Kongen sa: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinne sin munn.
Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan avvike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Din tjener Joab, det var han som befalte meg; det er han som har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»
Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike verken til høyre eller til venstre fra det min herre kongen har sagt. Ja, det var din tjener Joab som gav meg befaling og la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen spurte: 'Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant du lever, min herre, konge, ingen kan avvike fra det du har sagt, for din tjener Joab befalte meg og satte alle disse ordene på min munn.'
Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen spurte: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre og konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre uten at min herre og konge merker det. Ja, det var din tjener Joab som instruerte meg, og han la alle ordene i munnen til din tjenerinne.»
The king asked, "Is the hand of Joab with you in all of this?" The woman answered, "As surely as you live, my lord the king, it is true. Your servant Joab instructed me and put all these words into the mouth of your servant."
Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. For din tjener Joab befalte meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn.
Og Kongen sagde: Er (ikke) Joabs Haand med dig i alt dette? og Qvinden svarede og sagde: (Saa vist som) din Sjæl lever, min Herre Konge! der er Ingen hverken paa den høire eller venstre Side i alt dette, som min Herre Kongen sagde, uden din Tjener Joab; han bød mig det, og han lagde alle disse Ord i din Tjenerindes Mund.
And the king said, Is not the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
And the king said, Is not the hand of Joab with you in all this? And the woman answered and said, As your soul lives, my lord the king, no one can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken: for your servant Joab, he commanded me, and he put all these words in the mouth of your maidservant:
And the king said, Is not the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.
Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
And the king{H4428} said,{H559} Is the hand{H3027} of Joab{H3097} with thee in all this? And the woman{H802} answered{H6030} and said,{H6030} As thy soul{H5315} liveth,{H2416} my lord{H113} the king,{H4428} none{H376} can{H786} turn to the right hand{H3231} or to the left{H8041} from aught that my lord{H113} the king{H4428} hath spoken;{H1696} for thy servant{H5650} Joab,{H3097} he bade{H6680} me, and he put{H7760} all these words{H1697} in the mouth{H6310} of thy handmaid;{H8198}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Is not the hand{H3027} of Joab{H3097} with thee in all this? And the woman{H802} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, As thy soul{H5315} liveth{H2416}, my lord{H113} the king{H4428}, none{H376} can{H786} turn to the right hand{H3231}{(H8687)} or to the left{H8041}{(H8687)} from ought that my lord{H113} the king{H4428} hath spoken{H1696}{(H8765)}: for thy servant{H5650} Joab{H3097}, he bade{H6680}{(H8765)} me, and he put{H7760}{(H8804)} all these words{H1697} in the mouth{H6310} of thine handmaid{H8198}:
The kynge sayde: Is not the hande of Ioab with the in all this? The woman answered and sayde: As truly as thy soule lyueth (my lorde O kynge,) there is els noman nether at the righte hande ner at ye lefte, but euen as my LORDE the kynge hath sayde, for thy seruaunt Ioab hath commaunded me, and he himselfe hath taughte thy handmayden all these wordes,
And the King said, Is not the hand of Ioab with thee in all this? Then the woman answered, and sayd, As thy soule liueth, my lord the King, I will not turne to the right hande nor to the left, from ought that my lorde the King hath spoken: for euen thy seruant Ioab bade mee, & he put all these wordes in the mouth of thine handmayde.
And the king sayd: Is not the hand of Ioab with thee in all this matter? The woman aunswered, and sayde: As thy soule liueth my lorde the king, I wil not turne to the right hande nor to the left from ought that my lorde the king hath spoke: for euen thy seruaunt Ioab bad me, and he put all these wordes in the mouth of thyne handmayde:
And the king said, [Is not] the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, [As] thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
The king said, Is the hand of Joab with you in all this? The woman answered, As your soul lives, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken; for your servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of your handmaid;
And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;
And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;
And the king said, Is not the hand of Joab with you in all this? And the woman in answer said, By the life of your soul, my lord the king, it is not possible for anyone to go to the right hand or to the left from anything said by the king: your servant Joab gave me orders, and put all these words in my mouth:
The king said, "Is the hand of Joab with you in all this?" The woman answered, "As your soul lives, my lord the king, no one can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken; for your servant Joab, he urged me, and he put all these words in the mouth of your handmaid;
The king said,“Did Joab put you up to all of this?” The woman answered,“As surely as you live, my lord the king, there is no deviation to the right or to the left from all that my lord the king has said. For your servant Joab gave me instructions. He has put all these words in your servant’s mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen fordi folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre som hans tjenestekvinne sier.
16 Kongen vil sikkert høre og redde sin tjenestekvinne fra den mann som forsøker å utrydde meg og min sønn fra Guds arv.
17 Så sa din tjenestekvinne: Måtte min herre kongens ord gi trøst, for som en Guds engel er min herre kongen til å skille mellom det gode og det onde. Må Herren din Gud være med deg.'
18 Kongen svarte og sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul ikke det jeg spør deg om;' og kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
20 For å endre utseendet på saken har din tjener Joab gjort dette, men min herre er vis, som en Guds budbringer til å vite alt som skjer i landet.'
1 Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
2 Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: 'Vær så snill, late som du sørger, og kle deg i sørgeklær uten å salve deg med olje. Du skal være som en kvinne som har sørget mange dager for de døde.
3 Gå så til kongen og tal til ham slik jeg sier;' og Joab la ordene i hennes munn.
4 Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt på ansiktet sitt mot jorden og bøyde seg og sa: 'Hjelp, konge!'
5 Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Sannelig, jeg er en enke; min mann er død.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i strid på marken. Det var ingen som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
7 Nå har hele familien reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Gi oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han har drept, og vi vil også utslette arvingen. Så vil de slukke den siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og etterkommere ikke blir bevart på jorden.'
8 Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi ordre om saken.'
9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: 'På meg og på min fars hus vil synden komme; kongen og hans trone er uskyldige.'
10 Kongen sa: 'Den som taler mot deg, bring ham til meg, så skal han ikke plage deg mer.'
11 Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren din Gud, så blodhevneren ikke fortsetter å ødelegge og de ikke ødelegger min sønn.' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.'
12 Da sa kvinnen: 'La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen;' og han sa: 'Tal.'
13 Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Kongen taler dette som en skyldig, da kongen ikke lar sin bortstøtte komme tilbake.
16 En klok kvinne ropte fra byen: 'Hør, hør! Si til Joab: Kom hit, så jeg kan tale med deg.'
17 Han nærmet seg henne, og kvinnen spurte: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Lytt til din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
20 Joab svarte: 'Langt ifra! Langt ifra at jeg vil oppsluke eller ødelegge.
21 Slik er saken: En mann fra Efraims fjellområde, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Gi ham opp alene, så drar jeg bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastet over muren til deg.'
3 Joab svarte: 'Måtte Herren gi til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Herre, min konge, er de ikke alle til din tjeneste? Hvorfor søker du dette? Hvorfor vil du føre skyld på Israel?'
4 Men kongens ord tvang Joab til å gå, så han dro rundt i hele Israel og kom tilbake til Jerusalem.
15 Tjenerne til kongen sa til ham: 'I henhold til alt min herre kongen velger, skal dine tjenere gjøre.'
13 Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
24 Joab gikk til kongen og sa: «Hva har du gjort? Abner har jo kommet til deg! Hvorfor har du latt ham gå, og nå har han gått?
17 Hun sa til ham: 'Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
39 Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: 'Din tjener gikk midt ut i slaget, og se, en mann vendte seg til siden og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; forsvinner han, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal veie en talent sølv.
40 Mens din tjener var opptatt med diverse oppgaver, forsvant han!' Israels konge sa til ham: 'Din dom er rettferdig; du har selv avgjort det.'
20 Du, min herre konge, er den som hele Israel ser til for å fortelle dem hvem som skal sitte på din trone etter deg.
27 Han falskelig anklaget meg for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne,
22 Den andre kvinnen sa: 'Nei, det er min sønn som lever, og din sønn som er død.' Men den første sa: 'Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever.' Slik talte de foran kongen.
10 Så sant Herren din Gud lever, det er ikke det land eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, lot han det rike sverge at de ikke hadde funnet deg.
27 Hvis dette egentlig er fra min herre kongen, hvorfor har du ikke fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen?'
21 Ittai svarte kongen og sa: 'Så sant Herren lever, og min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, enten til død eller til liv, der vil din tjener være.'
12 Men mannen sa til Joab: 'Selv om jeg hadde fått tusen sølvpenger, ville jeg ikke ha løftet min hånd mot kongens sønn. For vi hørte alle kongens befaling til deg, Abisjai og Ittai: 'Vær forsiktig med den unge mannen, Absalom.'
13 Hvis jeg hadde handlet tvert imot min egen sjel, ville ingenting vært skjult for kongen, og du ville ha vendt deg imot meg.'
27 Og Joab sa: 'Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha sluttet å forfølge sine brødre fra morgenen.'
26 Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodhevneri og fra å ha hjulpet deg selv. Måtte dine fiender som søker din skade bli som Nabal.
27 Denne gaven din tjenestekvinne har brakt til deg, herre, la den bli gitt til de unge menn som følger deg.
28 Tilgi din tjenestekvinne hennes overtredelse, for Herren vil sikkert bygge opp et varig hus til deg, herre, for du kjemper Herrens kamper, og det finnes ingen ondskap hos deg så lenge du lever.
4 Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg, at hvis dine sønner følger sin vei for å vandre for meg i sannhet, med hele sitt hjerte og med hele sin sjel, skal det alltid være en av dine etterkommere på Israels trone.
30 Kongen sa: 'Snu deg til siden og stå her.' Så vendte han seg til siden og sto stille.
30 Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: "Kongen sier: Kom ut." Men han svarte: "Nei, jeg vil dø her." Benaia brakte kongen beskjed og sa: "Joab svarte meg slik."
31 Kongen sa til ham: "Gjør som han sa. Slå ham, begrav ham, og ta bort det uskyldig blod som Joab har utgyt fra meg og min fars hus.
21 Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt oppskaket. Hun sa til ham: 'Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og lyttet til de ordene du har sagt til meg.
19 Måtte min herre kongen nå høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har i dag drevet meg bort, så jeg ikke kan knytte meg til Herrens arv. De sier: Gå bort, tjen andre guder.
30 Når Herren gjør mot deg ifølge alt det gode han har lovet deg, og gjør deg til fører over Israel,