2 Krønikebok 18:13
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.'
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.'
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.»
Mika sa: Så sant Herren lever: Det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: 'Så sant Herren lever, jeg skal kun si det som min Gud sier til meg.'
Og Mika sa: «Så sant Herren lever, hva min Gud sier, det skal jeg tale.»
Men Mikaiah svarte, Så sant Herren lever, det jeg min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.'
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Mikaia svarte: «Så sant HERREN lever, vil jeg tale det min Gud befaler.»
Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.»
But Micaiah said, 'As surely as the LORD lives, I will say whatever my God says to me.'
Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever, jeg vil tale det min Gud sier til meg.'
Da sagde Michæas: (Saa vist som) Herren lever, det, som min Gud siger (mig), det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD lives, what my God says, that will I speak.
And Micaiah said, As the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Og Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva enn Herren sier til meg, det vil jeg si.
And Micaiah{H4321} said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} what my God{H430} saith,{H559} that will I speak.{H1696}
And Micaiah{H4321} said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, even what my God{H430} saith{H559}{(H8799)}, that will I speak{H1696}{(H8762)}.
But Micheas sayde: As truly as the LORDE lyueth, loke what my God sayeth vnto me, yt wyl I speake.
And Michaiah saide, As the Lorde liueth, whatsoeuer my God saith, that will I speake.
And Michea sayde: As the Lorde liueth, euen what my God sayth, that wil I speake.
And Micaiah said, [As] the LORD liveth, even what my God saith, that will I speak.
Micaiah said, As Yahweh lives, what my God says, that will I speak.
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what my God saith, that will I speak.
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what my God saith, that will I speak.
And Micaiah said, By the living Lord, whatever the Lord says to me I will say.
Micaiah said, "As Yahweh lives, what my God says, that will I speak."
But Micaiah said,“As certainly as the LORD lives, I will say what my God tells me to say!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Alle profetene profeterte likedan og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
13 Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Hør på meg, alle profetene taler gode ord til kongen med en munn. Så la ditt ord være som deres, og tal gode ord.'
14 Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever: Det Herren sier til meg, det vil jeg tale.'
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og ha framgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'
16 Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg be deg om å si bare sannhet til meg i Herrens navn?'
17 Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'
19 Mika sa: 'Hør derfor en Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
28 Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle folkeslag!'
27 Men Mika sa: 'Hvis du virkelig vender tilbake i fred, har Herren ikke talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør, alle folk!'
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og han sa: 'Dra opp og seir, for de blir gitt i din hånd.'
15 Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å tale sannheten til meg i Herrens navn?'
11 Og alle profetene profeterte på denne måten og sa: 'Dra opp til Ramot-Gilead og seir, for Herren har gitt det i kongens hånd.'
12 Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, profetenes ord er som én munn, gode for kongen. La derfor, jeg ber deg, ordet ditt være som en av dem, og tal godt.'
18 Mika sa: 'Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
22 Så nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.'
23 Sedekia, sønn av Kena'ana, gikk nærmere og slo Mika på kinnet og sa: 'Hvordan gikk Herrens ånd bort fra meg for å tale til deg?'
24 Mika svarte: 'Se, du skal se den dagen da du går fra ett skjulested til et annet for å skjule deg.'
25 Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joasj, kongens sønn,
23 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har forutsagt ondt om deg.'
24 Sakarja, sønn av Kena'ana, gikk da nær, slo Mika på kinnet, og sa: 'Hvor har Herrens Ånd gått fra meg for å tale med deg?'
25 Mika svarte: 'Det skal du få vite den dagen du går inn i det innerste kammeret for å gjemme deg.'
26 Da sa kongen av Israel: 'Ta Mika og før ham tilbake til byens leder Amon og kongens sønn Joasj.
15 Elia sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han for hvem jeg har stått, i dag skal jeg vise meg for ham.'
7 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Det er enda én mann som vi kan spørre Herren ved, men jeg hater ham, for han spår ikke godt for meg, men alltid ondt. Det er Mika, sønn av Imla.' Og Jehoshaphat sa: 'La ikke kongen si så.'
8 Israels konge kalte på en offiser og sa: 'Skynd deg å hente Mika, sønn av Imla.'
8 Kongen av Israel svarte Josjafat: 'Det er en mann til som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Josjafat sa: 'La ikke kongen si slikt!'
9 Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'
14 Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for: Hvis det ikke var for Josjafats, Judas konges, anseelse, ville jeg ikke ha sett på deg eller aktet deg.
21 Ittai svarte kongen og sa: 'Så sant Herren lever, og min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, enten til død eller til liv, der vil din tjener være.'
1 Og Elia fra Tisbé, en av innbyggerne i Gilead, sa til Ahab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, det skal verken komme dugg eller regn i disse årene, uten etter mitt ord.'
2 Da kom Herrens ord til ham og sa:
28 Si til dem: 'Så sant jeg lever, sier Herren, vil jeg gjøre mot dere slik dere har sagt i mine ører.
18 Så sant jeg lever, sier Kongen, Herrens navn er hærskarenes Gud, så visst som Tabor er blant fjellene, og Karmel ved havet, kommer han.
1 Dette er et budskap fra Herren til Mika fra Moreshet. Det kom i dagene til Jotam, Ahas og Hiskia, konger av Juda. Han så det angående Samaria og Jerusalem.
12 Da svarte han og sa: 'Må jeg ikke tale det som Herren legger i min munn?'
13 Mika sa: 'Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, siden jeg har fått en levitt til prest.'
17 Og Herren sa til meg: 'De har talt vel i det de har sagt;'
10 Så sant Herren din Gud lever, det er ikke det land eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, lot han det rike sverge at de ikke hadde funnet deg.
2 Herrens Ånd har talt gjennom meg, og hans ord er på min tunge.
18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
13 om Balak ga meg huset fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå mot Herrens befaling for å gjøre godt eller ondt av eget hjerte? Det Herren sier, det taler jeg.
37 Dette skal du si til profetene: 'Hva har Herren svart deg?' og 'Hva har Herren talt?'
4 Han svarte dem: 'Slik og slik har Mika gjort mot meg; han har ansatt meg, og jeg er presten hans.'
11 Og Mika, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra boken.
1 Og det kom et ord fra Herren til meg og sa,
28 Derfor, si til dem: Så sier Herren Gud: Mine ord blir ikke utsatt lenger; når jeg taler et ord, blir det oppfylt, sier Herren Gud.
12 Når jeg har gått fra deg, kan Herrens ånd føre deg bort, hvem vet hvor, og når jeg kommer for å fortelle Akab det, og han ikke finner deg, da dreper han meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.
42 Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen jeg har viet til ødeleggelse slippe unna, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.'
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt: