Nehemja 5:14
Fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.
Fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens brød.
Dessuten, fra den tiden jeg ble satt til å være stattholder hos dem i Juda, fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot stattholderens underhold.
Fra den dagen jeg ble satt til landshøvding i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år til hans trettitoende, i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre landshøvdingens mat.
Også fra den dagen da jeg ble satt til å være stattholder i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år og fram til hans trettitoende år, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens underhold.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til guvernør i Juda, fra kong Artaxerxes' tjueende år til hans trettiførste år, det vil si i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist av guvernørens underhold.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra det tjuende året og til det trettiførste året til kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Videre, fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i landet Juda, fra det tyvende året til det toogtredje år av kong Artakserks, det vil si tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den dagen kongen satte meg til å være deres leder i Judas land, fra det tjuende året til det trettisøkte året av kong Artaxerxes, altså i tolv år, tok hverken jeg eller mine brødre lederens mat.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Juda, fra det tjuende til det trettitredje året av kong Artaxerxes, tolv år, har verken jeg eller mine brødre spist stattholderens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Dessuten, siden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra Artaxerxes konge sitt tjuende år fram til det trettitoende år – det vil si i tolv år – har jeg og mine brødre ikke tatt guvernørens brød.
I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.
Dessuten, fra den dagen jeg ble utnevnt til landshøvding i landet Juda, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, tolv år, jeg og mine brødre har ikke spist landshøvdingens brød.
Moreover, from the day I was appointed to be governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of King Artaxerxes—twelve years—neither I nor my brothers ate the food allotted to the governor.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende år til det trettito år av kong Artaxerxes, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre guvernørens mat.
Ogsaa fra den Dag, da (Kongen) befoel mig at være deres Fyrste i Judæ Land, (nemlig) fra det tyvende Aar og indtil Kong Artaxerxes to og tredivte Aar, (det er) tolv Aar, aad jeg, (ja) jeg og mine Brødre, ikke Fyrstens Brød.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Fra den tiden jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Judas land, fra det tjuende året til det to og trettiende året av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist av guvernørens brød.
Moreover, from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year to the thirty-second year of Artaxerxes the king, twelve years, neither I nor my brethren have eaten the governor's provisions.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, that is, twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Også, fra den dagen da han satte meg til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende året til og med det trettiførste året til kong Artaxerxes - tolv år - har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den tiden jeg ble utpekt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, det vil si tolv år, har ikke jeg og mine brødre spist guvernørens brød.
Fra den tiden da jeg ble gjort til hersker over folket i Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, i tolv år, har verken jeg eller mine tjenere tatt den mat som var herskerens rett.
Moreover from the time{H3117} that I was appointed{H6680} to be their governor{H6346} in the land{H776} of Judah,{H3063} from the twentieth{H6242} year{H8141} even unto the two{H8147} and thirtieth{H7970} year{H8141} of Artaxerxes{H783} the king,{H4428} [that is], twelve{H8147} years,{H8141} I and my brethren{H251} have not eaten{H398} the bread{H3899} of the governor.{H6346}
Moreover from the time{H3117} that I was appointed{H6680}{(H8765)} to be their governor{H6346} in the land{H776} of Judah{H3063}, from the twentieth{H6242} year{H8141} even unto the two{H8147} and thirtieth{H7970} year{H8141} of Artaxerxes{H783} the king{H4428}, that is, twelve{H8147}{H6240} years{H8141}, I and my brethren{H251} have not eaten{H398}{(H8804)} the bread{H3899} of the governor{H6346}.
And from the tyme forth that it was commytted vnto me to be a Debyte in the londe of Iuda, namely from the twentieth yeare vnto the two and thirtieth yeare off kynge Artaxerses (that is twolue yeare) I and my brethre lyued not of soch sustenaunbe as was geuen to a Debyte:
And from the time that the King gaue me charge to be gouernour in the lande of Iudah, from the twentieth yeere, euen vnto the two and thirtieth yeere of King Artahshashte, that is, twelue yeere, I, and my brethren haue not eaten the bread of the gouernour.
And from the time foorth that the king committed vnto me to be captayne of them that were in the lande of Iuda, euen from the twentie yere, vnto the thirtie & two yere of king Artaxerxes, that is twelue yeres, I with my brethre liued not of such sustinaunce as was geuen to a captayne.
¶ Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Also, from the day that he appointed me to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the thirty and second year of Artaxerxes the king -- twelve years -- I, and my brethren, the bread of the governor have not eaten:
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, `that is', twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even unto the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brethren have not eaten the bread of the governor.
Now from the time when I was made ruler of the people in the land of Judah, from the twentieth year till the thirty-second year of Artaxerxes the king, for twelve years, I and my servants have never taken the food which was the right of the ruler.
Moreover from the time that I was appointed to be their governor in the land of Judah, from the twentieth year even to the two and thirtieth year of Artaxerxes the king, [that is], twelve years, I and my brothers have not eaten the bread of the governor.
From the day that I was appointed governor in the land of Judah, that is, from the twentieth year until the thirty-second year of King Artaxerxes– twelve years in all– neither I nor my relatives ate the food allotted to the governor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Men de tidligere stattholderne før meg la byrder på folket og tok brød og vin fra dem, i tillegg til førti sekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde det ikke på grunn av frykten for Gud.
16 Jeg fortsatte arbeidet på denne muren og kjøpte ikke land. Alle mine tjenere var samlet her for arbeidet.
17 Ved mitt bord var det daglig hundre og femti jøder og ledere, i tillegg til dem som kom til oss fra nasjonene rundt oss.
18 Det som ble tilberedt for en dag var en okse og seks utvalgte sauer; også fugler ble tilberedt for meg, og én gang hver tiende dag fikk vi allslags vin i overflod. Men til tross for alt dette krevde jeg ikke stattholderens brød, for arbeidet lå tungt på dette folket.
19 Husk til meg, min Gud, til det gode, alt jeg har gjort for dette folket.
5 Han hadde gjort i stand et stort rom for ham hvor de før la kornofrene, røkelsen, karene, og tiendene av kornet, den nye vinen, og oljen, som var befalte gaver til levittene, sangerne og portvaktene, og løfteofrene til prestene.
6 Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i det to og trettiende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, dro jeg til kongen. Og etter en tid bad jeg om permisjon av kongen,
1 Det skjedde i måneden Nisan, i det tyvende året til kong Artaxerxes, da vin stod foran ham, at jeg tok opp vinen og ga den til kongen. Nå hadde jeg ikke før vært trist i hans nærvær.
2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist, siden du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
14 Siden vi nå lever på kongens salt, er det ikke passende for oss å se kongens vanære, derfor har vi sendt beskjed til kongen;
6 Deretter reiste Esra seg og gikk bort fra Guds hus til kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste og drakk han ingenting, for han sørget over at de fra fangenskapet hadde syndet.
8 Jeg utsteder også et dekret om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldrene for byggingen av dette Guds hus: Fra kongens rikdommer, ja, fra skattene på den andre siden av elven, skal utgiftene bli dekket for disse mennene, så de ikke blir hindret.
11 Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, de som gleder seg over å frykte ditt navn; og hjelp din tjener til å lykkes i dag og å finne nåde hos denne mannen. Jeg var nemlig kongens munnskjenk.
3 Jeg spiste ikke noe god mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var omme.
7 Deretter tenkte jeg over saken, og jeg irettesatte stormennene og lederne og sa til dem: Dere krever renter, hver fra sin bror! Jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
8 Jeg sa til dem: Vi har, så godt vi kunne, løskjøpt våre brødre, jødene, som ble solgt til nasjonene; og vil dere nå selge deres brødre, slik at de må selges til oss? Da tidde de og fant ingenting å svare.
9 Jeg fortsatte: Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av forakten fra våre fiender blant nasjonene?
10 Også jeg, mine brødre og mine tjenere, låner dem penger og korn. La oss opphøre med denne renten.
11 Gi dem tilbake, allerede i dag, deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, også den hundredelen av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem.
12 Da sa de: Vi skal gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi skal gjøre som du sier. Jeg kalte prestene og lot dem sverge en ed om at de ville følge dette løftet.
13 Jeg ristet også min kappe, og sa: Slik må Gud riste ut enhver mann fra sitt hus og sitt arbeid, den som ikke holder dette løftet; slik må han ristes ut og bli tom. Hele forsamlingen sa: Amen, og priste Herren. Folket gjorde som lovet.
21 Jeg, kong Artaxerxes, gir en forordning til alle kasserere som er bortenfor elven, at hva enn Esra presten, den skriftlærde av Guds himmelske lov, krever av dere, det skal gjøres med all flid,
22 opp til hundre talenter sølv, hundre måter hvete, hundre bad vin, og hundre bad olje, og salt uten noen fastsatt mengde.
14 Jeg har ikke spist av det i min sorg, heller ikke har jeg fjernet noe av det som var urent, eller gitt noe av det for de døde. Jeg har lyttet til Herrens, min Guds, røst. Jeg har gjort alt som du har befalt meg.
16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
63 Høvdingen sa til dem at de ikke skulle spise av det helligste før det stod opp en prest med Urim og Tummim.
26 Dette var i Jojakims, Jeshuas sønn, Josadaks sønns, dager, og i guvernør Nehemias' dager, og prestens, skriveren Esras dager.
65 Statholderen sa til dem at de ikke skulle spise noe av det høyhellige før en prest stod fram med Urim og Tummim.
24 Deretter utpekte jeg tolv ledere blant prestene - Serebja, Hasjabja og deres ti brødre med dem.
5 Kongen bestemte at de skulle få en daglig porsjon av kongens delikatesser, og av vinen han drakk, slik at de kunne bli oppfostret i tre år; ved slutten av denne tiden skulle de stå framfor kongen.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
6 Kongen sa til meg (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare? Og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte ham en tid.
7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;
8 og et brev til Asaf, skogvokteren for kongen, så han kan gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til borgen som hører til huset, og til byens mur og til huset jeg skal gå inn i. Kongen innvilget meg det etter min Guds gode hånd over meg.
9 Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven, og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærførere og ryttere.
33 og forandret fengselsklærne hans. Jehoyakin spiste brød foran ham bestandig alle hans livsdager:
34 og for hans understøttelse, var det en kontinuerlig forsyning gitt ham av kongen av Babylon, hver dag en del inntil den dagen han døde, alle hans livsdager.
13 La så våre ansikter bli sett av deg, og ansiktene til de unge mennene som spiser av kongens delikatesser; og slik du ser, gjør med dine tjenere.
21 Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere til hjelp mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans makt og hans vrede er mot alle som forlater ham.
29 Han skiftet hans fangedrakter, og Jojakin åt brød for hans ansikt alltid, alle dagene av sitt liv.
1 Dette er ordene til Nehemja, sønn av Hakalja. Det skjedde i måneden Kislev, i det tjuende året, mens jeg var i borgen i Susa.
14 Husk meg for dette, min Gud, og utslett ikke mine gode gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for dets holdninger.
30 Slik renset jeg dem fra alle fremmede, og satte arbeidsoppgaver for prestene og levittene, hver i sitt arbeid,
28 og har utvidet nåde til meg foran kongen, og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket etter Herrens min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
5 "Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden i disse sytti år, var det virkelig for meg at dere fastet?
15 på den tjuefjerde dagen i måneden, i den sjette måneden, i det andre året til kong Darius.
36 De overleverte kongens befalinger til kongens satraper og landshøvdingene bortenfor elven: og de støttet folket og Guds hus.
33 for skuebrødet, for det stadige matofferet, for det stadige brennofferet, for sabbatene, for nymånedagene, for de fastsatte høytidene, og for de hellige ting, og for syndofferet til soning for Israel, og for alt arbeidet ved Guds hus.
10 Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.