Lukas 22:46
og sa til dem: "Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse."
og sa til dem: "Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse."
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
og sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke må komme i fristelse.
Og mens han fortsatt talte, sa han til dem: Hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, for at dere ikke skal komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.
og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse!
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
Han sa til dem: "Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller for fristelse."
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
Han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Reis dere opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.»
He said to them, "Why are you sleeping? Get up and pray, so that you will not fall into temptation."
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sagde til dem: Hvi sove I? Staaer op og beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And said unto them, Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
And said to them, Why do you sleep? Rise and pray, lest you enter into temptation.
And said unto them, Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.
og han sa til dem: 'Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
and{G2532} said{G2036} unto them,{G846} Why{G5101} sleep ye?{G2518} rise{G450} and pray,{G4336} that{G3363} ye enter{G1525} not into{G1519} temptation.{G3986}
And{G2532} said{G2036}{(G5627)} unto them{G846}, Why{G5101} sleep ye{G2518}{(G5719)}? rise{G450}{(G5631)} and pray{G4336}{(G5737)}, lest{G3363} ye enter{G1525}{(G5632)} into{G1519} temptation{G3986}.
and sayde vnto them: Why slepe ye? Ryse and praye lest ye fall into temptacion.
and sayde vnto them: What, slepe ye? ryse vp and praye, that ye fall not into tentacion.
And he said vnto them, Why sleepe ye? rise and pray, least ye enter into tentation.
And sayde vnto them, why slepe ye? Rise, & pray lest ye fall into temptation.
And said unto them, ‹Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.›
and he said to them, `Why do ye sleep? having risen, pray that ye may not enter into temptation.'
and said unto them, Why sleep ye? rise and pray, that ye enter not into temptation.
and said unto them, Why sleep ye? rise and pray, that ye enter not into temptation.
And he said, Why are you sleeping? Get up, and give yourselves to prayer, so that you may not be put to the test.
and said to them, "Why do you sleep? Rise and pray that you may not enter into temptation."
So he said to them,“Why are you sleeping? Get up and pray that you will not fall into temptation!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40 Da han var kommet til stedet, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse."
41 Han trakk seg fra dem om lag et steinkast, falt på kne og ba,
42 «Far, om du vil, ta dette beger fra meg. Men skje ikke min vilje, men din!»
43 En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
44 I angst ba han enda inderligere, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45 Da han reiste seg fra bønn, kom han til disiplene og fant dem sovende av sorg,
34 Han sa til dem: «Min sjel er overveldet av sorg, like til døden. Bli her og våk med meg."
35 Han gikk litt lenger frem, falt på jorden og ba om at, hvis det var mulig, denne time måtte gå forbi ham.
36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret bort fra meg! Likevel, ikke hva jeg vil, men hva du vil."
37 Han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjøttet er svakt."
39 Igjen gikk han bort, og ba og sa de samme ordene.
40 Igjen kom han tilbake, og fant dem sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå videre og hvil dere. Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
42 Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær."
38 Så sa han til dem: "Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg."
39 Han gikk litt lenger frem, falt på sitt ansikt og ba, og sa: "Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil."
40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: "Kunne dere ikke våke med meg én time?
41 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig."
42 Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba og sa: "Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi, men jeg må drikke den, så skje din vilje."
43 Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44 Han forlot dem igjen, gikk bort og ba for tredje gang, med de samme ordene.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: "Nå kan dere sove og hvile videre. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
46 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær."
47 Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, utsendt av øversteprestene og folkets eldste.
36 så han ikke plutselig kommer og finner dere sovende.
37 Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!"
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og sa til disiplene sine: "Sitt her mens jeg går dit bort og ber."
32 De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: «Sitt her mens jeg ber."
47 Mens han ennå talte, se, en folkemengde, og Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Han nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48 Men Jesus sa til ham: "Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?"
49 Da de som var omkring ham så hva som ville skje, sa de: "Herre, skal vi slå med sverdet?"
12 Det skjedde i de dager at han gikk opp til fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
35 Tidlig på natten, stod han opp og gikk ut til et øde sted og ba der.
24 Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.
25 De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"
36 Våk derfor og be alltid om at dere må bli funnet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og stå for Menneskesønnen.»
13 og sa: «Si at hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.
1 Han talte også til dem i en lignelse om at de alltid må be og ikke gi opp,
12 Disiplene sa da: "Herre, hvis han har sovnet, blir han frisk igjen."
33 Våk, vær på vakt og be, for dere vet ikke når tiden er inne.
23 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid.
9 Hvor lenge vil du sove, du late? Når vil du reise deg fra din søvn?
38 Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"
6 La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edru.
32 men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Når du en gang har vendt om, styrk dine brødre."
1 Det skjedde da han hadde avsluttet bønnen på et sted, at en av disiplene sa til ham: "Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler."
24 De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.
32 Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.