Markus 6:49
men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;
men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var en spøkelse, og de ropte;
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek.
Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.
Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.
Men da de så ham gående på sjøen, trodde de det var en ånd, og skrek:
Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek ut.
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek høyt;
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt.
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et gjenferd og ropte ut.
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.
When they saw Him walking on the sea, they thought He was a ghost and cried out,
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek,
Men der de saae ham vandre paa Søen, meente de, at det var et Spøgelse, og de raabte.
But when they saw him walking upon the sea, they supposed it had been a spirit, and cried out:
Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.
But when they saw him walking on the sea, they supposed it was a spirit, and cried out:
But when they saw him walking upon the sea, they supposed it had been a spirit, and cried out:
Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og skrek ut.
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte høyt.
but{G1161} they, when they saw{G1492} him{G846} walking{G4043} on{G1909} the sea,{G2281} supposed{G1380} that it was{G1511} a ghost,{G5326} and{G2532} cried out;{G349}
But{G1161} when they saw{G1492}{(G5631)} him{G846} walking{G4043}{(G5723)} upon{G1909} the sea{G2281}, they supposed{G1380}{(G5656)} it had been{G1511}{(G5750)} a spirit{G5326}, and{G2532} cried out{G349}{(G5656)}:
When they sawe him walkinge apon the see they supposed it had bene a sprete and cryed oute:
And whan they sawe him walkinge vpon the see, they thought it had bene a sprete, and cried out,
And when they saw him walking vpon the sea, they supposed it had bene a spirit, & cried out.
But when they sawe hym walkyng vpon the sea, they supposed it had ben a spirite, and cryed out.
But when they saw him walking upon the sea, they supposed it had been a spirit, and cried out:
And they having seen him walking on the sea, thought `it' to be an apparition, and cried out,
but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;
but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;
But they, when they saw him walking on the sea, took him for a spirit, and gave a loud cry:
but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;
When they saw him walking on the water they thought he was a ghost. They cried out,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.
25 I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» og de skrek av frykt.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
28 Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
29 Jesus sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»
31 Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
32 Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
33 De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»
34 Da de hadde krysset sjøen, kom de til landet Gennesaret.
47 Da det ble kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Han så at de hadde vanskeligheter med roingen, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville ha gått forbi dem,
50 for de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde."
51 Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,
16 Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen,
17 steget ombord i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
18 En sterk vind blåste, og sjøen gikk høy.
19 De hadde rodd omkring fem til seks kilometer da de så Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20 Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»
21 De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.
22 Dagen etter så folkemengden som stod på den andre siden av sjøen at det ikke var noen annen båt der enn den en disiplene hadde reist i, og at Jesus ikke hadde gått ombord med disiplene, men at disiplene hadde dratt av sted alene.
36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt blant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
37 Men de ble skremt og fylte med frykt, og trodde de så en ånd.
35 Samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, "La oss dra over til den andre siden."
36 De forlot mengden og tok ham med seg, akkurat som han var, i båten. Andre små båter var også med ham.
37 Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.
38 Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"
39 Han våknet opp, truet vinden og sa til sjøen, "Vær stille! Slutt!" Vinden stilnet, og det ble en stor stillhet.
40 Han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?"
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"
22 En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.
23 Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
24 De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.
25 Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" I frykt undret de seg og sa til hverandre: "Hvem er han, som til og med befaler vinden og vannet, og de adlyder ham?"
26 De kom til landet for gadarenerne, som ligger overfor Galilea.
53 Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og la til ved stranden.
54 Da de var kommet ut av båten, kjente folket ham straks igjen.
26 Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde, dere lite troende?" Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
27 Mennene undret seg og sa: "Hva er dette for en mann, siden både vindene og sjøen adlyder ham?"
23 Da han gikk i båten, fulgte disiplene ham.
24 Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.
12 Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."
13 Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
9 For han var forbauset, og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått;
6 Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktene sine og ble meget redde.
7 Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."
4 Da det ble morgengry, stod Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.
24 Da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke disiplene, steg de ombord i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.
40 Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.