Klagesangene 1:8
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
Jerusalem har syndet stort; derfor har hun blitt uren. Alle som pleide å hedre henne, ser ned på henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Selv sukker hun og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå fordi de så hennes nakenhet. Hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem has sinned greatly and so has become unclean. All who honored her despise her, for they have seen her nakedness; she herself groans and turns away.
Jerusalem har syndet grovt, derfor har hun blitt til noe avskyelig. Alle som æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun selv sukker og vender ansiktet bort.
Jerusalem haver syndet svarlig, derfor er den som en ureen Qvinde; Alle, som ærede den, agte den ringe, thi de saae dens Blusel, ja, den sukkede selv og har vendt sig tilbage.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is removed: all that honoured her despise her, because they have seen her nakedness: yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun foraktet: alle som hedret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes nakenhet: ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem has grievously sinned; therefore she is removed: all that honored her despise her, because they have seen her nakedness: yes, she sighs, and turns backward.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is removed: all that honoured her despise her, because they have seen her nakedness: yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem har syndet alvorlig, derfor har hun blitt uren. Alle som æret henne, ser ned på henne fordi de har sett hennes nakenhet, ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet; derfor er hun blitt som noe urent; Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker og vender seg bort.
Stor er Jerusalems synd; av denne grunn er hun blitt en uren ting: alle som æret henne ser ned på henne, fordi de har sett hennes skam: nå, mens hun sukker dypt, har hun vendt tilbake.
Jerusalem{H3389} hath grievously{H2399} sinned;{H2398} therefore she is become{H5206} as an unclean thing; All that honored{H3513} her despise{H2107} her, because they have seen{H7200} her nakedness:{H6172} Yea, she sigheth,{H584} and turneth{H7725} backward.{H268}
Jerusalem{H3389} hath grievously{H2399} sinned{H2398}{(H8804)}; therefore she is removed{H5206}: all that honoured{H3513}{(H8764)} her despise{H2107}{(H8689)} her, because they have seen{H7200}{(H8804)} her nakedness{H6172}: yea, she sigheth{H584}{(H8738)}, and turneth{H7725}{(H8799)} backward{H268}.
Ierusalem synned euer more & more, therfore is she come in decaye. All they that had her in honoure, despise her: for they haue sene hir fylthinesse. Yee she sigheth, and is a shamed of herselfe.
Ierusalem hath grieuously sinned, therefore shee is in derision: all that honoured her, despise her, because they haue seene her filthinesse: yea, she sigheth and turneth backeward.
Hierusalem hath sinned greeuouslye, therfore is she come in decay: all they that had her in honour dispise her, for they haue seene her filthinesse, yea she sigheth and is ashamed of her selfe.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is removed: all that honoured her despise her, because they have seen her nakedness: yea, she sigheth, and turneth backward.
A sin hath Jerusalem sinned, Therefore impure she hath become, All who honoured her have esteemed her lightly, For they have seen her nakedness, Yea, she herself hath sighed and turneth backward.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All that honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All that honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yea, she sigheth, and turneth backward.
Great is the sin of Jerusalem; for this cause she has become an unclean thing: all those who gave her honour are looking down on her, because they have seen her shame: now truly, breathing out grief, she is turned back.
Jerusalem has grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; all who honored her despise her, because they have seen her nakedness: yes, she sighs, and turns backward.
ח(Khet) Jerusalem committed terrible sin; therefore she became an object of scorn. All who admired her have despised her because they have seen her nakedness. She groans aloud and turns away in shame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden har lagt hånden på alle hennes skjønne ting: For hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes helligdom, De som du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
11 Alle hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine skjønne ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og gi akt; for jeg er blitt foraktet.
1 Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en prinsesse blant provinsene har blitt underlagt skatt!
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle hennes elskere er det ingen som trøster henne: Alle hennes venner har behandlet henne svikefullt; de har blitt hennes fiender.
3 Juda har blitt ført i fangenskap på grunn av nød og hard trelldom; Hun bor blant nasjonene, finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselen.
4 Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene; Alle hennes porter er øde, hennes prester sukker: Hennes jomfruer er i nød, og hun selv er i bitterhet.
5 Hennes motstandere har blitt herrer over henne, hennes fiender har fremgang; For Herren har gjort henne nødstedt på grunn av hennes mange overtredelser: Hennes unge barn er ført i fangenskap for fiendens ansikt.
6 Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte: Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, De går uten styrke foran forfølgerne.
7 Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.
17 Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
9 Uttrykket i deres ansikt vitner mot dem. De viser sin synd som i Sodoma. De skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har brakt katastrofe over seg selv.
26 Derfor vil jeg også avdekke dine skjørt, så ditt ansikt og din skam skal komme til syne.
27 Jeg har sett dine avskyeligheter, selv dine utroskap og ditt begjær, slibrigheten av dine horer på høydene i marken. Ve deg, Jerusalem! Vil du aldri bli ren? Hvor lenge skal det vare?
1 Ve den opprørske og urene byen, den undertrykkende byen!
8 Derfor vil jeg sørge og klage; jeg vil gå avkledd og naken; jeg vil hyle som sjakaler, og jamre som strutser.
9 For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet like til Juda. Det når min folks port, like til Jerusalem.
10 De eldste ved Sions datter sitter stille på bakken. De har kastet støv på hodene sine og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene mot bakken.
5 "Se, jeg er imot deg," sier Hærskarenes Herre, "og jeg vil løfte opp dine skjørt over ditt ansikt. Jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
9 Det skjedde gjennom lettheten i hennes prostitusjon at landet ble forurenset, og hun begikk utroskap med steiner og med trestokker.
15 Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menneskene kalte Skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
26 Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
13 Derfor sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting; Israels jomfru har gjort en meget grusom ting.
2 Menneskesønn, la Jerusalem kjenne sine avskyeligheter;
15 Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har drevet utukt med mange, og det hellige kjøtt er tatt fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
7 Som en brønn spruter ut vann, slik spruter hun ut sin ondskap; vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er sykdom og sår foran meg.
8 Bli advart, Jerusalem, for at min sjel ikke skal fjernes fra deg; for at jeg ikke skal gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
2 Juda sørger, og portene er tynget, de sitter i svart på bakken; ropet fra Jerusalem har steget opp.
14 Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde tanker bo i deg?
17 Babylonerne kom til henne i kjærlighetens seng, og de vanæret henne gjennom sine prostitusjoner, og hun ble besmittet med dem, og hennes sjel ble fremmed for dem.
18 Så hun avdekket sin prostitusjon, og avdekket sin nakenhet: da ble min sjel fremmed for henne, som min sjel ble fremmed for hennes søster.
15 Dette er byen som levde i glede, som sa i sitt hjerte, "Jeg er, og det er ingen ved siden av meg." Hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyrene å legge seg i! Alle som passerer henne skal fnyse og riste sine never.
12 Var de skamfulle da de hadde begått avskyelige handlinger? Nei, de var ikke skamfulle i det hele tatt, de kunne heller ikke rødme; derfor skal de falle blant dem som faller; på den tiden de blir hjemsøkt, skal de styrtes, sier Herren.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
57 før din ondskap ble avdekket, som ved tiden for skammen fra Syrias døtre og alle som er rundt henne, filisternes døtre, som forakter deg rundt omkring.
58 Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.
21 Hvordan har den trofaste byen blitt en skjøge! Hun var full av rett, rettferdighet bodde i henne, men nå mordere.
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil snu seg bort for å spørre hvordan du har det?
13 Jeg så at hun var vanæret; de begge gikk samme vei.
7 Jeg sa etter at hun hadde gjort alle disse tingene: Hun vil komme tilbake til meg; men hun kom ikke tilbake, og hennes forræderske søster Juda så det.
16 Herre, etter all din rettferdighet, la din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam for alle omkring oss.
10 Hos deg har de avdekket sine fedres nakenhet; hos deg har de ydmyket henne som var uren i sin urenhet.
6 Hun har gjort opprør mot mine bud ved å gjøre ondt mer enn nasjonene, og mot mine forskrifter mer enn landene som er rundt henne; for de har forkastet mine bud, og forskriftene mine har de ikke fulgt.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: 'La henne bli vannet, og la vårt øye fryde seg over Sion.'
9 Så sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
8 Sørg som en jomfru i sekkestrie over hennes ungdoms mann!
29 Klipp av ditt hår, [Jerusalem], og kast det bort, og stem opp en klagesang på de nakne høyder; for Herren har forkastet og forlatt generasjonen av sin vrede.
2 Løft blikket mot de bare høydene, og se; hvor har du ikke ligget med noen? Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen; du har forurenset landet med din prostitusjon og din ondskap.