Jeremia 46:17
De ropte der, farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har latt den faste tiden gå forbi.
De ropte der, farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har latt den faste tiden gå forbi.
Der roper de: Farao, kongen av Egypt, er bare tomt oppstyr; han har latt den fastsatte tid gå fra seg.
Der gir de ham navnet: Farao, kongen i Egypt – bare støy; han lot den fastsatte tiden gå forbi.
Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er en storskryter; han lot den fastsatte tiden gå forbi.
De roper der: 'Farao, Egyptens konge, er som et skrik uten betydning!'
Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare et ekko; hans makt har sviktet.'
Der ropte de: Farao, Egypts konge, er bare bulder; han lot den bestemte tiden gå forbi.
De ropte der om farao, kongen av Egypt: 'Han er et stort bulder, han har latt tiden passere.'
Der skal de rope: Farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
Der ropte de: «Farao, kongen av Egypt, er bare et sus; hans tid er forbi.»
Der skal de rope: Farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
De ropte der: Farao, kongen av Egypt, er en skryter som lot tiden gå forbi.
'Pharaoh, king of Egypt, is nothing but noise; he has missed his opportunity,' they said.
Der kalte de Farao, kongen av Egypt, 'Forfengelighet', han som har gått glipp av sitt tidspunkt
Der raabte de: Pharao, Kongen af Ægypten, er (kun) et Bulder; han lod den bestemte Tid gaae forbi.
They did cry there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath passed the time appointed.
De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har mistet sin fastsatte tid.'
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he has passed the appointed time.
They did cry there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath passed the time appointed.
Der har de ropt: Farao, kongen av Egypt, er en ødeleggelse, den fastsatte tid har gått.
De ropte der og sa, Farao kongen av Egypt er bare støy; han har latt den avtalte tiden passere.
Gi et navn til Farao, kongen av Egypt: En pratmaker som har latt tiden gå.
They cried{H7121} there, Pharaoh{H6547} king{H4428} of Egypt{H4714} is but a noise;{H7588} he hath let the appointed{H4150} time pass{H5674} by.
They did cry{H7121}{(H8804)} there, Pharaoh{H6547} king{H4428} of Egypt{H4714} is but a noise{H7588}; he hath passed{H5674}{(H8689)} the time appointed{H4150}.
Crie euen there: O Pharao kynge of Egipte, the tyme will bringe sedicion.
They did cry there, Pharaoh King of Egypt, and of a great multitude hath passed the time appointed.
They dyd crye euen there, Pharao the kyng of Egypt is a kyng of troublesomnesse: he hath ouerpast the appointed tyme.
They did cry there, Pharaoh king of Egypt [is but] a noise; he hath passed the time appointed.
They have cried there: Pharaoh king of Egypt `is' a desolation, Passed by hath the appointed time.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath let the appointed time pass by.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath let the appointed time pass by.
Give a name to Pharaoh, king of Egypt: A noise who has let the time go by.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he has let the appointed time pass by.
There at home they will say,‘Pharaoh king of Egypt is just a big noise! He has let the most opportune moment pass by.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 For Egypt hjelper fåfengt og til ingen nytte; derfor har jeg kalt henne 'Rahab som sitter stille'.
23 Det skjedde i løpet av de mange dagene at kongen av Egypt døde, og Israels barn stønnet under trelldommen, og de ropte; og deres klager nådde opp til Gud på grunn av trelldommen.
38 Egypt gledet seg da de dro bort, for frykt for dem hadde falt over dem.
10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren.
7 Faraos tjenere sa til ham: "Hvor lenge skal denne mannen være et snare for oss? La mennene dra, så de kan tjene Herren, sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?"
5 Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde rømt, skiftet farao og hans tjenere mening om folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort ved å la Israel slippe fri fra vår tjeneste?»
30 Farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det oppstod et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en som var død.
31 Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: «Stå opp, dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren som dere har sagt!
8 Egypt stiger opp som Nilen, og vannet bruser som elvene; og han sier: Jeg vil stige opp og dekke jorden; jeg vil ødelegge byer og deres innbyggere.
6 Det skal være et stort skrik over hele Egypt, som det aldri har vært, og aldri vil bli igjen.
19 Farao, kongen av Egypt, og hans tjenere, og hans fyrster, og hele hans folk;
25 Han tok av vognhjulene deres, slik at de kjørte tungt. Egypterne sa: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne!»
3 Farao vil si om israelittene: 'De har gått seg fast i landet. Ørkenen har stengt dem inne.'
11 Han vil gå gjennom lidelsens hav, og slå bølgene i havet, og alle Nilens dyp vil tørke opp; Assyrias stolthet vil bli brakt ned, og Egypts septer vil forsvinne.
4 Egypts konge sa til dem: "Hvorfor vil dere, Moses og Aron, ta folket bort fra deres arbeid? Gå tilbake til deres plikter!"
5 Farao sa: "Se, folket i landet er nå mange, og dere får dem til å hvile fra deres plikter."
12 Folkene har hørt om din skam, og jorden er full av ditt rop; for de mektige har snublet mot de mektige, de har falt begge sammen.
13 Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egyptens land.
14 Forkynn i Egypt, og annonser i Migdol, og annonser i Memphis og i Tahpanhes: si dere, stå frem, og gjør dere klare; for sverdet har fortært omkring dere.
15 Hvorfor er deres sterke feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem.
16 Han fikk mange til å snuble, ja, de falt mot hverandre: og de sa: Reis dere, la oss dra tilbake til vårt eget folk, og til landet hvor vi er født, bort fra det undertrykkende sverdet.
19 Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap; for Memphis skal bli en ødemark, og skal brennes opp uten innbygger.
20 Egypt er en meget vakker kvige; men ødeleggelse fra nord er kommet, den er kommet.
21 Også hennes leiesoldater midt i henne er som kalver i fjøset; for de har også vendt tilbake, de har flyktet sammen, de sto ikke: for ulykkens dag er kommet over dem, tiden for deres besøkelse.
5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt; og når kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte om dem, trakk de seg tilbake fra Jerusalem.
17 Da Josva hørte lyden fra folket som ropte, sa han til Moses: "Det er krigsrop i leiren."
18 Han sa: "Det er ikke lyden av seierrop, heller ikke lyden av skrik ved nederlag; men lyden av sang er det jeg hører."
15 Da kom forvalterne over Israels barn og ropte til farao, og sa: "Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
1 Egypts byrde. Se, Herren rir på en rask sky og kommer til Egypt; Egypts avguder skjelver i hans nærvær, og Egypts hjerte smelter i dens midte.
2 De drar ned til Egypt uten å spørre min munn; for å styrke seg i faraos styrke og søke ly i skyggen av Egypt.
3 Men faraos styrke skal bli til skam for dere, og lyet i skyggen av Egypt til forvirring.
2 Menneskesønn, stem i en klagesang over farao, kongen av Egypt, og si til ham: Du liknet en ung løve blant nasjonene, men du er som et uhyre i havet. Du brøt frem med elvene dine, forstyrret vannet med føttene dine og forurenset deres elver.
4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte kapteiner druknet i Rødehavet.
31 Farao skal se dem, og skal trøstes over hele sin mengde, selv Farao og hele hans hær, drept med sverdet, sier Herren Gud.
15 Herren skal fullstendig ødelegge den egyptiske sjøens tunge; med sin sterke vind skal han vifte med hånden over elven, og slå den i sju bekker, og la folk gå over i sandaler.
21 Jorden skjelver av lyden av deres fall; det er et rop, lyden som høres i Rødehavet.
17 Farao skal ikke hjelpe ham med sin mektige hær og store skare i krigen, når de bygger murer og oppfører festninger for å avskjære mange.
33 Egypterne ble ivrige etter å få folket ut av landet i hast, for de sa: «Vi er alle døde menn.»
4 Moses sa: "Dette er hva Herren sier: 'Ved midnattstider vil jeg gå ut i Egypt,
18 inntil det sto fram en annen konge, som ikke kjente Josef.
7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal du si til Judas konge som sendte deg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, til sitt eget land.
23 Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem midt ut i havet, med alle faraos hester, vogner og ryttere.
4 Jeg vil gi egypterne over i hendene på en grusom herre, og en hard konge skal herske over dem, sier Herren, Hærskarenes Gud.