Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine forskrifter - de forskrifter som gir liv til de som følger dem. De dro skuldrene sine bort og gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine forskrifter som gir hiving til den som holder dem. De vendte ryggen til og gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
Du advarte dem for å få dem tilbake til din lov. Men de handlet stolte og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine dommer. De trakk skuldrene fra, gjorde nakkene stive og ville ikke høre.
Og du vitnet mot dem, for at du måtte bringe dem tilbake til din lov; men de handlet stolt og nektet å høre på dine bud, og syndet mot dine avgjørelser, og trakk tilbake skuldrene og ville ikke høre.
Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de handlet hovmodig, ville ikke høre dine bud, og syndet mot dine lover, som et menneske skal gjøre for å leve ved dem. De snudde ryggen stivnakket til og ville ikke høre.
Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du vitnet også mot dem for at de skulle vende tilbake til din lov; men de handlet hovent, hørte ikke etter dine bud og syndet mot dine dommer – (for den som holder dem, skal leve) – og de nektet å bøye seg, stivnet halsen og hørte ikke.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du vitnet imot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som gir liv til den som holder dem. De vendte ryggen til, var stivnakkede og nektet å høre.
You warned them to return to Your law, but they acted arrogantly and did not obey Your commandments. They sinned against Your judgments, which, if a person does, they will live by them. Stubbornly, they turned their backs, stiffened their necks, and would not listen.
Du advarte dem igjen for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet med hovmod og ville ikke lyde dine bud og syndet mot dine forskrifter. De som gjør mennesket levende, de trakk seg bort og gjorde nakken stri og ville ikke høre.
Og du lod vidne for dem for at omvende dem til din Lov, men de handlede hovmodeligen og hørte ikke dine Bud, og syndede mod dine Rette, hvilke et Menneske skal gjøre og leve ved dem, og de vendte modvilligen Skuldrene bort, og de forhærdede deres Nakke og hørte ikke.
And testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law: yet they dealt proudly, and hearked not unto thy commandments, but sind against thy judgments, (which if a man do, he shall live in them;) and withdrew the shoulder, and harded their ck, and would not hear.
Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
You testified against them, that You might bring them back to Your law. Yet they acted proudly and did not heed Your commandments but sinned against Your judgments, which if a man does, he shall live by them. And they shrugged their shoulders, stiffened their necks, and would not hear.
And testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law: yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thy judgments, (which if a man do, he shall live in them;) and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til Din lov. Men de oppførte seg hovmodig, adlød ikke Dine bud, og syndet mot Dine dommer, som et menneske burde gjøre for å leve ved dem. De holdt en motstridende skulder, gjorde nakken stiv og adlød ikke.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud, men syndet mot dine bestemmelser (som et menneske skal leve ved om han følger dem), og de ga en vrang skulder, herdet nakken og ville ikke høre.
Og du vitnet mot dem for å få dem tilbake til din lov: men deres hjerter var stolte, og de brydde seg ikke om dine bud, men gikk imot dine avgjørelser (som hvis et menneske holder dem, vil gi ham liv), og vendte ryggen til deg, gjorde nakken stiv og lyttet ikke.
and testifiedst{H5749} against them, that thou mightest bring them again{H7725} unto thy law.{H8451} Yet they dealt proudly,{H2102} and hearkened{H8085} not unto thy commandments,{H4687} but sinned{H2398} against thine ordinances,{H4941} (which if a man{H120} do,{H6213} he shall live{H2421} in them), and withdrew{H5414} the shoulder,{H3802} and hardened{H7185} their neck,{H6203} and would not hear.{H8085}
And testifiedst{H5749}{(H8686)} against them, that thou mightest bring them again{H7725}{(H8687)} unto thy law{H8451}: yet they dealt proudly{H2102}{(H8689)}, and hearkened{H8085}{(H8804)} not unto thy commandments{H4687}, but sinned{H2398}{(H8804)} against thy judgments{H4941},(which if a man{H120} do{H6213}{(H8799)}, he shall live{H2421}{(H8804)} in them;) and withdrew{H5414}{(H8799)}{H5637}{(H8802)} the shoulder{H3802}, and hardened{H7185}{(H8689)} their neck{H6203}, and would not hear{H8085}{(H8804)}.
and testified vnto them, that they shulde turne agayne vnto thy lawe. Notwithstodinge they were proude, and herkened not vnto thy comaundementes, but synned in thy lawes (which a man shulde do, & lyue in them) & turned their shulder awaye, & were styffnecked, & wolde not heare.
And protestedst among them that thou mightest bring them againe vnto thy Lawe: but they behaued them selues proudely, and hearkened not vnto thy commaundements, but sinned against thy iudgements ( which a man should doe and liue in them) and pulled away the shoulder, and were stiffenecked, and woulde not heare.
And testifiedst vnto them, that thou mightest bring them againe vnto thy lawe: Notwithstanding, they were proude, and hearkened not vnto thy commaundementes, but sinned in thy lawes, which if a man do, he shall lyue in them: and turned the shoulder away, and were stiffenecked, and would not heare.
And testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law: yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thy judgments, (which if a man do, he shall live in them;) and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and dost testify against them, to bring them back unto Thy law; and they -- they have acted proudly, and have not hearkened to Thy commands, and against Thy judgments have sinned, -- which man doth and hath lived in them -- and they give a refractory shoulder, and their neck have hardened, and have not hearkened.
and testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law. Yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thine ordinances, (which if a man do, he shall live in them,) and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law. Yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thine ordinances, (which if a man do, he shall live in them), and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
And gave witness against them so that you might make them come back again to your law: but their hearts were lifted up, and they gave no attention to your orders and went against your decisions (which, if a man keeps them, will be life to him), and turning their backs on you, made their necks stiff and did not give ear.
and testified against them, that you might bring them again to your law. Yet they dealt proudly, and didn't listen to your commandments, but sinned against your ordinances, (which if a man does, he shall live in them), turned their backs, stiffened their neck, and would not hear.
And you solemnly admonished them in order to return them to your law, but they behaved presumptuously and did not obey your commandments. They sinned against your ordinances– those by which an individual, if he obeys them, will live. They boldly turned from you; they rebelled and did not obey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke.
30 I mange år bar du over med dem og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overlot du dem i hendene til landenes folk.
26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde forferdelige blasfemier.
27 Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
28 Men når de fikk hvile, gjorde de igjen ondt foran deg, og du overlot dem i deres fienders hånd, slik at de fikk makt over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger befridde du dem etter din barmhjertighet.
13 Likevel vitnet Herren mot Israel og Juda ved alle profetene og alle seerne, og sa: Vend om fra deres onde veier, og hold mine bud og lover i henhold til hele den loven jeg befalte deres fedre, og som jeg sendte dere ved mine tjenere profetene.
14 Men de ville ikke høre, men gjorde nakken stiv, som deres fedres nakke, de som ikke trodde på Herren deres Gud.
15 De forkastet hans lover og pakten han hadde gjort med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han vitnet for dem; og de fulgte tomhet og ble tomme, og fulgte etter nasjonene rundt dem, som Herren hadde befalt dem ikke å etterligne.
23 Men de hørte ikke, de vendte heller ikke sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for å ikke høre og ikke ta imot instruksjon.
34 Verken våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
35 De har ikke tjent deg i sitt kongedømme, eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
19 Likevel sendte han profeter til dem for å få dem tilbake til Herren; og de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
11 Men de nektet å lytte, og vendte ryggen til, og stoppet ørene for ikke å høre.
12 Ja, de gjorde sine hjerter harde som flint, for ikke å høre loven og ordene som Herrens hærskare hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herrens hærskare.
7 For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, inntil i dag, tidlig og advarende, og sa: Lyd min røst.
8 Men de adlød ikke, og vendte ikke øret til meg, men fulgte hver av dem sin onde hjertes stahet: derfor lot jeg alle ordene i denne pakten komme over dem, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde dem ikke.
13 Herren sier, Fordi de har forlatt min lov som jeg ga dem, og ikke hørte på min røst eller vandret etter den,
26 men de lyttet ikke til meg, ei heller bøyde de øret sitt, men gjorde nakken stiv: de handlet verre enn deres fedre.
27 Du skal fortelle dem alle disse ordene; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.
23 og de kom inn og tok det i eie, men de adlød ikke din røst, og fulgte ikke din lov; de gjorde ingenting av det du befalte dem å gjøre: derfor har du latt all denne ulykken komme over dem.
40 Likevel hørte de ikke, men fortsatte å gjøre som før.
10 De har ikke ydmyket seg til denne dag, heller ikke fryktet eller fulgt min lov eller mine forskrifter, som jeg ga dere og fedrene deres.
24 Men de lyttet ikke eller vendte øret sitt mot meg, men fulgte sine egne råd og i sitt onde hjertes stahet, og gikk bakover, ikke fremover.
7 Vi har handlet svært dårlig mot deg, og har ikke holdt dine bud, lover og forskrifter som du ga din tjener Moses.
4 Du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg, for å vandre etter min lov, som jeg har lagt frem for dere,
43 Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke; men dere gjorde opprør mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellandet.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord; og de fulgte andre guder for å tjene dem: Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
14 Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjøre alle disse budene,
10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å leve etter hans lov.
9 da viser han dem deres gjerninger og deres overtredelser, at de har oppført seg stolt.
12 fordi de ikke adlød røsten til Herren deres Gud, men brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde befalt, og ville ikke høre eller gjøre det.
5 Men de ville ikke høre, heller ikke vende sitt øre for å vende seg fra sin ondskap, og ikke brenne røkelse til andre guder.
56 Likevel fristet de og satte seg opp mot Den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
17 Men heller ikke til sine dommere hørte de, for de horlot etter andre guder og bøyde seg for dem: de gikk raskt bort fra den veien deres fedre hadde fulgt, lydige mot Herrens bud; de gjorde ikke det samme.
3 Å Herre, ser du ikke etter sannhet? Du har slått dem, men de er ikke sørget; du har fortært dem, men de har nektet å ta imot korreksjon; de har gjort ansiktene sine hardere enn stein og vil ikke vende tilbake.
5 Vi har syndet, vi har handlet ille, vi har gjort urett og vært gjenstridige, vendt oss bort fra dine bud og forskrifter.
33 De har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: selv om jeg underviste dem, sto opp tidlig og underviste dem, har de ikke lyttet til å motta undervisning.
27 Fordi de vendte seg fra å følge ham, Og ville ikke bry seg om noen av hans veier:
10 Vi har heller ikke adlydt Herrens vår Guds røst, for å følge hans lover, som han satte fram for oss ved sine tjenere profetene.
11 Ja, hele Israel har overtrådt din lov og vendt seg bort, for ikke å adlyde din røst; derfor har forbannelsen blitt utøst over oss, og eden som er skrevet i Mose lov, Guds tjener, fordi vi har syndet mot ham.
19 fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom tjenerne mine, profetene, gang på gang; men dere ville ikke høre, sier Herren.
13 Dessuten talte Herren til meg, og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk:
10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de lyttet ikke.
7 Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er harde i pannen og har et stivt hjerte.
21 Men barna gjorde også opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter, og holdt ikke mine lover for å gjøre dem, som et menneske kan leve etter hvis han holder dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem i ørkenen.
1 Den som ofte blir irettesatt og likevel er stivnakket, vil plutselig bli ødelagt uten redning.
14 Du gjorde sabbaten kjent for dem og påla dem bud, forskrifter og en lov ved Moses, din tjener.
15 Så sier Yahweh, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal bringe over denne byen og alle dens byer all den ondt jeg har uttalt mot den; fordi de har gjort sine nakker stive så de ikke vil høre mine ord.
29 De sluttet seg til sine brødre, sine fornemme menn, og tok på seg en forbannelse og en ed om å vandre i Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og holde og gjøre etter alle Herrens, vår Guds, bud, forskrifter og lover;