1 Samuelsbok 17:48
Da filisteren reiste seg og gikk fram for å møte David, løp David raskt mot fylkingen for å møte filisteren.
Da filisteren reiste seg og gikk fram for å møte David, løp David raskt mot fylkingen for å møte filisteren.
Da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, skyndte David seg og løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg, sprang fram mot slagoppstillingen for å møte filisteren
Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg David, skyndte David seg, løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
Da filisteren beveget seg og gikk nærmere David, løp David raskt mot løp mot filisteren i kamplinjen.
Så snart filisteren beveget seg fram for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
Og det skjedde, da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, at David skyndte seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
Da filisteren satte seg i bevegelse og nærmet seg David, løp David raskt mot slaglinjen for å møte ham.
Da filisteren gjorde seg klar til å angripe og nærmet seg, løp David raskt fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte ham.
Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
Da filisteren gjorde seg klar og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot slaglinjen for å møte filisteren.
When the Philistine arose and came forward to meet David, David ran quickly toward the battle line to meet the Philistine.
Da filisteren gikk frem mot David for å angripe ham, løp David raskt mot slaglinjen for å møte filisteren.
Og det skede, der Philisteren stod op og gik og kom nær imod David, da skyndte David sig og løb til Slagordenen imod Philisteren.
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hasted, and ran toward the army to meet the Philistine.
Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, sprang David raskt mot hæren for å møte filisteren.
When the Philistine arose and came near to meet David, David hurried and ran toward the army to meet the Philistine.
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hasted, and ran toward the army to meet the Philistine.
Det skjedde da filisteren reiste seg og nærmet seg David for å møte ham, at David skyndte seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
Og da filisteren reiste seg og gikk og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg framover mot hæren for å møte filisteren.
Da filisteren angrep og nærmet seg David, sprang David hurtig fremad mot hæren for å møte filisteren.
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hastened, and ran toward the army to meet the Philistine.
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hasted, and ran toward the army to meet the Philistine.
Now whan the Philistyne gat him vp, and wente forth and drue nye vnto Dauid, Dauid made haiste, and ranne from ye hoost vnto the Philistyne.
And when the Philistim arose to come and drawe neere vnto Dauid, Dauid hasted and ran to fight against the Philistim.
And when the Philistine arose to come and drawe nye to Dauid, Dauid hasted, and ran to fight against the Philistine,
¶ And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hasted, and ran toward the army to meet the Philistine.
It happened, when the Philistine arose, and came and drew near to meet David, that David hurried, and ran toward the army to meet the Philistine.
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hastened, and ran toward the army to meet the Philistine.
And it came to pass, when the Philistine arose, and came and drew nigh to meet David, that David hastened, and ran toward the army to meet the Philistine.
Now when the Philistine made a move and came near to David, David quickly went at a run in the direction of the army, meeting the Philistine face to face.
It happened, when the Philistine arose, and came and drew near to meet David, that David hurried, and ran toward the army to meet the Philistine.
The Philistine drew steadily closer to David to attack him, while David quickly ran toward the battle line to attack the Philistine.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Han tok staven i hånden sin og valgte ut fem glatte steiner fra bekken og la dem i gjeternes pose han hadde med seg, og slyngen var i hånden hans. Så nærmet han seg filisteren.
41Filisteren kom nærmere, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
42Da filisteren så nøye på David og så ham, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødaktig og med et vakkert utseende.
43Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?" Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Filisteren sa til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
45David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds, navn, Israels fylkingers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg vil slå deg og ta hodet av deg, og gi dagens lig av filisterhæren til fuglene under himmelen og dyrene på marken, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel.
47Hele forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser ved sverd eller spyd, for dette er Herrens kamp, og han har gitt dere i vår hånd."
49David la hånden i vesken, tok ut en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Så seiret David over filisteren med en slynge og en stein, og han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var et sverd i hånden til David.
51Deretter løp David og stilte seg over filisteren. Han tok sverdet hans, trakk det ut av sliren og drepte ham, og hugg hodet av ham med det. Når filisterne så helten sin dø, flyktet de.
52Mennene fra Israel og Juda gjorde seg klar, ropte og forfulgte filisterne til du kom til dalen og til Ekrons porter. De sårede fra filisterne falt på veien til Sjaraim, helt til Gat og til Ekron.
19Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter og tok de med seg og gikk, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren, akkurat som hæren dro ut til fylking og ropte til kamp.
21Israels menn stilte seg opp fylking mot fylking med filisterne.
22David lot sine saker ligge hos tingenes vokter og løp til fylkingen. Han kom fram og spurte brødrene sine hvordan det sto til.
23Mens han snakket med dem, kom duellisten, Goliat filisteren fra Gat, ut av filisternes fylking og talte de samme ordene, og David hørte på.
24Alle Israels menn flyktet fra ham da de så ham, og de ble meget redde.
25Israels menn sa: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å utfordre Israel. Den mannen som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer og gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritt i Israel."
26David sa til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil skje med mannen som dreper denne filisteren og fjerner Israels vanære? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han har hånet fylkingene til den levende Gud?"
16Filisteren kom fram både morgen og kveld og stilte seg i førti dager.
8Filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, og alle filisterne dro opp for å søke David; da hørte David om det og gikk ut mot dem.
9Filisterne kom og stormet inn i Refaim-dalen.
10David spurte Gud: 'Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?' Og Herren sa til ham: 'Gå opp, for jeg har gitt dem i dine hender.'
35gikk jeg ut etter det og slo det og rev lammet ut av munnen på det. Når det da snudde seg mot meg, grep jeg skjegget på det, slo det og drepte det.
36Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet fylkingene til den levende Gud.
37David sa videre: "Herren, som reddet meg fra både løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
31Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
33Saul sa til David: "Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham, for du er ung, og han har vært kriger fra han var ung."
8Så brøt det ut krig igjen, og David dro ut og sloss mot filisterne. Han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
17Da filistrene hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å lete etter David. David hørte om det og gikk ned til festningen.
18Filistrene kom og vant seg ut over Refa'im-dalen.
19David spurte Herren og sa: "Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender?" Herren sa til David: "Gå opp, for jeg vil sikkert gi filistrene i dine hender."
10Filisteren sa: "Jeg har utfordret Israels fylkinger i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og meget redde.
8Han sto og ropte til Israels fylkinger: "Hvorfor kommer dere ut for å stille opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann som kan komme ned til meg.
1Det skjedde i de dager at filisterne samlet troppene sine for å føre krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet vel at du og dine menn skal dra ut med meg i leiren.'
2Saul og Israels menn hadde også samlet seg, og slo leir i Ela-dalen, der de stilte opp til kamp mot filisterne.
3Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og israelittene sto på fjellet på den andre siden, med dalen mellom seg.
4Da kom en mann fra filisternes leir ut, en bryter ved navn Goliat fra Gat; han var seks alen og en spann høy.
57Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden.
16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gaser.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men la våpnene hans i sitt eget telt.
10David reiste seg og flyktet den dagen for Saul, og kom til Akis, kongen av Gat.
2Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'
10Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og klistret til sverdet, og Herren ga en stor seier den dagen; folket vendte bare tilbake for å plyndre.
25David gjorde slik som Herren hadde befalt ham, og slo filistrene fra Geba til Gaser.
1Og det skjedde etter dette at David slo filisterne og ydmyket dem, og tok Gat med de omkringliggende landsbyene fra filisternes hånd.
15En gang til gikk filisterne til krig mot Israel, og David dro ned, og hans tjenere med ham, for å kjempe mot filisterne; David ble trett.