"En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er respekten for meg? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester, som forakter mitt navn. Dere sier, 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er nå jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier hærskarenes Herre til dere prester som forakter mitt navn. Men dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er da min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn hedrer sin far, og en tjener sin herre; hvis jeg dermed er en far, hvor er min ære? og hvis jeg er en herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, O prester, som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg da far, hvor er min ære? Er jeg herre, hvor er min respekt? spør Herren, hærskarenes Gud, dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Om jeg er far, hvor er da min ære? Og om jeg er herre, hvor er da min frykt, sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Og dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? Slik sier Herren Hærskarers Herre til dere, prester som forakter mitt navn. Og dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Og dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
A son honors his father, and a servant respects his master. If I am a father, where is the honor I deserve? If I am a master, where is the respect due me? says the LORD of Hosts to you priests who despise my name. But you ask, 'How have we despised your name?'
En sønn ærer sin far, og en tjener ærer sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Hvis jeg er herre, hvor er da min frykt? Sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'På hvilke måter har vi foraktet ditt navn?'
En Søn skal ære Faderen, og en Tjener sin Herre; dersom jeg da er Fader, hvor er min Ære? og er jeg Herre, hvor er min Frygt? siger den Herre Zebaoth til eder, I Præster! som foragte mit Navn; men I sagde: Hvormed foragte vi dit Navn?
A son honoureth his father, and a servant his master: if then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my fear? saith the LORD of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier hærskarenes Herre til dere, prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
A son honors his father, and a servant his master: if then I be a father, where is my honor? and if I be a master, where is my fear? says the LORD of hosts to you, O priests, that despise my name. And you say, How have we despised your name?
A son honoureth his father, and a servant his master: if then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my fear? saith the LORD of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Men hvis jeg er deres far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er deres herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskaren til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prestene som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener frykter sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som ikke gir mitt navn verdi. Og dere sier, Hvordan har vi ikke gitt ditt navn verdi?
A son{H1121} honoreth{H3513} his father,{H1} and a servant{H5650} his master:{H113} if then I am a father,{H1} where is mine honor?{H3519} and if I am a master,{H113} where is my fear?{H4172} saith{H559} Jehovah{H3068} of hosts{H6635} unto you, O priests,{H3548} that despise{H959} my name.{H8034} And ye say,{H559} Wherein have we despised{H959} thy name?{H8034}
A son{H1121} honoureth{H3513}{(H8762)} his father{H1}, and a servant{H5650} his master{H113}: if then I be a father{H1}, where is mine honour{H3519}? and if I be a master{H113}, where is my fear{H4172}? saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} of hosts{H6635} unto you, O priests{H3548}, that despise{H959}{(H8802)} my name{H8034}. And ye say{H559}{(H8804)}, Wherein have we despised{H959}{(H8804)} thy name{H8034}?
Shulde not a sonne honoure his father, and a seruaut his master? Yf I be now a father, where is myne honoure? Yf I be the LORDE, where am I feared? sayeth the LORDE of hoostes. Now to you prestes, that despise my name. And yf ye saye: wherin haue we despised thy name?
A sonne honoureth his father, and a seruant his master. If then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my feare, sayth the Lorde of hostes vnto you, O Priestes, that despise my Name? and yee say, Wherein haue we despised thy Name?
A sonne honoureth his father, and a seruaunt his maister: If then I be a father, where is myne honour? if I be a maister, where is my feare? Saith the Lorde God of hoastes to you O ye pristes that despise my name, and ye say, Wherein haue we despised thy name?
¶ A son honoureth [his] father, and a servant his master: if then I [be] a father, where [is] mine honour? and if I [be] a master, where [is] my fear? saith the LORD of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
A son honoureth a father, and a servant his master. And if I `am' a father, where `is' Mine honour? And if I `am' a master, where `is' My fear? Said Jehovah of Hosts to you, O priests, despising My name! And ye have said: `In what have we despised Thy name?'
A son honoreth his father, and a servant his master: if then I am a father, where is mine honor? and if I am a master, where is my fear? saith Jehovah of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
A son honoreth his father, and a servant his master: if then I am a father, where is mine honor? and if I am a master, where is my fear? saith Jehovah of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
A son gives honour to his father, and a servant has fear of his master: if then I am a father, where is my honour? and if I am a master, where is the fear of me? says the Lord of armies to you, O priests, who give no value to my name. And you say, How have we not given value to your name?
"A son honors his father, and a servant his master. If I am a father, then where is my honor? And if I am a master, where is the respect due me? Says Yahweh of Armies to you, priests, who despise my name. You say, 'How have we despised your name?'
The Sacrilege of Priestly Service“A son naturally honors his father and a slave respects his master. If I am your father, where is my honor? If I am your master, where is my respect? The LORD of Heaven’s Armies asks you this, you priests who make light of my name! But you reply,‘How have we made light of your name?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Dere tilbyr urent brød på mitt alter. Dere sier, 'Hvordan har vi gjort deg uren?' Ved å si, 'Herrens bord er foraktelig.'
8 Når dere ofrer det blinde til slaktoffer, er ikke det ondt? Og når dere ofrer det halte og syke, er ikke det ondt? Presenter det nå for deres guvernør! Vil han være tilfreds med dere? Eller vil han akseptere dere?" sier Herren, hærskarenes Gud.
9 "Nå, vær så snill å be om Guds gunst, at han må være nådig mot oss. Med dette, vil han akseptere noen av dere?" sier Herren, hærskarenes Gud.
10 "Å, om det bare var en blant dere som ville lukke dørene, så dere ikke skulle tenne ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ingen glede i dere," sier Herren, hærskarenes Gud, "og jeg vil heller ikke akseptere et offer fra dere.
11 For fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant nasjonene, og på hvert sted vil det bli ofret røkelse til mitt navn, og et rent offer: for mitt navn er stort blant nasjonene," sier Herren, hærskarenes Gud.
12 "Men dere vanhelliger det ved å si, 'Herrens bord er urent, og dets frukt, endog dets mat, er foraktelig.'
13 Dere sier også, 'Se, for et slit det er!' og dere har snufset på det," sier Herren, hærskarenes Gud; "og dere har brakt det som ble tatt med vold, det halte og det syke; slik bringer dere offeret. Skal jeg akseptere dette fra dere?" sier Herren.
14 "Men bedrageren er forbannet, han som har en hann i sin flokk, og lover, og ofrer til Herren en mangelfull ting; for jeg er en stor Konge," sier Herren, hærskarenes Gud, "og mitt navn er fryktinngytende blant nasjonene."
29 Hvorfor sparker du mot mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner mer enn meg, ved å fete dere på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
30 Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg lovet at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt åsyn for alltid; men nå sier Herren: Det være langt fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli landet.
1 «Nå, dere prester, dette budet er til dere.
2 Hvis dere ikke vil lytte, og ikke legger det på hjertet å gi mitt navn ære,» sier Herren, hærskarenes Gud, «da skal jeg sende forbannelsen over dere, og jeg vil forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke legger det på hjertet.
7 For en prests lepper skal bevare kunnskap, og folk skal søke loven fra hans munn; for han er Herrens hærskarenes budbærer.
8 Men dere har vendt av ut av veien. Dere har fått mange til å snuble i loven. Dere har ødelagt Levis pakt,» sier Herren, hærskarenes Gud.
9 «Derfor har jeg også gjort dere foraktet og ringeaktet blant hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har vist partiskhet i loven.
10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor sviker vi da hverandre, og vanhelliger våre fedres pakt?
7 Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine forskrifter og har ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: 'Hvordan skal vi vende tilbake?'
8 Kan et menneske rane Gud? Likevel raner dere meg! Men dere sier: 'Hvordan har vi ranet deg?' I tiende og i offer.
17 Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere: 'Hvordan har vi trettet ham?' Når dere sier: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han gleder seg over dem;' eller 'Hvor er rettferdighetens Gud?'
5 Så sier Yahweh: Hva urett har deres fedre funnet i meg, at de har vendt seg bort fra meg og fulgt tomhet og blitt tomme?
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Yahweh? De som håndterte loven kjente meg ikke: lederne syndet også mot meg, og profetene profeterte ved Baal, og fulgte etter det som ikke gagner.
12 Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har bedt dere om det, å tråkke i mine forgårder?
13 Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: 'Hva har vi talt mot deg?'
14 Dere har sagt: 'Det er forgjeves å tjene Gud'; og 'Hva har vi fått ut av å holde hans bud og av å vandre sørgmodig for Herren, hærskarenes Gud?
4 Ikke vær som deres fedre, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren over hærskarene, 'Vend nå om fra deres onde veier og deres onde gjerninger;' men de hørte ikke og lyttet ikke til meg, sier Herren.
5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de for alltid?
6 Men mine ord og mine påbud, som jeg befalte mine tjenere profetene, gikk de ikke i oppfyllelse på deres fedre? Da de vendte om og sa: 'Som Herren over hærskarene hadde bestemt å gjøre med oss etter våre veier, og etter våre praksiser, slik har han gjort med oss.'"
13 Dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke lenger anerkjenner offeret, heller ikke tar imot det med glede fra deres hånd.
9 Har dere ikke drevet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget prester for dere som folkeslagene i [andre] land? slik at hver den som kommer for å vie seg med en ung okse og syv værer, kan bli en prest for dem som ikke er guder.
2 Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og gitt dem næring, men de har gjort opprør mot meg.
9 Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
10 og så komme og stå foran meg i dette huset, som er kalt med mitt navn, og si: Vi er reddet; for å kunne gjøre alle disse heslige handlingene?
11 Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt et røverhule i deres øyne? Se, jeg, ja jeg, har sett det, sier Herren.
7 Dette sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk nøye over deres veger.
5 Jeg skal komme nær til dere for dom; og jeg skal være et raskt vitne mot trollmennene, mot ekteskapsbryterne, mot de som sverger falskt, mot de som undertrykker den som får lønn, enken og den farløse, og som nekter den fremmede rettferdighet, og som ikke frykter meg, sier Herren, hærskarenes Gud.
11 Så skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Yahweh, og har fulgt andre guder, har tjent dem og tilbedt dem, og har forlatt meg, og har ikke holdt min lov;
8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne; de har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt seg bort.
5 Dere skal se med egne øyne, og dere skal si, "Herren er stor -- også utenfor Israels grenser!"
1 La så mange som er tjenere under åket, regne sine egne herrer for verdige til all ære, så Guds navn og læren ikke blir spottet.
7 De tramper på de fattiges hoder som støvet på jorden, og nekter de undertrykte rettferdighet; og en mann og hans far bruker den samme piken, for å vanære mitt hellige navn.
29 Hvorfor vil dere strides med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Yahweh.
13 Herren sa: Fordi dette folket nærmer seg meg, og med deres munn og med deres lepper hedrer meg, men deres hjerte er fjernet langt fra meg, og deres frykt for meg er kun et påbud lært av mennesker;
1 Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til din mor, som viser at jeg har sendt henne bort? Eller hvem av mine kreditører har jeg solgt dere til? Se, det var for deres synder at dere ble solgt, og for deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
2 "Herren var svært misfornøyd med deres fedre.
16 Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger vise dem noen nåde: De viste ikke respekt for prestene, de viste ikke nåde mot de eldre.
15 Hør, gi akt; vær ikke stolte, for Herren har talt.
5 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk nøye over deres veger.
20 Sannelig, som en kone svikter sin mann, slik har du sviktet meg, Israels hus, sier Herren.