Ester 8:4
Kongen rakte ut gullseptere til Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
Kongen rakte ut gullseptere til Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
Da rakte kongen gullsepteret ut mot Ester. Så reiste Ester seg og stod fram for kongen.
Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester; da reiste Ester seg og ble stående foran kongen.
Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester. Ester reiste seg og sto foran kongen.
Kongen rakte ut gullstaven til Ester, og hun reiste seg og sto opp foran kongen.
Kongen rakte ut det gyldne septeret mot Ester. Da reiste Ester seg og sto foran kongen,
Da rakte kongen ut den gyldne staven mot Ester, som et tegn på hans gunst. Så reiste Ester seg og stod foran kongen,
Kongen rakte ut gullstaven mot Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
Kongen strakte ut gullsepteret mot Ester, og hun reiste seg og stilte seg foran kongen.
Da rakte kongen ut den gyldne septeret mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
Da tok kongen den gyldne septeret og rakte det mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
Da rakte kongen ut den gyldne septeret mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
Kongen rakte ut gullsepteret mot Ester, og da reiste hun seg og stod for kongen.
The king extended the golden scepter to Esther, so she arose and stood before the king.
Kongen rakte ut gullsepteret mot Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
Saa udrakte Kongen Guldspiret til Esther, og Esther stod op og stod for Kongens Ansigt.
Then the king held out the golden sceptre toward ther. So ther arose, and stood before the king,
Da rakte kongen ut det gyldne septeret mot Ester. Så reiste hun seg og sto foran kongen,
Then the king held out the golden scepter toward Esther. So Esther arose and stood before the king,
Then the king held out the golden sceptre toward Esther. So Esther arose, and stood before the king,
Da rakte kongen ut gullsepteret til Esther. Så reiste hun seg og stod foran kongen.
Da rakte kongen ut det gylne septer mot Ester. Så reiste Ester seg og stod framfor kongen.
Kongen rakte ut gullstavens ende til Ester, og hun reiste seg og sto framfor kongen.
Then the king{H4428} held out{H3447} to Esther{H635} the golden{H2091} sceptre.{H8275} So Esther{H635} arose,{H6965} and stood{H5975} before{H6440} the king.{H4428}
Then the king{H4428} held out{H3447}{(H8686)} the golden{H2091} sceptre{H8275} toward Esther{H635}. So Esther{H635} arose{H6965}{(H8799)}, and stood{H5975}{(H8799)} before{H6440} the king{H4428},
And the kynge helde out the golden cepter vnto Hester. Then rose Hester, and stode before the kynge,
And the King held out the golden scepter toward Ester. Then arose Ester, and stood before the King,
And the king held out the golden scepter toward Esther. Then rose Esther, and stode before the king,
Then the king held out the golden sceptre toward Esther. So Esther arose, and stood before the king,
Then the king held out to Esther the golden scepter. So Esther arose, and stood before the king.
Then the king held out to Esther the golden sceptre. So Esther arose, and stood before the king.
Then the king held out to Esther the golden sceptre. So Esther arose, and stood before the king.
Then the king put out the rod of gold to Esther, and she got up before the king.
Then the king held out to Esther the golden scepter. So Esther arose, and stood before the king.
When the king extended to Esther the gold scepter, she arose and stood before the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 På den tredje dagen kledde Ester seg i kongelige klær og stilte seg opp i den indre gården av kongens palass, rett overfor kongens hus, mens kongen satt på sin kongetrone i det kongelige huset, rett foran inngangen.
2 Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
3 Kongen sa til henne: "Hva er det, dronning Ester? Og hva er ditt ønske? Selv om du ønsker halvparten av riket, skal du få det."
4 Ester svarte: "Dersom det behager kongen, må kongen og Haman komme i dag til festmåltidet jeg har forberedt for ham."
5 Kongen sa: "Skynd dere, hent Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt." Og kongen og Haman kom til festmåltidet som Ester hadde forberedt.
6 Mens de drakk vin, spurte kongen Ester: "Hva er din bønn? Så skal du få det; hva er ditt ønske? Selv om du ønsker halvparten av riket, skal det bli oppfylt."
7 Ester svarte og sa: "Min bønn og mitt ønske er dette:
8 Dersom jeg har funnet nåde for kongens øyne, og dersom det behager kongen å oppfylle min bønn og mitt ønske, må kongen og Haman komme til festmåltidet jeg vil forberede for dem i morgen, så vil jeg gjøre som kongen har sagt."
1 Den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende. Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3 Ester talte igjen til kongen, kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å avverge det onde som Agagitten Haman hadde planlagt mot jødene.
5 Hun sa: "Hvis kongen synes det er godt, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og hvis saken er rett for kongen, og jeg er god i hans øyne, så la det skrives en ordre om å oppheve brevene som Haman, sønn av Hamedata, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser,
7 Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: "Se, huset til Haman har jeg gitt til Ester, og han selv er hengt på treet fordi han la hånd på jødene.
5 Kong Ahasverus sa til dronning Ester: "Hvem er han, og hvor er han, han som har fylt sitt hjerte med å gjøre dette?"
6 Ester svarte: "Mannen, motstander og fiende, er denne onde Haman." Og Haman ble redd i tilstedeværelsen av kongen og dronningen.
7 Kongen reiste seg i sin vrede fra vinfesten til hagen i huset, og Haman ble igjen for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han innså at kongen hadde bestemt ondt mot ham.
8 Da kongen kom tilbake fra husets hage til vinfestens sal, falt Haman på sofaen der Ester var, og kongen sa: "Og vil han også overmanne dronningen med meg i huset?" Orden var gått ut av kongens munn, og Hamans ansikt ble dekket.
7 og Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8 Han ga ham også en kopi av loven som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, som han skulle vise Ester. Mordekai ba ham gi henne beskjed om å gå inn til kongen for å be om nåde og forsvare sitt folk.
9 Hatach gikk tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt,
10 og Ester svarte Hatach med denne beskjeden til Mordekai:
11 «Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er det én lov: de skal dø, unntatt den som kongen rekker ut gullsepteret til; da skal han få leve. Jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.»
12 De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt,
13 og Mordekai ba om å få sende dette svaret til Ester: «Ikke tro at du alene av jødene i kongens hus vil slippe unna.
14 For om du tier stille i denne tid, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du er kommet til kongedømmet?»
15 Ester svarte Mordekai:
1 Kongen og Haman kom inn for å drikke med dronning Ester.
2 På den andre dagen, under vinfesten, sa kongen til Ester: "Hva er din bønn, dronning Ester? Det skal bli gitt deg. Hva er ditt ønske? Om det så gjelder halve riket, så skal det gjøres."
3 Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og om det er godt for kongen, la meg få mitt liv som min bønn og mitt folk som mitt ønske;
15 Da det ble Esters tur — datter av Abihail, onkelen til Mordekai, som han hadde tatt til seg som datter — å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk og vokter av kvinnene, foreslo. Og Ester fant nåde i alle som så henne.
16 Ester ble brakt inn til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måneden — det er Tebet — i det syvende året av hans regjeringstid.
17 Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun fant nåde og velvilje hos ham mer enn alle jomfruene. Han satte en kongelig krone på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vashti.
18 Kongen holdt et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere — Esters gjestebud. Han ga også fri til provinsene og delte ut gaver i kongens navns ære.
14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens evnukker og skyndte seg å bringe Haman til banketten som Ester hadde gjort i stand.
8 Det skjedde, da kongens ord og lov ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet til borgen i Susa under Hegais ledelse, at Ester ble tatt med til kongens hus under Hegais omsorg, vokteren av kvinnene.
9 Den unge kvinnen ble godt likt av ham, og hun fikk hans velvilje, og han skyndte seg med å gi henne renselser og porsjoner — og de syv unge kvinnene som var utpekt til henne fra kongens hus, og han flyttet henne og hennes unge kvinner til det beste stedet i kvinnens hus.
4 Esters tjenestekvinner og hoffmenn kom og fortalte henne dette, og dronningen ble meget bekymret. Hun sendte klær for å kle Mordekai og ta bort sekkestrien hans, men han nektet å ta imot dem.
5 Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene hos henne, og ba ham gå til Mordekai for å få vite hva dette betydde, og hvorfor det skjedde.
4 Og kongen spurte: 'Hvem er i gården?' Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gården av kongens hus for å si til kongen at Mordekai skulle hengsles på treet han hadde satt opp for ham.
5 Kongens tjenere sa til ham: 'Se, Haman står i gården,' og kongen sa: 'La ham komme inn.'
4 Den unge kvinnen som behager kongen skal bli dronning i stedet for Vashti.' Og dette var godt i kongens øyne, og han gjorde slik.
1 Etter dette opphøyet kong Ahasverus Haman, Hammedatas sønn, agagitten, og satte ham over alle høvdingene som var med ham.
17 Og Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
25 Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved et skriv at det onde som han hadde pønsket mot jødene skulle komme over hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på treet.
2 I de dager, når kong Ahasverus satt på sin trone i borgen i Susa,
12 Og kongen sa til dronning Ester: 'I borgen i Susan har jødene drept og tilintetgjort fem hundre menn og Hamans ti sønner; hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er ditt ønske? Så skal det bli gitt deg; hva mer etterspør du? Og det skal bli gjort.'
13 Og Ester sa: 'Hvis det synes kongen godt, la det også i morgen bli gitt jødene som er i Susan å handle etter dagens lov; og la Hamans ti sønner bli hengt på treet.'
10 Kongen sa til Haman: 'Skund deg, ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai jøden, som sitter ved kongens port; unnlat ikke noe av alt det du har sagt.'
22 Det ble kjent for Mordekai, som fortalte det til dronning Ester. Ester fortalte det til kongen på Mordekais vegne.