4 Mosebok 14:31
Men deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet dere har foraktet.
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.
«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.
Men barna deres, som dere sa ville bli bytte, dem skal jeg føre inn i landet, og de skal kjenne landet dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har foraktet.»
Men barna deres, som dere sa skulle være bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
«Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne til det landet dere har foraktet.»
Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
Men de små barna som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere foraktet.
But your children, whom you said would be plunder, I will bring them in to know the land that you have rejected.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli krigsbytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne landet som dere har foraktet.
Og eders smaae Børn, om hvilke I sagde, de skulle blive til Rov, ja dem vil jeg føre derind, at de skulle kjende det Land, som I have foragtet.
But your little ones, which ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have despised.
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
But your little ones, which you said would be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which you have despised.
But your little ones, which ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have despised.
Men barna deres, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere foraktet.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få se landet som dere har avvist.
But your little ones,{H2945} that ye said{H559} should be a prey,{H957} them will I bring in,{H935} and they shall know{H3045} the land{H776} which ye have rejected.{H3988}
But your little ones{H2945}, which ye said{H559}{(H8804)} should be a prey{H957}, them will I bring in{H935}{(H8689)}, and they shall know{H3045}{(H8804)} the land{H776} which ye have despised{H3988}{(H8804)}.
And youre childern whiche ye sayed shuld be a praye the I will bringe in and they shall knowe the londe which ye haue refused
Youre children, of whom ye sayde: They shalbe a spoyle, them wyll I brynge in, so yt they shal knowe the lande, which ye haue refused.
But your children, (which ye said shoulde be a pray) them will I bring in, and they shall knowe the lande which ye haue refused:
But your chyldren whiche ye sayde shoulde be a pray, them I wyll bryng in, and they shall knowe the lande whiche ye haue refused.
But your little ones, which ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have despised.
`As to your infants -- of whom ye have said, A spoil they are become -- I have even brought them in, and they have known the land which ye have kicked against;
But your little ones, that ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have rejected.
But your little ones, that ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have rejected.
And your little ones, whom you said would come into strange hands, I will take in, and they will see the land which you would not have.
But your little ones, that you said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which you have rejected.
But I will bring in your little ones, whom you said would become victims of war, and they will enjoy the land that you have despised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Herren hørte stemmen av deres ord, ble sint og sverget, og sa:
35 Ingen av disse menn fra denne onde generasjon skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
37 Herren var også sint på meg for deres skyld, og sa: Du skal heller ikke gå inn der.
38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der. Oppmuntre ham, for han skal føre Israel til å ta landet i eie.
39 Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
40 Men dere, vend om, og ta veien gjennom ørkenen mot Sivettenhavet.
32 Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen.
33 Deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære med seg deres utroskap, inntil deres lik er borte i ørkenen.
34 Etter antallet av de dager dere speidet ut landet, førti dager, skal dere bære deres misgjerninger, førti år, et år for hver dag, og dere skal få kjenne min motstand.
35 Jeg, Herren, har talt, sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten, som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli tilintetgjort, og der skal de dø.
36 De menn som Moses sendte for å speide landet, som kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre dårlig tale om landet,
37 disse mennene som bar den dårlige rapporten om landet, døde av plagen foran Herren.
29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, og alle fra tjue år og oppover, som er talt blant dere, som har knurret mot meg,
30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst,
23 sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som foraktet meg skal se det.
7 Hvorfor avleder dere hjertene til Israels barn fra å krysse inn i det landet som Herren har gitt dem?
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9 Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de hjertene til Israels barn motløse, slik at de ikke ville dra inn i det landet som Herren hadde gitt dem.
11 Ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,
51 fordi du krenket mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesh, i Zins ørken; fordi du ikke helliget meg blant Israels barn.
52 For du skal se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i det landet som jeg gir Israels barn.
17 men vi selv vil gjøre oss klar, bevæpnet, og dra foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted; og våre små barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
21 Videre var Herren vred på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.
13 Og deres barn, som ikke kjenner loven, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet som dere nå går over Jordan for å ta i eie.
6 For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
31 og i ørkenen, hvor dere har sett hvordan Herren deres Gud bar dere, som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
28 for ikke å gi landene som du førte oss ut fra et grunnlag for å si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss melding om veien vi skal gå opp, og om byene vi skal komme til.
7 Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for å spise frukten og dets gode; men da dere kom inn, vanæret dere mitt land, og gjorde min arv til en styggedom.
30 Litt etter litt vil jeg drive dem ut foran deg, inntil du har økt og fått landet som arv.
16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.
25 De tok med seg av fruktene fra landet, brakte dem ned til oss, og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud;
27 og dere knurret i teltene deres, og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut fra Egyptens land for å overgi oss til amorittenes hender, for å ødelegge oss.
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender med deres konger og folkene i landet, for at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
23 Da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da var dere opprørske mot Herrens Guds bud, og dere trodde ham ikke, og lyttet ikke til hans stemme.
6 Judas barn nærmet seg Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-barnea.
65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Det var ikke en mann igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
14 Deres koner, barn og husdyr skal bli i det landet Moses ga dere på andre siden av Jordan; men dere, alle modige stridsmenn, skal gå over foran deres brødre og hjelpe dem,
7 og talte til hele Israels barns menighet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
8 Hvis Herren gleder seg over oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
11 "Det skal skje, når Herren har ført dere inn i kanaaneernes land, slik han sverget til dere og deres fedre, og gir dere det,
15 Hvis dere vender bort fra ham, vil han igjen forlate dem i ørkenen; og dere vil ødelegge hele dette folket."
18 Snakk til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i landet jeg bringer dere til,
15 Dessuten svor jeg til dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, som er alle lands herlighet;
5 og hva han gjorde for dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet;
20 For når jeg har ført dem inn i det landet jeg har lovet deres fedre, som flyter med melk og honning, og de har spist seg mette og er blitt fete, da vil de vende seg til andre guder og tjene dem, forakte meg og bryte min pakt.