2 Samuel 13:35
Jonadab sa til kongen: 'Se, her kommer kongens sønner; som din tjener sa, slik er det.'
Jonadab sa til kongen: 'Se, her kommer kongens sønner; som din tjener sa, slik er det.'
Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.
Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.
Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det har gått slik din tjener sa.
Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner er kommet. Det har skjedd som din tjener sa.'
Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener sa, slik er det.
Og Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner kommer; som din tjener sa, så er det."
Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener har sagt, slik har det skjedd.
Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner. Det er slik som din tjener har sagt."
Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer akkurat som din tjener sa.
Jonadab sa da til kongen: «Se, kongens sønner kommer – akkurat som din tjener sa.»
Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer akkurat som din tjener sa.
Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner kommer, akkurat slik din tjener sa.'
Jonadab said to the king, 'Look, the king’s sons have come. It has happened just as your servant said.’
Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner; det er som din tjener sa.
Da sagde Jonadab til Kongen: See, Kongens Sønner komme; som din Tjeners Ord var, saaledes er det skeet.
And Jonadab said unto the king, Behold, the king's sons come: as thy servant said, so it is.
Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer, som jeg har sagt.
And Jonadab said to the king, Behold, the king's sons are coming: as your servant said, so it is.
And Jonadab said unto the king, Behold, the king's sons come: as thy servant said, so it is.
Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer, som din tjener sa, slik er det.
Og Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; som din tjener sa, slik er det.
Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner kommer; akkurat som din tjener sa, så er det."
And Jonadab{H3122} said{H559} unto the king,{H4428} Behold, the king's{H4428} sons{H1121} are come:{H935} as thy servant{H5650} said,{H1697} so it is.
And Jonadab{H3122} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, Behold, the king's{H4428} sons{H1121} come{H935}{(H8804)}: as thy servant{H5650} said{H1697}, so it is.
Then sayde Ionadab vnto the kynge: Beholde, the kynges children come. Euen as thy seruaunt sayde, so is it happened.
And Ionadab said vnto the King, Behold, ye Kings sonnes come: as thy seruant sayd, so it is.
And Ionadab said vnto the king, Beholde, the kinges sonnes come: As thy seruaunt said, so it is.
And Jonadab said unto the king, Behold, the king's sons come: as thy servant said, so it is.
Jonadab said to the king, Behold, the king's sons are come: as your servant said, so it is.
And Jonadab said unto the king, Behold, the king's sons are come: as thy servant said, so it is.
And Jonadab said unto the king, Behold, the king's sons are come: as thy servant said, so it is.
And Jonadab said to the king, See, the king's sons are coming; as your servant said, so it is.
Jonadab said to the king, "Behold, the king's sons are coming! It is as your servant said."
Jonadab said to the king,“Look! The king’s sons have come! It’s just as I said!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt.
37 Absalom flyktet til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Davids sorg over sin sønn varte i alle disse dagene.
27 Men Absalom insisterte, så han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
28 Absalom bød sine unge menn og sa: 'Se nå når Amnons hjerte er blitt godt av vin, og jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel; frykt ikke, for det er jeg som befaler dere. Vær modige og være tapre menn.'
29 Absaloms unge menn gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt, og alle kongens sønner reiste seg, satte seg på sine mulesler og flyktet.
30 Mens de var på vei, kom ryktet til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og det er ikke én av dem igjen.'
31 Kongen reiste seg, sønderrev sine klær og kastet seg på jorden, og alle hans tjenere sto rundt ham med sønderrevne klær.
32 Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: 'La ikke min herre tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept, for Amnon alene er død. Dette har vært Absaloms plan helt siden Amnon krenket hans søster Tamar.
33 Så la ikke min herre, kongen, ta det til hjertet og tenke at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
34 Absalom flyktet, og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så at en stor flokk folk kom på veien bak ham, fra fjellsiden.
15 Tjenerne til kongen sa til ham: 'I henhold til alt min herre kongen velger, skal dine tjenere gjøre.'
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg er din tjener, konge; som jeg har vært din fars tjener tidligere, vil jeg nå også være din tjener; da vil du gjøre Ahitofels råd maktesløst for meg.
35 Er ikke Sadok og Abjatar prestene hos deg der? Alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abjatar prestene.
36 Der har de sine to sønner, Ahimaas til Sadok, og Jonatan til Abjatar, og dere skal sende meg bud med det dere hører.'
37 Hushai, Davids venn, kom til byen, og Absalom kom til Jerusalem.
24 Absalom kom til kongen og sa: 'Se, din tjener har fåreskjærer; la kongen og hans tjenere bli med din tjener.'
27 Vaktmannen sa: 'Måten den første løper på er som Ahimaas, sønn av Sadok.' Kongen sa: 'Han er en god mann og kommer med gode nyheter.'
28 Ahimaas ropte og sa til kongen: 'Fred!' Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet er Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sine hender mot min herre kongen.'
29 Kongen spurte: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så stor uro da kongens tjener, Joab, sendte din tjener, men jeg vet ikke hva det var.'
30 Kongen sa: 'Snu deg til siden og stå her.' Så vendte han seg til siden og sto stille.
13 En som brakte nyheter kom til David og sa: 'Israels menns hjerter har blitt vendt til Absalom.'
32 Absalom sa til Joab: 'Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spør hvorfor jeg kom tilbake fra Gesjur. Det hadde vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er skyld i meg, så la ham drepe meg.'
33 Joab gikk til kongen og rapporterte dette. Kongen kalte på Absalom, som kom inn og bøyde seg med ansiktet til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
21 Kongen sa til Joab: 'Gjør nå dette; gå og bring den unge mann Absalom tilbake.'
1 Det ble meldt til Joab: «Se, kongen sørger og gråter over Absalom.»
4 Kongen hadde dekket til ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
19 Ahimaas, sønn av Sadok, sa: 'La meg løpe og bringe kongen budskapet, for Herren har frelst ham fra hans fiender.'
27 Kongen sa også til Sadok presten: 'Er du ikke en seer? Vend tilbake til byen i fred, og med deg din sønn Ahimaas, og Jonatan, sønnen til Abjatar, deres to sønner.
24 Natan sa: 'Min herre konge, har du virkelig sagt at Adonja skal regjere etter deg, og at han skal sitte på din trone?
42 Mens han fortsatt snakket, kom Jonatan, sønn av presten Abiatar. Adonja sa: 'Kom inn, for du er en tapper mann og kommer sikkert med gode nyheter.'
43 Men Jonatan svarte Adonja: 'Nei! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
25 Vaktmannen ropte og sa det til kongen, og kongen sa: 'Hvis han er alene, bringer han budskap.' Mannen kom stadig nærmere.
39 Kong Davids ånd lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde fått trøst for Amnon, som nå var død.
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahima'as og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De dro over vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
32 Kongen spurte kusjitten: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Kusjitten svarte: 'La de som er som den unge mannen være som fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg.'
33 Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
24 David kom til Mahanajim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn med seg.
20 Du, min herre konge, er den som hele Israel ser til for å fortelle dem hvem som skal sitte på din trone etter deg.
12 Og deres far sa til dem: 'Hvor er veien han gikk?' Og hans sønner så hvilken vei Guds mann hadde gått som kom fra Juda.
27 Hvis dette egentlig er fra min herre kongen, hvorfor har du ikke fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen?'
13 Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
14 Mens du fortsatt snakker med kongen, vil jeg komme inn etter deg og bekrefte dine ord.'
32 Kong David sa: 'Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, sønn av Jojada.' Og de kom inn for kongen.
1 Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
8 Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed om det, og de kom inn til kongen. Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
22 Mens hun fortsatt snakket med kongen, kom profeten Natan inn.
10 og Absalom som vi salvet til konge over oss er død i kampen. Hvorfor er dere stille og bringer ikke kongen tilbake?»
9 Nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen av dem faller allerede i begynnelsen, vil folk som hører om det, si: 'Det har skjedd en slakt blant de som følger Absalom.'
24 Joab gikk til kongen og sa: «Hva har du gjort? Abner har jo kommet til deg! Hvorfor har du latt ham gå, og nå har han gått?