Josva 18:3
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels folk: «Hvor lenge skal dere vente med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å innta det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Joshua said to the Israelites, "How long will you delay entering to take possession of the land that the LORD, the God of your ancestors, has given you?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sagde til Israels Børn: Hvorlænge ere I (saa) efterladne at komme til at eie Landet, som Herren, Eders Fædres Gud, haver givet eder?
And hua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua said to the children of Israel, How long will you delay to go and possess the land which the LORD God of your fathers has given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua{H3091} said{H559} unto the children{H1121} of Israel,{H3478} How long are ye slack{H7503} to go{H935} in to possess{H3423} the land,{H776} which Jehovah,{H3068} the God{H430} of your fathers,{H1} hath given{H5414} you?
And Joshua{H3091} said{H559}{(H8799)} unto the children{H1121} of Israel{H3478}, How long are ye slack{H7503}{(H8693)} to go{H935}{(H8800)} to possess{H3423}{(H8800)} the land{H776}, which the LORD{H3068} God{H430} of your fathers{H1} hath given{H5414}{(H8804)} you?
And Iosua sayde vnto the children of Israel: How longe are ye so slowe, to go and coquere the londe, which the LORDE God of youre fathers hath geuen you?
Therefore Ioshua said vnto the children of Israel, Howe long are ye so slacke to enter and possesse the land which the Lord God of your fathers hath giuen you?
And Iosuah sayde vnto the children of Israel: Howe long are ye so slacke to come and possesse the lande whiche the Lord God of your fathers hath geuen you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long [are] ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
and Joshua saith unto the sons of Israel, `Till when are ye remiss to go in to possess the land which He hath given to you, Jehovah, God of your fathers?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
Then Joshua said to the children of Israel, Why are you so slow to go in and take up your heritage in the land which the Lord, the God of your fathers, has given you?
Joshua said to the children of Israel, "How long will you neglect to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
So Joshua said to the Israelites:“How long do you intend to put off occupying the land the LORD God of your ancestors has given you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Nå var Josva gammel og godt oppe i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og godt oppe i årene, og det gjenstår ennå mye land å innta.
8 Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta landet i eie, som Herren sverget å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, til dem og deres etterkommere etter dem.
9 De sa: Stå opp, la oss gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Og dere, er dere fortsatt rolige? Ikke vær trege med å gå og komme inn for å eie landet.
21 Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere: Gå opp og ta det i eie, som Herren, deres fedres Gud, har talt til dere; vær ikke redde, og bli ikke motløse.
2 Blant Israels barn var det fortsatt sju stammer som ikke hadde delt arven sin.
15 inntil Herren gir deres brødre hvile, som han ga dere, og de også har tatt landet Herren deres Gud gir dem i eie. Deretter kan dere vende tilbake til det landet dere eier, som Moses Herrens tjener ga dere på andre siden av Jordan mot soloppgangen.
18 Jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å besitte det; dere skal gå væpnet foran deres brødre, Israels barn, alle stridsdyktige menn.
10 Så befalte Josva folkets offiserer og sa:
11 Gå gjennom leiren og si til folket: Gjør i stand mat, for om tre dager skal dere gå over Jordan og ta landet i eie som Herren deres Gud gir dere.
12 Til Rubens stamme, Gads stamme og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
13 Husk det ordet som Moses, Herrens tjener, påla dere: Herren deres Gud gir dere hvile og har gitt dere dette landet.
38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der. Oppmuntre ham, for han skal føre Israel til å ta landet i eie.
39 Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
31 For dere skal krysse over Jordan for å gå inn og ta det landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo der.
7 Moses kalte på Josva og sa til ham, foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi det til dem i arv.
7 Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?
23 Så tok Josva hele landet, helt slik Herren hadde talt til Moses; og Josva ga det som arv til Israel, etter deres inndelinger ved deres stammer. Landet hadde fred fra krig.
3 Herren din Gud vil gå foran deg; han vil ødelegge disse nasjonene for deg, og du skal ta landet fra dem. Josva vil gå foran deg, slik Herren har sagt.
28 Men oppdra Josva og oppmuntre ham og styrk ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal få dem til å arve landet som du ser.
9 Joshua sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
4 Velg ut tre menn fra hver stamme, og jeg vil sende dem av sted. De skal reise gjennom landet og beskrive det i henhold til arven deres, og så skal de komme tilbake til meg.
20 til Herren gir deres brødre ro, slik som dere har, og de også besitter landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da skal dere vende tilbake, hver mann til sin besittelse, som jeg har gitt dere.
21 Jeg befalte Josva på den tiden, og sa: Dine øyne har sett alt det Herren din Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle kongerikene som du drar over.
6 Da Josva hadde sendt folket bort, gikk Israels barn hver til sin arv for å innta landet.
53 Dere skal innta landet og bo der, for jeg har gitt det til dere til eiendom.
1 Dette er arvene som Israels barn tok i landet Kanaan, fordelt av Eleasar presten og Josva, sønn av Nun, og stamfedrene til Israels stammer,
6 Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket til å arve landet jeg lovet deres fedre å gi dem.
2 Min tjener Moses er død; derfor stå opp og gå over Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
3 Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
4 Nå har Herren deres Gud gitt deres brødre hvile, slik som han hadde sagt til dem; vend derfor nå tilbake og dra til deres hjem, til det landet som Moses, Herrens tjener, ga dere øst for Jordan.
11 Herren sa til meg: Stå opp, ta reisen foran folket, så de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender med deres konger og folkene i landet, for at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
9 For dere har ennå ikke kommet til hvilen og arven som Herren deres Gud gir dere.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
22 og landet er underlagt Herren; da kan dere vende tilbake og være skyldfrie overfor Herren og Israel; og dette landet skal være deres eiendom for Herrens åsyn.
23 Han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem, og jeg vil være med deg.
1 Det skjedde etter mange dager, da Herren hadde gitt Israel ro fra alle fiendene rundt dem, og Josva var gammel og opp i årene;
23 Så nå har Herren, Israels Gud, drevet bort amorittene foran sitt folk Israel, og skulle du overta det?
8 Derfor skal dere holde alle budene jeg gir dere i dag, for at dere skal være sterke og dra inn og ta det landet dere skal ta i eie,
9 og for at dere skal leve lenge i det landet som Herren sverget å gi deres fedre og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
43 Så Herren ga Israel hele landet som han hadde sverget å gi deres fedre; og de tok det i eie og bodde der.
8 Mennene reiste seg og dro. Josva ga dem som gikk for å beskrive landet, følgende beskjed: Gå gjennom landet, beskriv det og kom tilbake til meg. Så skal jeg kaste lodd for dere her for Herrens åsyn i Shiloh.
51 Snakk til Israels barn og si til dem: Når dere går over Jordan inn i Kanaans land,
5 Ikke for din rettferdighet eller for hjertets oppriktighet går du inn for å ta deres land; men for disse nasjonenes ondskap driver Herren deres Gud dem ut foran dere, og for å stadfeste ordet som Herren sverget til fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob.
10 Herren sa til Josva: Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet?