Nehemja 13:8
Dette gjorde meg veldig ergerlig, så jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av rommet.
Dette gjorde meg veldig ergerlig, så jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av rommet.
Dette gjorde meg dypt bedrøvet, og jeg kastet alt husgerådet til Tobia ut av kammeret.
Dette mislikte jeg svært, og jeg kastet alt inventaret fra Tobias hus ut av rommet.
Dette mishaget meg svært, og jeg kastet alt inventaret til Tobias hus ut av kammeret.
Jeg ble meget opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
Dette såret meg sterkt, og jeg kastet alle Tobias eiendeler ut av kammeret.
Og jeg ble dypt bekymret; derfor kastet jeg ut alt som tilhørte Tobiah fra rommet.
Dette gjorde meg meget opprørt, og jeg kastet alle Tobias ting ut av kammeret.
Jeg ble svært opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.
Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.
Dette gjorde meg dypt bedrøvet; derfor fjernede jeg alt Tobias husholdningsartikler fra kammeret.
Dette gjorde meg svært vondt, så jeg kastet ut alle eiendelene til Tobia fra kammeret.
Jeg ble svært opprørt, og jeg kastet ut alle Tobias ting fra kammeret.
I was greatly displeased, and I threw all of Tobiah’s household belongings out of the room.
Jeg ble meget opprørt, og jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av kammeret.
Og det gjorde mig meget ondt, og jeg kastede alle Redskaber af Tobias Huus hen udenfor af Kammeret.
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
Og jeg ble svært bedrøvet og kastet alt Tobias husgeråd ut av kammeret.
This upset me very much; so I threw all of Tobiah’s household goods out of the room.
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
Det var svært ubehagelig for meg, og jeg kastet alle Tobias’ eiendeler ut av kammeret.
Dette gjorde meg veldig opprørt. Jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av rommet.
Og det var ondt i mine øyne; så jeg kastet alle Tobias ting ut av rommet.
And it grieved{H3415} me sore:{H3966} therefore I cast forth{H7993} all the household{H1004} stuff{H3627} of Tobiah{H2900} out of{H2351} the chamber.{H3957}
And it grieved{H3415}{(H8799)} me sore{H3966}: therefore I cast forth{H7993}{(H8686)} all the household{H1004} stuff{H3627} of Tobiah{H2900} out of{H2351} the chamber{H3957}.
and it greued me sore, and I cast forth all the vessels of Tobias house out of the chest,
And it grieued me sore: therefore I cast forth all the vessels of the house of Tobiah out of the chamber.
And it greeued me sore: therefore I cast foorth all the vessels of the house of Tobia out of the chamber:
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
and it is very displeasing to me, and I cast all the vessels of the house of Tobiah without, out of the chamber,
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
And it grieved me sore: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the chamber.
And it was evil in my eyes: so I had all Tobiah's things put out of the room.
It grieved me severely: therefore I cast forth all the household stuff of Tobiah out of the room.
I was very upset, and I threw all of Tobiah’s household possessions out of the storeroom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 og jeg kom til Jerusalem og oppdaget det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gjøre i stand et rom for ham i forgårdene til Guds hus.
9 Så befalte jeg å rense kamrene, og deretter førte jeg tilbake karene til Guds hus, med kornofrene og røkelsen.
10 Jeg innså at levittene ikke hadde fått sine andeler, slik at levittene og sangerne som gjorde arbeidet, hadde flyktet, hver til sitt eget felt.
11 Da tok jeg diskusjonen opp med lederne og sa: Hvorfor har Guds hus blitt forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem på deres plass.
4 Før dette hadde presten Eljasjib, som var satt over kamrene i vår Guds hus, blitt alliert med Tobia.
5 Han hadde gjort i stand et stort rom for ham hvor de før la kornofrene, røkelsen, karene, og tiendene av kornet, den nye vinen, og oljen, som var befalte gaver til levittene, sangerne og portvaktene, og løfteofrene til prestene.
11 Jeg sa: Skal en mann som jeg flykte? Og hvem der ute, som er som meg, ville gå inn i templet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.
12 Jeg forsto, og se, Gud hadde ikke sendt ham, men han hadde uttalt denne profetien mot meg; for Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13 For derfor var han leid, for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, så de kunne få en sak å anklage meg med og bringe skam over meg.
14 Husk, min Gud, Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene, som forsøkte å skremme meg.
10 Da Sanballat fra Horona, og Tobia, tjeneren, ammonitteren, hørte om det, ble de svært lei seg fordi en mann var kommet for å søke israelittenes beste.
11 Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
19 De talte også godt om hans gjerninger overfor meg, og fortalte mine ord til ham. Tobia sendte brev for å skremme meg.
28 En av sønnene til Jojada, sønnen til Eljasjib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat, horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
29 Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget prestedømmet og pakten om prestedømmet og levittene.
30 Slik renset jeg dem fra alle fremmede, og satte arbeidsoppgaver for prestene og levittene, hver i sitt arbeid,
6 Jeg ble meget vred da jeg hørte deres rop og disse ordene.
7 Deretter tenkte jeg over saken, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere krever renter, hver fra sin bror! Jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
20 Så bodde handelsfolkene og selgerne av alle slags varer utenfor Jerusalem en gang eller to.
21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
22 Jeg befalte levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk meg også for dette, min Gud, og spar meg etter din store kjærlighet.
17 Dessuten, i de dager, sendte de adelige i Juda mange brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom til dem.
13 Jeg ristet også min kappe, og sa: Slik må Gud riste ut enhver mann fra sitt hus og sitt arbeid, den som ikke holder dette løftet; slik må han ristes ut og bli tom. Hele forsamlingen sa: Amen, og priste Herren. Folket gjorde som lovet.
13 Herren sa til meg, "Kast det til pottemakeren, den vakre prisen jeg var vurdert verdt av dem!" Jeg tok de tretti sølvstykkene, og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
8 Da kom Herrens ord til meg og sa:
3 Da jeg hørte dette, rev jeg klærne mine og min kappe, og rev av håret på hodet og i skjegget, og satte meg ned forferdet.
4 Alle som skalv for ordene til Israels Gud samlet seg hos meg på grunn av dem fra fangenskapet som hadde syndet, og jeg satt forvirret til kveldsofferets tid.
7 Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
7 Jeg gjorde som jeg ble befalt: jeg bar ut mine ting om dagen, som ting for å flytte, og om kvelden gravde jeg gjennom muren med min hånd; jeg bar det ut i mørket, og bar det på skulderen for deres øyne.
8 Om morgenen kom Herrens ord til meg, og sa:
17 Da tok jeg det opp med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvilket ondt dere gjør når dere vanhelliger sabbatsdagen?
15 Jeg er meget vred på de nasjonene som er i ro; for jeg var bare litt vred, men de gjorde ulykken større."'
24 Deretter utpekte jeg tolv ledere blant prestene - Serebja, Hasjabja og deres ti brødre med dem.
25 Og jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene, nemlig ofringen for vår Guds hus, som kongen, hans rådgivere, hans fyrster og hele Israel til stede der hadde gitt.
4 Hør oss, vår Gud, vi er foraktet! Vend deres hån tilbake på dem selv og la dem bli en bytte i et fangenskapsland!
4 Jeg vil la den gå ut," sier Herren, hærskarenes Gud, "og den skal gå inn i huset til tyven og inn i huset til den som sverger falskt ved mitt navn; og den skal bli værende midt i huset hans og ødelegge det med dets bjelker og steiner."
14 Husk meg for dette, min Gud, og utslett ikke mine gode gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for dets holdninger.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
3 I tillegg, fordi jeg har satt min kjærlighet til Guds hus, og siden jeg har en egen skatt av gull og sølv, gir jeg det til min Guds hus, i tillegg til alt jeg har forberedt for den hellige bygningen.
16 Prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å rense det, og de brakte ut all urenheten de fant i Herrens tempel til forgården av Herrens hus. Levittene tok det for å bære det ut til Kidrons bekk.
18 Alle karene fra Guds hus, store og små, og skattene i Herrens hus, og kongens og hans fyrsters skatter, alle disse førte han til Babylon.
19 De brant Guds hus, brøt ned Jerusalems mur, og de brant alle palassene i den med ild, og ødela alle de kostbare karene.
20 da vil jeg rydde dem ut av mitt land som jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste ut av mitt syn, og gjøre det til et ordspråk og et spottord blant alle folk.
19 De karene som er gitt til deg for tjenesten i din Guds hus, skal du gi frem for Gud i Jerusalem.
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
8 De har lagt sitt terskel ved min terskel, og sin dørstolpe ved min dørstolpe, og det var bare veggen mellom meg og dem; og de har vanæret mitt hellige navn ved sine avskyeligheter som de har begått: derfor har jeg fortært dem i min vrede.
3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han hadde kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
13 Han bar ut alle skattene fra Herrens hus og skattene fra kongens hus og brøt i stykker alle gjenstandene av gull som Salomo, Israels konge, hadde laget i Herrens tempel, slik Herren hadde sagt.