2 Krønikebok 6:31
så de frykter deg og vandrer på dine veier, så lenge de lever på den jorden du ga fedrene våre.
så de frykter deg og vandrer på dine veier, så lenge de lever på den jorden du ga fedrene våre.
for at de må frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever i det landet du gav våre fedre.
for at de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever på jorden som du ga våre fedre.
så de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dagene de lever på jorden som du gav våre fedre.
Slik vil de frykte deg og vandre på dine veier hele den tid de lever i det landet du ga våre fedre.
For at de kan frykte deg og vandre i dine veier alle deres dager så lenge de lever på jorden som du har gitt til våre fedre.
At de kan frykte deg, for å vandre i dine veier, så lenge de lever i landet som du gav til våre fedre.
Dette, for at de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever i landet du har gitt våre fedre.
At de skal frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever på den jord som du har gitt våre fedre.
Så de kan frykte deg, for å vandre i dine veier så lenge de lever i landet du ga til våre fedre.
«Måtte de da frykte deg og vandre etter dine veier så lenge de lever i landet du ga våre fedre.»
Så de kan frykte deg, for å vandre i dine veier så lenge de lever i landet du ga til våre fedre.
Da skal de frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever på den jorden som du ga våre fedre.
so that they may fear You and walk in Your ways all the days they live on the face of the earth, which You gave to our ancestors.
slik at de kan frykte deg og vandre på dine veier alle dager slik de lever på jorden du ga våre fedre.
paa det de skulle frygte dig, at vandre i dine Veie alle de Dage, som de leve i Landet, som du haver givet vore Fædre.
That they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
for at de kan frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever i landet du ga våre fedre.
That they may fear you, to walk in your ways, as long as they live in the land which you gave to our fathers.
That they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
så de må frykte deg og vandre i dine veier, så lenge de lever i det landet du ga våre fedre.
for at de kan frykte deg, å vandre på dine veier, så lenge de lever i landet du har gitt våre fedre.
så de kan frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever i det land du ga våre fedre.
that they may fear{H3372} thee, to walk{H3212} in thy ways,{H1870} so long as{H3117} they live{H2416} in the land{H127} which thou gavest{H5414} unto our fathers.{H1}
That they may fear{H3372}{(H8799)} thee, to walk{H3212}{(H8800)} in thy ways{H1870}, so long as{H3117} they live{H2416}{H6440} in the land{H127} which thou gavest{H5414}{(H8804)} unto our fathers{H1}.
that they maye feare the, and allwaye walke in thy wayes, as longe as they lyue in the londe, which thou hast geuen vnto oure fathers.
That they may feare thee, and walke in thy wayes as long as they liue in the land which thou gauest vnto our fathers.
That they may feare thee, & walke in thy wayes as long as they liue, in ye land which thou gauest vnto our fathers.
That they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
that they may fear you, to walk in your ways, so long as they live in the land which you gave to our fathers.
that they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
that they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
So that they may give you worship, walking in your ways, as long as they are living in the land which you gave to our fathers.
that they may fear you, to walk in your ways, so long as they live in the land which you gave to our fathers.
Then they will honor you by obeying you throughout their lifetimes as they live on the land you gave to our ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 da hør Du i himlene, Ditt bosteds faste sted, og tilgi, og gjør det, og gi hver enkelt etter hans veier, Du som kjenner hans hjerte, for bare Du kjenner alle menneskers hjerter,
40 slik at de kan frykte Deg alle de dager de lever på det landet Du ga våre forfedre.
41 Og også til den fremmede som ikke er av Ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for Ditt navns skyld,
42 (for de skal høre om Ditt store navn og Din sterke hånd og Din utstrakte arm), og når han kommer og ber mot dette huset,
43 hør da Du i himmelen, Ditt faste bosted, og gjør etter alt den fremmede kaller på Deg for, for at alle folkene på jorden skal kjenne Ditt navn, frykte Deg, slik Ditt folk Israel gjør, og vite at Ditt navn er blitt påkalt over dette huset som jeg har bygget.
44 Når Ditt folk går ut i krig mot sin fiende, etter den veien Du sender dem, og de ber til Herren mot byen som Du har valgt, og huset som jeg har bygget for Ditt navn,
6 Du skal holde Herrens, din Guds, bud, og vandre på hans veier og frykte ham.
58 men vende våre hjerter til seg, så vi vandrer etter Hans veier og holder Hans bud, Hans lover og Hans forskrifter, som Han befalte våre fedre.
32 Også den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, din sterke hånd og din utstrakte arm, når de kommer og ber mot dette hus,
33 da hør fra himmelen, din bolig, og gjør etter alt den fremmede ber om, så alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel, og få vite at ditt navn er nevnt over dette huset jeg har bygd.
34 Når ditt folk drar ut i strid mot sine fiender på veien du sender dem, og de ber til deg i retning av denne byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
35 da hør fra himmelen deres bønn og anmodning og oppretthold deres sak.
2 så du frykter Herren din Gud ved å holde alle hans forskrifter og bud, som jeg gir deg, du og din sønn og din sønnesønn, alle dine levedager, for at dine dager må bli mange.
3 Hør derfor, Israel, og følg dem nøye, så det kan gå deg godt og du kan bli svært mange, som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i landet som flyter med melk og honning.
30 da hør fra himmelen, hvor du bor, tilgi og gi hver enkelt etter hans vei, som du kjenner hans hjerte (for bare du kjenner menneskers hjerter),
13 Og deres barn, som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud alle de dagene dere lever på den jord som dere skal krysse Jordan for å ta i eie."
29 Å, om de bare ville ha et hjerte som fryktet meg og holdt mine bud alle dager, så det kunne gå dem og deres barn vel til evig tid!
3 som er det første budet med et løfte, 'for at det må gå deg godt, og du må leve lenge i landet.'
21 så deres dager og deres barns dager blir mange i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, like lenge som det er himmel over jorden.
10 Den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: Kall sammen folket til meg, og jeg vil la dem høre mine ord, så de lærer å frykte meg alle dagene de lever på jorden, og lærer dem til sine barn.
24 Og hvis ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de synder mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og anmoder foran deg i dette hus,
25 da må du høre fra himmelen, tilgi ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det land du ga dem og fedrene deres.
20 ved å elske Herren din Gud, ved å lytte til hans røst, og ved å holde fast ved ham (for han er ditt liv og din langedag), så du kan bo i det landet som Herren sverget å gi til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
38 når de da vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fangenskaps landet de er ført til, og ber i retning av sitt land som du ga fedrene deres, byen du valgte, og huset jeg har bygd for ditt navn,
39 da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og anmodning og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
39 Jeg vil gi dem ett hjerte og en vei, for at de alltid skal frykte meg, til deres eget og deres barns gode etter dem.
18 Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud, bevar for alltid denne vilje hos folkets hjerter, og rett deres hjerter mot deg,
24 Herren har befalt oss å følge alle disse forskriftene, så vi frykter Herren vår Gud for vårt eget vel, alle dager, for å holde oss i live, slik som i dag.
19 Men vend deg til din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
20 La dine øyne være åpne mot dette hus, dag og natt, mot det sted du har sagt at ditt navn skal bo, så du hører bønnen din tjener ber mot dette sted.
21 Og hør anmodningene fra din tjener og ditt folk Israel, som de ber mot dette stedet. Hør fra ditt sted i himmelen, hvor du bor, og når du hører, så tilgi.
33 Dere skal følge hele den veien Herren deres Gud har befalt dere, så dere kan leve og det kan gå dere vel, og dere kan leve lenge i det landet dere skal ta i eie.
33 Når Ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de synder mot Deg, og de vender tilbake til Deg og bekjenner Ditt navn, og ber og bønnfaller Deg i dette huset,
34 så hør i himlene og tilgi Ditt folk Israels synd, og ta dem tilbake til det landet Du ga deres forfedre.
18 Gjør det som er rett og godt i Herrens øyne, så det kan gå deg godt, og du kan komme inn og ta det gode landet i eie som Herren har lovet dine fedre,
61 Måtte våre hjerter være fullt med Herren vår Gud, så vi kan vandre i Hans lover og holde Hans bud, slik det er i dag.’
5 De skal frykte deg så lenge solen skinner, så lenge månen lyser, fra generasjon til generasjon.
27 da må du høre fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, fordi du lærer dem den gode vei de skal gå, og gi regn på ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
29 at Dine øyne kan være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet Du har sagt: ‘Mitt navn skal være der,’ for å lytte til bønnen som Din tjener ber mot dette stedet.
30 Så lytt til anmodningen fra Din tjener og Ditt folk Israel når de ber mot dette stedet; hør fra Din bolig, fra himmelen, og når Du hører, tilgi.
41 Så disse folkeslagene fryktet Herren, men de tjente også sine utskårne bilder; både deres sønner og sønners sønner fortsetter å gjøre som deres fedre gjorde, til denne dag.
8 Så nå, foran øynene på hele Israel, Herrens forsamling, og for vår Guds ører, hold og søk alle Herrens, deres Guds, bud, slik at dere skal eie dette gode landet, og få deres sønner til å arve det etter dere for alltid.
16 ved å befale deg i dag å elske Herren din Gud, å vandre på hans veier, og å holde hans bud, hans lover og hans forskrifter, så du kan leve og bli mange, og Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du går for å ta i eie.
52 så Dine øyne er åpne for bønnene til Din tjener og Ditt folk Israel, så Du kan høre dem i alle de anropene de gjør til Deg.
3 Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå, og det vi skal gjøre.»
17 Men du, om du vandrer for mitt ansikt slik som David din far gjorde, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine lover og forskrifter,
14 Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud som din far David gjorde, vil jeg forlenge dine dager.'
36 hør da i himlene og tilgi Dine tjenere og Ditt folk Israels synd; lær dem den gode veien de skal gå på og gi regn til Ditt land, som du har gitt Ditt folk som arv.
16 Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du talte til ham, og sa: Det skal aldri mangle en mann for meg som sitter på Israels trone, hvis bare dine sønner vokter sin vei og vandrer i min lov, som du har vandret for meg.
1 Alle budene jeg gir deg i dag, skal du holde og følge, så du kan leve og bli mange, og gå inn og eie landet som Herren har lovet dine fedre.