Jeremia 44:22
Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Så Herrens tålmodighet rak ut, på grunn av ondskapen i deres handlinger og de avskyelige gjerningene dere har gjort; derfor er deres land blitt en ødemark, til forferdelse og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
Så HERREN kunne ikke lenger bære det på grunn av de onde gjerningene deres og avskyelige handlingene dere har begått; derfor er deres land blitt en ødemark, en fryktelig ting, og en forbannelse, uten innbyggere, som på denne dag.
Herren kunne ikke lenger holde ut ondskapen i deres gjerninger, de avskyelige tingene dere gjorde, derfor er deres land blitt en ørken, til forskrekkelse og forbannelse, og det er ingen som bor der i dag.
Herren kunne ikke lenger tåle de onde gjerningene av deres onde gjerninger, så deres land ble en ørken, en forferdelse og en forbannelse uten innbygger, slik det er den dag i dag.
Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
«Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
Herren kunne ikke lenger tåle det onde i deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor ble deres land en øde og ødelagt plass, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Because the LORD could no longer endure the wickedness of your actions and the detestable things you committed, your land became a ruin, a desolation, and a curse, without inhabitants, as it is today.
Herren kunne ikke lenger tåle deres onde gjerninger og de avskyeligheter dere gjorde. Derfor ble landet deres en ødemark, en skremsel og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
Og Herren kunde ikke ydermere fordrage det for eders Idrætters Ondskabs Skyld, for de Vederstyggeligheders Skyld, som I gjorde; og eders Land blev til en Ørk og til en Forskrækkelse og til en Forbandelse, at Ingen boer (derudi), som (det sees) paa denne Dag.
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.
So that the LORD could no longer bear it, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore your land is a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
Herren kunne ikke lenger bære dere på grunn av deres onde handlinger, avskyeligheter som dere har utført. Derfor har landet blitt en ødeplass, en forbløffelse, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
Og Herren kunne ikke lenger tåle ondskapen i deres gjerninger og de avskyelige tingene dere gjorde; og derfor har deres land blitt et øde sted, et under og en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
so that Jehovah{H3068} could{H3201} not longer bear,{H5375} because{H6440} of the evil{H7455} of your doings,{H4611} and because{H6440} of the abominations{H8441} which ye have committed;{H6213} therefore is your land{H776} become a desolation,{H2723} and an astonishment,{H8047} and a curse,{H7045} without inhabitant,{H3427} as it is this day.{H3117}
So that the LORD{H3068} could{H3201}{(H8799)} no longer bear{H5375}{(H8800)}, because{H6440} of the evil{H7455} of your doings{H4611}, and because{H6440} of the abominations{H8441} which ye have committed{H6213}{(H8804)}; therefore is your land{H776} a desolation{H2723}, and an astonishment{H8047}, and a curse{H7045}, without an inhabitant{H3427}{(H8802)}, as at this day{H3117}.
In so moch, that the LORDE might no longer suffre the wickednes off youre inuencions, and the abhominable thynges which ye dyd? Is not youre londe desolate & voyde, yee and abhorred, so that no ma dwelleth therin enymore, as it is come to passe this daye?
So that the Lord could no longer forbeare, because of the wickednes of your inuentions, and because of the abominations, which ye haue committed: therefore is your lande desolate and an astonishment, and a curse and without inhabitant, as appeareth this day.
Insomuche that the Lorde might no longer suffer the wickednesse of your inuentions, and the abhominable thinges whiche ye dyd: Is not your lande desolate and voyde, yea and abhorred, so that no man dwelleth therein any more, as it is come to passe this day?
So that the LORD could no longer bear, because of the evil of your doings, [and] because of the abominations which ye have committed; therefore is your land a desolation, and an astonishment, and a curse, without an inhabitant, as at this day.
And Jehovah is not able any more to accept `you', because of the evil of your doings, because of the abominations that ye have done, and your land is for a waste, and for an astonishment, and for a reviling, without inhabitant, as `at' this day.
so that Jehovah could not longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
so that Jehovah could not longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which ye have committed; therefore is your land become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
And the Lord was no longer able to put up with the evil of your doings and the disgusting things you did; and because of this your land has become a waste and a cause of wonder and a curse, with no one living in it, as at this day.
so that Yahweh could no longer bear, because of the evil of your doings, and because of the abominations which you have committed; therefore your land has become a desolation, and an astonishment, and a curse, without inhabitant, as it is this day.
Finally the LORD could no longer endure your wicked deeds and the disgusting things you did. That is why your land has become the desolate, uninhabited ruin that it is today. That is why it has become a proverbial example used in curses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Fordi dere har brent røkelse, og fordi dere har syndet mot Herren, og ikke har fulgt Herrens røst, eller gått i hans lov, lover eller vitnesbyrd; derfor har denne ulykken hendt dere, som det er i dag.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda; se, i dag ligger de som en ødemark, og ingen bor der lenger,
3 på grunn av deres ondskap som de har gjort for å vekke min vrede ved å brenne røkelse og tjene andre guder som de ikke kjente, verken de, dere eller fedrene deres.
6 Derfor ble min vrede og min harme utøst og brant i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, slik at de nå er ødelagt og øde, som i dag.
7 Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
8 Ved å vekke min vrede med deres henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, hvor dere bor, vil dere gjøre dere selv til en forbannelse og spott blant alle jordens nasjoner?
9 Har dere glemt ondskapen til fedrene deres, ondskapen til Judas konger, ondskapen til deres koner, og deres egen ondskap, og ondskapen til deres koner som de gjorde i Juda og i Jerusalems gater?
18 [det vil si] Jerusalem, og Judas byer, og dens konger, og dens fyrster, for å gjøre dem til en øde, et skrekkens eksempel, en hån, og en forbannelse, slik det er i dag;
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
21 Røkelsen dere brente i Juda byer og i Jerusalems gater, du og fedrene dine, kongene dine og fyrster, og folket i landet — har ikke Herren husket dem, og har det ikke kommet opp i hans tanke?
7 Landet deres er lagt øde. Byene deres er brent med ild. Fremmede fortærrer landet deres i deres nærvær, og det er øde, som omstyrtet av fremmede.
20 Yahweh skal sende over deg forbannelse, forvirring og irettesettelse i alt du gjør, inntil du blir ødelagt og går til grunne i all hast på grunn av dine onde gjerninger, fordi du har forlatt meg.
18 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og min harme har blitt utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere går inn i Egypt; og dere skal bli til skrekk, undring, forbannelse og vanære; og dere skal ikke se dette stedet mer.
27 derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å føre over det all den forbannelsen som er skrevet i denne boken;
28 og Herren rykket dem opp av deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik som denne dagen.
24 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelser som er skrevet i boken som de har lest for Judas konge.
25 Fordi de har forlatt meg, og brent røkelse til andre guder, for å vekke min vrede med alle sine henders verk; derfor er mitt sinne utøst over dette stedet, og det skal ikke slukkes.
31 Jeg vil legge deres byer øde og føre deres helligdommer til ørkenen, og jeg vil ikke glede meg over den søte duften av deres offergaver.
32 Jeg vil gjøre landet øde; og deres fiender som bor der skal bli forbløffet over det.
33 Jeg vil spre dere blant nasjonene, og jeg vil trekke sverdet etter dere; og deres land skal bli øde og deres byer skal være i ruiner.
16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ondskap over dette stedet og over dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
17 Fordi de har forlatt meg, og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med all det deres hender har gjort, derfor skal min vrede flamme opp mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
13 Men landet vil bli øde på grunn av dem som bor der, for deres handlingers frukt.
7 Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for å spise frukten og dets gode; men da dere kom inn, vanæret dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
27 (for alle disse avskyelighetene har mennene i landet gjort før dere, og landet ble urent);
28 for at ikke landet også skal spy dere ut når dere gjør det urent, slik det spydde ut den nasjonen som var før dere.
25 Landet ble gjort urent, derfor straffet jeg dets urett og landet spydde ut sine innbyggere.
6 Derfor har forbannelsen oppslukt jorden, og de som bor der er funnet skyldige: derfor brenner jordens innbyggere, og få mennesker er igjen.
32 på grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke meg til vrede, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, og mennene i Juda, og innbyggerne i Jerusalem.
4 Du skal bli avskåret fra din arv som jeg ga deg, og jeg vil la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, for du har tent en ild i min vrede som skal brenne for alltid.
13 På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd, men hun skal være fullstendig øde: alle som går forbi Babylon, skal bli forundret og hysje ved alle hennes plager.
8 Jeg vil gjøre denne byen til en avsky og en hvesing; enhver som passerer forbi skal beundres og hvese på grunn av alle dens plager.
16 for å gjøre sitt land til en forskrekkelse og en evig hvesing; enhver som går forbi der skal bli forskrekket og riste på hodet.
10 Dine hellige byer er blitt en ødemark; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødeleggelse.
11 som du har befalt ved dine tjenere profetene, og sa: Landet dere går inn i for å eie, er et urent land på grunn av folkene i landene, gjennom deres avskyeligheter, som har fylt det fra den ene enden til den andre med sin urenhet.
16 For Omris forordninger blir holdt, og alt arbeidet til Ahabs hus. Dere følger deres råd, så jeg kan gjøre dere til en ruin, og hennes innbyggere til et oppsiktsvekkende eksempel; og dere vil bære skammen til mitt folk."
11 De har gjort den til en ødemark; den sørger for meg, fordi den er øde; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
9 Så sa han til meg: Uretten i Israels og Judas hus er meget stor, og landet er fullt av blod, og byen full av fordreining av rettferd; for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.
8 For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
14 "men jeg vil spre dem med en stormvind blant alle de folkeslag som de ikke har kjent. Slik ble landet øde etter dem, så ingen kunne passere gjennom eller vende tilbake, for de gjorde det herlige landet øde."
30 For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine avskyeligheter i det huset som er kalt med mitt navn, for å vanhellige det.
18 Dine veier og dine gjerninger har ført disse tingene over deg; det er din ondskap, for den er bitter, for den rekker til ditt hjerte.
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
6 For så sier Herren om huset til kongen av Juda: Du er som Gilead for meg, toppen av Libanon; men sannelig, jeg skal gjøre deg til en ødemark, og byer som ikke er bebodde.
40 Og jeg vil føre en evig vanære over dere og en evig skam som ikke vil bli glemt.
10 Stå opp og dra bort! For dette er ikke deres hvilested, på grunn av urenhet som ødelegger, enda med et stort ødeleggelse.
12 Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å bringe over oss en stor ulykke; for under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som er gjort mot Jerusalem.
62 og si: Herre, du har talt om dette stedet, for å avskjære det, slik at ingen skal bo der, verken mennesker eller dyr, men at det skal bli øde for alltid.
3 Herren har latt det skje og gjort som han sa: fordi dere har syndet mot Herren og ikke adlydt hans røst, derfor har dette kommet over dere.
34 og fruktbart land til saltslette, på grunn av ondskapen til dem som bor der.