2 Mosebok 8:26
Moses sa: «Det er ikke riktig å gjøre slik, for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Hvis vi ofrer det egypterne avskyr for øynene på dem, vil de ikke da steine oss?
Moses sa: «Det er ikke riktig å gjøre slik, for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Hvis vi ofrer det egypterne avskyr for øynene på dem, vil de ikke da steine oss?
Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi ofrer for Herren vår Gud det som er en styggedom for egypterne. Se, skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne for øynene deres? Vil de ikke da steine oss?
Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren.
Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?
Moses sa: Det passer ikke; for vi ofrer det som egypterne anser som en avsky for Herren vår Gud; hvis vi ofrer dette foran deres øyne, vil de steine oss.
Moses svarte: Det er ikke passende å gjøre så, for vi vil ofre til Herren vår Gud det som egypterne anser som avskyelig. Hvis vi ofrer det som er avskyelig for egypterne foran deres øyne, vil de ikke da steine oss?
Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren.
Men Moses sa: Det er ikke riktig å gjøre det slik; for vi vil ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Skal vi ofre det som er en styggedom for egypterne foran deres øyne, vil de da ikke steine oss?
Moses svarte: «Det er ikke rett å gjøre slik, for vi skal ofre Egyptens urene ting til Herren vår Gud. Skal vi ofre Egyptens styggedommer rett foran deres øyne, og vil de da ikke steine oss?»
Men Moses sa: Det er ikke riktig å gjøre det slik; for vi vil ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Skal vi ofre det som er en styggedom for egypterne foran deres øyne, vil de da ikke steine oss?
Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren.
Then Moses left Pharaoh and prayed to the LORD.
Moses gikk bort fra Farao og ba til Herren.
Og Mose sagde: Det maa ikke skee, at vi saa gjøre; thi vi skulde (da) offre Ægypternes Vederstyggelighed til Herren vor Gud; see, skulde vi offre Ægypternes Vederstyggelighed for deres Øine, og de skulde ikke stene os?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Men Moses sa: Det er ikke rett å gjøre slik, for vi skal ofre et slikt offer til Herren vår Gud som ville være en styggedom for egypterne; hvis vi ofrer en styggedom for egypterne foran øynene deres, vil de ikke steine oss?
And Moses said, It is not appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Moses svarte: «Det passer ikke å gjøre det, for vi ville ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Se, ofrer vi det som er en styggedom for egypterne for øynene deres, vil de ikke steine oss?
Moses svarte: Det er ikke riktig å gjøre slik, for vi ville ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Vil ikke egypterne steine oss dersom vi ofrer det som er en styggedom for dem?
Og Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi bringer offer som egypterne tilber; og hvis vi gjør det foran deres øyne, vil de sikkert steine oss.
And Moses{H4872} said,{H559} It is not meet{H3559} so to do;{H6213} for{H2005} we shall sacrifice{H2076} the abomination{H8441} of the Egyptians{H4714} to Jehovah{H3068} our God:{H430} lo, shall we sacrifice{H2076} the abomination{H8441} of the Egyptians{H4714} before their eyes,{H5869} and will they not stone{H5619} us?
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)}, It is not meet{H3559}{(H8737)} so to do{H6213}{(H8800)}; for{H2005} we shall sacrifice{H2076}{(H8799)} the abomination{H8441} of the Egyptians{H4714} to the LORD{H3068} our God{H430}: lo, shall we sacrifice{H2076}{(H8799)} the abomination{H8441} of the Egyptians{H4714} before their eyes{H5869}, and will they not stone{H5619}{(H8799)} us?
And Moses answered: it is not mete so to do, for we must offer vnto the Lorde oure God, that whiche is an abhominatyon vnto the Egiptians: beholde, shall we sacrifice that which is an abhominacion vnto the Egiptians before their eyes, and shall they not stone vs?
Moses sayde: It is not mete, yt we shulde so do, so shulde we offer ye abhominacion of ye Egipcians vnto the LORDE or God. Beholde, yf we shulde offer the abhominacion of ye Egipcians before their eyes, shulde they not stone vs?
But Moses answered, It is not meete to do so: for then we shoulde offer vnto the Lorde our God that, which is an abomination vnto the Egyptians. Loe, can we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and they not stone vs?
And Moyses aunswered, It is not meete that we so do: for we must offer vnto the Lorde our God, that which is an abhomination vnto the Egyptians. Lo, if we sacrifice that which is an abhomination vnto the Egyptians before theyr eyes, wyl they not stone vs?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Moses said, "It isn't appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Yahweh our God. Behold, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and won't they stone us?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Jehovah our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Jehovah our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
And Moses said, It is not right to do so; for we make our offerings of that to which the Egyptians give worship; and if we do so before their eyes, certainly we will be stoned.
Moses said, "It isn't appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Yahweh our God. Behold, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and won't they stone us?
But Moses said,“That would not be the right thing to do, for the sacrifices we make to the LORD our God would be an abomination to the Egyptians. If we make sacrifices that are an abomination to the Egyptians right before their eyes, will they not stone us?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Vi må dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han har sagt til oss.»
28 Farao sa: «Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men gå ikke langt bort. Be for meg.»
29 Moses sa: «Se, jeg går bort fra deg og vil be til Herren, så fluene vil forsvinne fra farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Bare at farao ikke lurer igjen ved ikke å la folket dra for å ofre til Herren.»
25 Farao kalte på Moses og Aron og sa: «Gå og ofre til Gud i landet.»
25 Moses sa: «Du må også gi oss offerdyr og brennoffer som vi skal ofre til Herren vår Gud.
26 Også buskapen vår må gå med oss. Ikke en klov må bli igjen, for det vi skal bruke til å tjene Herren vår Gud er der. Vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.»
20 Og de møtte Moses og Aron som sto og ventet på dem da de kom ut fra farao,
21 og de sa til dem: «Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort vår duft motbydelig for farao og hans tjenere og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
11 Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
13 Men Moses sa til folket: 'Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem igjen.
3 Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss be deg om å få reise tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, ellers kan Han ramme oss med pest eller sverd.»
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikter.»
7 Og jeg sa til dem: Kast fra dere de vemmelige ting fra deres øyne, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder. Jeg er Herren deres Gud.
8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet fra seg de vemmelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem og tømme min harme på dem midt i Egyptens land.
7 Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?»
8 Så ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det som skal gå?»
9 Moses sa: «Vi skal dra med våre unge og våre gamle, med sønnene og døtrene våre, med småfeet og storfeet vårt, for vi skal holde en fest for Herren.»
26 Og Herren talte til Moses og sa,
18 De vil høre på deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen i Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss derfor få gå en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.
11 Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
12 Hvorfor skal egyptiske folk si: Han førte dem ut med ond hensikt for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du vil gjøre mot ditt folk.
4 Og Moses ropte til Jehova og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.'
39 Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
40 De sa til Aron: ‘Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.’
20 Og Herren sa til Moses: «Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv, som de har tilbedt, ofret til, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
23 Moses sa til Herren: «Folket kan ikke komme opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Sett en grense rundt fjellet og helliggjør det.»
10 Og Herren talte til Moses og sa:
15 Moses ble svært vred, og han sa til Herren: 'Vend ikke dine øyne til deres offer. Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg skadet.'
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
29 Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort i dag fra Herren, ved å bygge et alter for brennoffer eller grødeoffer eller slaktoffer utenom Herrens, vår Guds, alter, som står foran hans tabernakel.'
28 Ønsker du å drepe meg som du drepte egypteren i går?’
41 Og Moses sa: "Hvorfor bryter dere Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
8 Og Moses sa: 'Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød om morgenen til dere er mette, så er det fordi Herren har hørt deres knurring, som dere retter mot ham. Og hva er vi? Deres knurring er ikke rettet mot oss, men mot Herren.'
23 De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med.
17 Og Herren talte til Moses og sa,
6 Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt; gjør dette, og Herrens herlighet skal bli synlig for dere.'
1 Og Herren talte til Moses og Aron i Egyptens land og sa:
14 Mannen svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Har du tenkt å drepe meg slik du drepte egypteren?» Moses ble redd og tenkte: «Sannelig, dette har blitt kjent.»
27 skal dere svare: 'Dette er påskesakrifiseringen for Herren, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt og sparte våre hjemmens, da han slo egypterne.'"
8 Da kalte farao på Moses og Aron og sa: «Be til Herren at han må ta bort froskene fra meg og folket mitt, så skal jeg la folket dra for å ofre til Herren.»
13 Og Herren talte til Moses og til Aron, og påla dem å føre Israels barn ut av Egypt, både for dem og for Farao, kongen av Egypt.
3 Moses og Aron gikk derfor inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
34 Da skal dere svare: 'Dine tjenere har drevet med husdyr fra ungdommen av, vi og våre fedre' - for at dere kan bo i landet Goshen, for egypterne avskyr hver sauegjeter.'
1 Og Herren sa til Moses: «Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?"