige sabbatsdagen og ikke bære noen byrde når de går inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i portene der, og den skal fortære palassene i Jerusalem, og skal ikke slokkes.
11 Om kongens hus i Juda, hør Herrens ord.
23 Du har ikke brakt meg av dine sauer til brennoffer; heller ikke har du æret meg med dine offergaver. Jeg har ikke plaget deg med ofringer, og ikke gjort deg sliten med røkelse.
31 De har bygd de høye stedene til Tofet, som er i Hinnoms dal, for å brenne sine sønner og døtre i ilden; noe jeg ikke befalte, ei heller har det kommet i mine tanker.
19 Ingen tenker etter eller har innsikt til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, jeg har også bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt og spist det: Skal jeg gjøre resten til en styggedom? Skal jeg bøye meg for den nedhuggede delen av et tre?
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg og har ikke vært troløse mot din pakt.