Men når de fikk hvile, gjorde de igjen ondt foran deg, og du overlot dem i deres fienders hånd, slik at de fikk makt over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger befridde du dem etter din barmhjertighet.
Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Da lot du dem være i fiendenes hånd, så disse fikk herredømme over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger fridde du dem ut etter din barmhjertighet.
Men så snart de fikk ro, vendte de tilbake og gjorde det onde igjen for ditt ansikt. Da overlot du dem i fienders hånd, og de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
Men så snart de fikk ro, falt de igjen og gjorde det som var ondt for ditt ansikt. Da overlot du dem i hendene på deres fiender, som hersket over dem. Så vendte de tilbake og ropte til deg. Fra himmelen hørte du og frelste dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
Men da de fikk hvile, gjorde de igjen ondt for deg. Du overlot dem til deres fienders hånd, og fiendene underkuet dem. Men da de vendte om igjen og ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og mange ganger reddet du dem ved din barmhjertighet.
Men etter å ha fått fred, gjorde de igjen ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de fikk herredømme over dem. Likevel, når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
Men etter at de hadde fått hvile, gjorde de igjen ondt mot deg; derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, slik at de fikk makt over dem. Men når de kom tilbake, og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger frelste du dem i henhold til dine barmhjertigheter.
Når de så fikk ro, vendte de tilbake til å gjøre ondt for ditt ansikt, så du forlot dem i fiendens hånd, og de hersket over dem. Men når de omvendte seg og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din barmhjertighet.
Men straks de hadde ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt, og du overlot dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Da vendte de tilbake og ropte til deg, og du hørte dem fra himmelen, og mange ganger frelste du dem etter din store barmhjertighet.
Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
Men etter at de hadde hvilt, handlet de atter ondt for din åsyn, og du overga dem til fiendene slik at de fikk herredømme over dem; likevel, da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og du frelste dem mange ganger etter din miskunn.
Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet.
But as soon as they had rest, they returned to doing evil in Your sight. So You abandoned them to their enemies, who ruled over them. Yet when they again cried out to You, You heard from heaven and rescued them many times in Your abundant mercy.
Men når de fikk ro, gjorde de igjen ondt for ditt åsyn, og du overlot dem i fiendens hender, så de hersket over dem. Men da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen. Mange ganger frelste du dem etter din barmhjertighet.
Men der de havde Rolighed, vendte de tilbage til at gjøre Ondt for dit Ansigt; saa forlod du dem i deres Fjenders Haand, at de regjerede over dem; og naar de omvendte sig og raabte til dig, da hørte du af Himmelen og reddede dem efter dine Barmhjertigheder mange Tider.
But after they had rest, they did evil again before thee: therefore leftest thou them in the hand of their emies, so that they had the dominion over them: yet when they returd, and cried unto thee, thou heardest them from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies;
Men så snart de hadde hvile, vendte de tilbake til å gjøre ondt foran deg. Da overlot du dem i fienders hender, så de hersket over dem; men når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger fridde du dem i din miskunn.
But after they had rest, they did evil again before You; therefore You abandoned them in the hand of their enemies, so that they had dominion over them. Yet when they returned and cried out to You, You heard from heaven, and many times delivered them according to Your mercies.
But after they had rest, they did evil again before thee: therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest them from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies;
Når de så hadde fred, falt de tilbake til å gjøre det onde mot Deg igjen. Du lot dem i fiendenes hånd, og de hersket over dem. Men da de vendte tilbake og ropte til Deg, hørte Du fra himmelen og reddet dem mange ganger, i Din barmhjertighet,
Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og befridde dem mange ganger etter din barmhjertighet.
Men når de hadde ro, gjorde de igjen ondt for dine øyne: derfor overlot du dem til fiendene, som hersket over dem: men når de vendte tilbake og ba til deg, hørte du dem fra himmelen; igjen og igjen, i din barmhjertighet, ga du dem frelse.
But after they had rest,{H5117} they did{H6213} evil{H7451} again{H7725} before{H6440} thee; therefore leftest{H5800} thou them in the hand{H3027} of their enemies,{H341} so that they had the dominion{H7287} over them: yet when they returned,{H7725} and cried{H2199} unto thee, thou heardest{H8085} from heaven;{H8064} and many{H7227} times{H6256} didst thou deliver{H5337} them according to thy mercies,{H7356}
But after they had rest{H5117}{(H8800)}, they did{H6213}{(H8800)} evil{H7451} again{H7725}{(H8799)} before{H6440} thee: therefore leftest{H5800}{(H8799)} thou them in the hand{H3027} of their enemies{H341}{(H8802)}, so that they had the dominion{H7287}{(H8799)} over them: yet when they returned{H7725}{(H8799)}, and cried{H2199}{(H8799)} unto thee, thou heardest{H8085}{(H8799)} them from heaven{H8064}; and many{H7227} times{H6256} didst thou deliver{H5337}{(H8686)} them according to thy mercies{H7356};
But whan they came to rest, they turned back agayne to do euell before the: therfore leftest thou them in the hande of their enemies, so yt they had ye dominion ouer them. So they couerted, and cryed vnto the, and thou herdest them from heauen, and many a tyme hast thou delyuered them acordinge to yi greate mercy,
But when they had rest, they returned to doe euill before thee: therefore leftest thou them in the hande of their enemies, so that they had the dominion ouer them, yet when they conuerted and cryed vnto thee, thou heardest them from heauen, and deliueredst them according to thy great mercies many times,
But when they came to rest, they turned backe againe to do euill before thee: therefore leftest thou them in the hande of their enemies, so that they had the dominion ouer them: And when they conuerted, & cryed vnto thee, thou heardest them from heauen, and many times hast thou deliuered them according to thy great mercie,
But after they had rest, they did evil again before thee: therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest [them] from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies;
`And when they have rest, they turn back to do evil before Thee, and Thou dost leave them in the hand of their enemies, and they rule over them; and they turn back, and call Thee, and Thou from the heavens dost hear, and dost deliver them, according to Thy mercies, many times,
But after they had rest, they did evil again before thee; therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies,
But after they had rest, they did evil again before thee; therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies,
But when they had rest, they did evil again before you: so you gave them into the hands of their haters, who had rule over them: but when they came back and made their prayer to you, you gave ear to them from heaven; again and again, in your mercy, you gave them salvation;
But after they had rest, they did evil again before you; therefore left you them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them; yet when they returned, and cried to you, you heard from heaven; and many times you delivered them according to your mercies,
“Then, when they were at rest again, they went back to doing evil before you. Then you abandoned them to their enemies, and they gained dominion over them. When they again cried out to you, in your compassion you heard from heaven and rescued them time and again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde forferdelige blasfemier.
27 Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine forskrifter - de forskrifter som gir liv til de som følger dem. De dro skuldrene sine bort og gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
30 I mange år bar du over med dem og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overlot du dem i hendene til landenes folk.
31 Likevel, i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem helt, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg.
16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke.
18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier.
19 Likevel i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vegret seg ikke å lede dem om dagen, ei heller ildstøtten om natten, for å lyse opp veien de skulle gå.
20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst.
35 De har ikke tjent deg i sitt kongedømme, eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
13 Etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener og har gitt oss en slik rest,
14 skal vi igjen bryte dine bud og inngå forening med folkene som gjør disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som unnslipper?
18 Når Herren oppreiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager, for Herren syntes synd på dem på grunn av deres klager over dem som undertrykte dem og plaget dem.
19 Men når dommeren var død, vendte de tilbake og handlet enda mer korrupte enn sine fedre, ved å følge andre guder, tjene dem og bøye seg for dem; de avvek ikke fra sine handlinger eller fra sin trassige vei.
42 Deres fiender undertrykte dem også. De ble gjort underdanige under deres hånd.
43 Mange ganger befridde han dem, men de var opprørske i sine råd, og ble ydmyket i sin ondskap.
44 Likevel så han til deres nød da han hørte deres rop.
45 Han husket sin pakt for deres skyld, og viste medlidenhet i sin store kjærlighet.
38 Men han, som er full av barmhjertighet, tilga synd og ødela dem ikke. Ja, mange ganger vendte han sin vrede bort og tente ikke hele sin vrede.
9 For hvis dere vender tilbake til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som tok dem til fange, og komme tilbake til dette landet, for Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere, hvis dere vender tilbake til ham.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke adlydt hans røst.
15 Nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd og har gjort deg et navn, som den dag i dag; vi har syndet, vi har handlet ille.
49 så hør du deres bønn og deres bønnebegjæring i himmelen, din bolig, og oppretthold deres sak;
50 og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har syndet mot deg; og gi dem medfølelse overfor dem som har bortført dem, så de viser medfølelse med dem
34 Israels barn glemte ikke Herren deres Gud, som hadde frelst dem fra alle fiender rundt omkring.
39 da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres anmodninger, og støtt deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
47 men hvis de vender om i sitt hjerte i det land hvor de blir bortført som fanger, og omvender seg og bønnfaller deg i landet hvor de blir ført bort som fanger, og sier: Vi har syndet og gjort ondt, vi har handlet urettferdig;
25 da hør fra himmelen, og tilgi folkets, Israels synd, og bring dem igjen til landet som du ga til dem og deres fedre.
9 Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i Sisera, Hazors hærførers hånd, i filistrenes hånd og i Moabs konges hånd; og de kjempet mot dem.
10 De ropte til Herren og sa: «Vi har syndet, fordi vi har forlatt Herren og tjent Ba'alerne og Astarotene. Men fri oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.»
11 Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel, og han befridde dere fra deres fiender på alle sider, og dere bodde trygt.
23 Du gjorde deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn og ta i eie.
24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender med deres konger og folkene i landet, for at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
8 Du svarte dem, Yahweh vår Gud. Du er en Gud som tilga dem, selv om du tok hevn for deres gjerninger.
34 da hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem igjen til det land som du ga til deres fedre.
16 Da oppreiste Herren dommere, som frelste dem fra hendene på dem som herjet dem.
9 Hos Herren vår Gud er det barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
12 Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere, og dere ropte til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd.
13 Men dere har forlatt meg og dyrket andre guder, derfor vil jeg ikke frelse dere mer.
23 og de kom inn og tok det i eie, men de adlød ikke din røst, og fulgte ikke din lov; de gjorde ingenting av det du befalte dem å gjøre: derfor har du latt all denne ulykken komme over dem.
40 Likevel hørte de ikke, men fortsatte å gjøre som før.
14 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som herjet dem; han solgte dem i hendene på deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
37 Det gir økt avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De har også makt over våre kropper og vår buskap, slik de ønsker, og vi er i stor nød.
9 Da vil de svare: Fordi de forlot Herren deres Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder, tilbad dem og tjente dem. Derfor har Herren latt all denne ulykken ramme dem.
9 Du så våre fedres lidelse i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet.
28 for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
37 hvis de så omvender seg i det landet hvor de tas til fange, og vender seg til deg og bønnfaller i fangenskapslandet, og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, og vi har handlet ondt.
11 Så hør nå på meg og send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens voldsomme vrede er over dere."