2 Samuelsbok 10:19
Alle kongene som var Hadadezers tjenere, så at de var blitt slått av Israel, og de sluttet fred med Israel og tjente dem. Arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Alle kongene som var Hadadezers tjenere, så at de var blitt slått av Israel, og de sluttet fred med Israel og tjente dem. Arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Etter dette våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Da alle kongene som var tjenere hos Hadar-Eser så at de var blitt slått av Israel, inngikk de fred med Israel og begynte å tjene dem. Arameerne fryktet nå for å gi hjelp til Ammonittene igjen.
Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
Da alle kongene som var tjenere under Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem, og arameerne våget ikke lenger å hjelpe ammonittene.
Og da alle kongene som var under Hadarezer så at de var blitt beseiret av Israel, gjorde de fred med Israel og tjente dem. Så syrerne var redde for å hjelpe ammonittene på nytt.
Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og arameerne fryktet å hjelpe ammonittene lenger.
Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
When all the kings who were vassals of Hadadezer saw that they had been defeated by Israel, they made peace with Israel and became subject to them. So the Arameans were afraid to help the Ammonites anymore.
Da alle kongene som tjente Hadarezer så at de var blitt overvunnet av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem. Dermed fryktet syrianerne å bistå Ammonittene mer.
Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
Da alle de kongene som var Hadadezers tjenere, så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og ble deres undersåtter. Arameerne fryktet å hjelpe ammonittene videre.
Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
Der alle de Konger, som vare Hadad-Esers Tjenere, saae, at de vare slagne for Israels Ansigt, da gjorde de Fred med Israel og tjente dem; og de Syrer frygtede at hjælpe Ammons Børn ydermere.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Dermed våget ikke syrerne å hjelpe ammonittene mer.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were defeated before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
Da alle kongene som var underlagt Hadad-Eser så at de hadde tapt for Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne torde ikke lenger hjelpe Ammons barn.
Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.
And when all the kings{H4428} that were servants{H5650} to Hadarezer{H1928} saw{H7200} that they were put to the worse{H5062} before{H6440} Israel,{H3478} they made peace{H7999} with Israel,{H3478} and served{H5647} them. So the Syrians{H758} feared{H3372} to help{H3467} the children{H1121} of Ammon{H5983} any more.
And when all the kings{H4428} that were servants{H5650} to Hadarezer{H1928} saw{H7200}{(H8799)} that they were smitten{H5062}{(H8738)} before{H6440} Israel{H3478}, they made peace{H7999}{(H8686)} with Israel{H3478}, and served{H5647}{(H8799)} them. So the Syrians{H758} feared{H3372}{(H8799)} to help{H3467}{(H8687)} the children{H1121} of Ammon{H5983} any more.
Whan the kynges which were vnder Adad Eser, sawe, that they were smytten before Israel, they made peace with Israel, and were subdued vnto them. And the Syrians were afrayed to helpe the children of Ammon enymore.
And when all the Kings, that were seruants to Hadarezer, saw that they fell before Israel, they made peace with Israel, and serued them; the Aramites feared to helpe the children of Ammon any more.
And when all the kinges that were seruauntes to Hadarezer, saw that they fel before Israel, they made peace with Israel, and serued them: and so the Syrians feared to helpe the children of Ammon any more.
And when all the kings [that were] servants to Hadarezer saw that they were smitten before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
When all the kings who were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings that were servants to Hadarezer saw that they were put to the worse before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
And when all the kings who were servants of Hadadezer saw that they were overcome by Israel, they made peace with Israel and became their servants. So the Aramaeans, in fear, gave no more help to the children of Ammon.
When all the kings who were servants to Hadadezer saw that they were defeated before Israel, they made peace with Israel, and served them. So the Syrians feared to help the children of Ammon any more.
When all the kings who were subject to Hadadezer saw they were defeated by Israel, they made peace with Israel and became subjects of Israel. The Arameans were no longer willing to help the Ammonites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Da Joab og folket med ham nærmet seg arameerne for å kjempe, flyktet de fra hans åsyn.
15 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også fra Abisjais åsyn og trakk seg tilbake til byen. Så dro Joab tilbake til Jerusalem.
16 Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og hentet ut arameerne fra elven, med Sjofak, Hadadesers hærsjef, i spissen for dem.
17 Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel, dro over Jordan og kom til dem. Han stilte seg opp mot dem i kamp, og de kjempet mot ham.
18 Arameerne flyktet fra Israels ansikt, og David slo syv tusen av arameernes vognmenn og førti tusen fotsoldater. Sjofak, hærsjefen, drepte han også.
19 Da Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Deretter var ikke arameerne villige til å hjelpe ammonittene mer.
13 Og Joab og folket som var med ham, nærmet seg til kamp mot arameerne, og de flyktet for hans ansikt.
14 Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishais nærvær og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
15 Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
16 Og Hadadezer sendte og hentet arameerne som var bortenfor elven, og de kom til Helam, med Shobak som leder for Hadadezers hær foran dem.
17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte opp mot David, og de kjempet mot ham.
18 Arameerne flyktet for Israels nærvær, og David slo syv hundre vognmenn og førti tusen ryttere fra arameerne, og Shobak, leder for deres hær, drepte han, og han døde der.
6 Da ammonittene så at de var blitt avskyverdige for David, sendte de og leide arameerne fra Beth-Rehob og arameerne fra Zoba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen mann, og folkene fra Tob med tolv tusen mann.
7 Og da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren, de mektige mennene.
8 Og ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob og folkene fra Tob og Maaka var for seg selv i marken.
9 Da Joab så at kampfronten var foran ham og bak, valgte han ut de beste mennene i Israel og stilte opp for å møte arameerne.
6 Da ammonittene så at de hadde gjort seg hatet av David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra Aram-Naharaim, Aram-Ma'aka og Zoba.
7 De leide tretti-to tusen vogner, samt kongen av Ma'aka med hans folk, og de kom og slo leir foran Medeba. Ammonittene samlet seg også fra sine byer og dro ut til kamp.
12 fra arameerne, moabittene, ammonittene, filisterne, amalekittene og fra byttet etter Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Soba.
29 Frykt for Gud kom over alle kongedømmene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
9 Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
12 Og han sa: 'Hvis arameerne er sterkere enn meg, skal du hjelpe meg. Og hvis ammonittene er sterkere enn deg, skal jeg hjelpe deg.
5 Da kom arameerne fra Damaskus for å hjelpe Hadarezer, kongen av Soba, men David slo tjue to tusen menn i Aram.
6 David satte garnisoner i Aram av Damaskus, og arameerne ble Davids tjenere og bar gaver til ham. Herren ga David seier overalt hvor han dro.
5 Arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, kongen av Soba, men David slo dem og tok tjue to tusen av arameerne.
6 David satte ut vaktposter i Aram av Damaskus, og arameerne ble Davids tjenere og brakte gaver. Og Herren frelste David hvor han enn gikk.
23 Kongen av Arams tjenere sa til ham: 'Deres guder er fjellguder, derfor var de sterkere enn oss; men hvis vi kjemper med dem i dalen, vil vi sikkert være sterkere enn dem.
9 Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele styrken til Hadadezer.
11 Og han sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, og hvis ammonittene er sterkere enn deg, skal jeg komme og hjelpe deg.
9 Da Tov, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadarezer, kongen av Soba,
1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, trettito konger var med ham, og han hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
27 Israels sønner ble inspisert og styrket, og de dro for å møte dem. Israels sønner slo leir foran dem som to flokker av geiter, mens arameerne fylte landet.
10 Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de gikk ikke til krig mot Jehoshafat.
30 Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
9 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som kom, stilte seg alene på sletten.
10 Da Joab så at kampens framside var både foran og bak han, valgte han de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
19 Og disse dro ut av byen, de unge mennene i provinsenes ledere, og hæren bak dem.
20 Hver av dem slo sin mann, og Aram flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, Arams konge, flyktet på en hest, og rytterne med ham.
21 Israels konge dro ut og slo hestene og vognene og påførte arameerne et stort nederlag.
1 Og det skjedde deretter at kongen av ammonittene døde, og sønnen Hans, Hanun, ble konge i hans sted.
2 Og David sa: 'Jeg vil vise Hanun, Nahasjs sønn, velvilje, slik hans far viste meg velvilje.' Og David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
6 For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, en stor hær, slik at de sa til hverandre: 'Se, Israels konge har leid hetittkongene og egypterkongene til å komme mot oss.'
25 Samle deg en hær som den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i dalen. Vil vi ikke være sterkere enn dem?' Og han lyttet til dem og gjorde slik.
23 Så satte han en stor fest for dem, de spiste og drakk, og han sendte dem bort, og de dro tilbake til sin herre. Syrernes bander kom ikke lenger inn i Israels land.
29 De lå leir mot hverandre i syv dager, og på den syvende dagen begynte slaget, og Israels sønner slo arameerne – hundre tusen fotsoldater på én dag.
1 Og det skjedde etter dette at Nahasj, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn ble konge i hans sted.
1 Nahash, ammonitten, rykket opp og beleiret Jabesj i Gilead, og alle mennene i Jabesj sa til Nahash: 'Inngå en avtale med oss, så vil vi tjene deg.'
3 Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: 'Ærer David din far i egne øyne, siden han har sendt deg trøstere? Er det ikke for å utforske, for å ødelegge og for å spionere på landet at hans tjenere er kommet til deg?'