1 Mosebok 43:7
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og om slekten vår. Han sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Og vi svarte i tråd med det han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om oss selv og vår slekt. Han sa: 'Lever deres far fortsatt? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham i samsvar med hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Ta deres bror med ned?'
De svarte: Mannen spurte oss nøye om vår familie, og om vår far fortsatt lever, og om vi har en annen bror. Og vi svarte ham i tråd med disse ordene. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror ned?
De svarte: "Mannen spurte oss nøye om hvordan det sto til med oss og om vår familie. Han sa: 'Lever faren deres fortsatt? Har dere en annen bror?' Vi forklarte ham alt; hvordan skulle vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit'?"
Da sa Juda til Israel, sin far: La gutten bli med meg så vi kan dra av sted, og slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
De svarte: Mannen spurte nøye ut om oss og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere en bror? Vi svarte ham i samsvar med spørsmålene. Kunne vi vite at han ville si: Kom med deres bror?
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: 'Mannen spurte oss nøye om vår situasjon og våre slektninger, og spurte: Er faren deres fortsatt i live? Har dere en annen bror?' Og vi svarte ham slik, for vi visste med sikkerhet at han ville si: 'Ta med deres bror ned.'
De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og vår slekt: ‘Lever deres far ennå? Har dere en annen bror?’ Vi svarte ham som han spurte. Kunne vi vite at han ville si: ‘Bring deres bror hit’?»
They replied, “The man kept asking us about ourselves and our family, saying, ‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ We simply answered his questions. How could we have known he would say, ‘Bring your brother down here’?”
De svarte: "Mannen spurte uttrykkelig om oss og vår slekt: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Vi svarte på hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?"
Da sagde Juda til Israel, sin Fader: Lad Drengen fare med mig, at vi kunne gjøre os rede og drage hen, og leve og ikke døe, baade vi og du og vore smaae Børn.
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Og vi svarte ham slik han spurte oss. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned?
And they said, The man asked us specifically about our state and kindred, saying, Is your father still alive? Do you have another brother? And we answered him according to these words: could we know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye another brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
De svarte: "Mannen spurte inngående om oss selv og om våre slektninger, og spurte: 'Lever faren deres ennå? Har dere en annen bror?' Vi svarte bare på spørsmålene hans. Hvordan kunne vi vite at han ville si: 'Bring broren deres hit ned?'"
De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
Så sa Juda til faren sin, Israel: Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi ikke omkommer, både vi, du og våre små.
And they said,{H559} The man{H376} asked{H7592} straitly{H7592} concerning ourselves, and concerning our kindred,{H4138} saying,{H559} Is your father{H1} yet{H3426} alive?{H2416} have ye{H3426} [another] brother?{H251} and we told{H5046} him according{H5921} to the tenor{H6310} of these words:{H1697} could we in any wise know{H3045} that he would say,{H559} Bring{H3381} your brother{H251} down?{H3381}
And they said{H559}{(H8799)}, The man{H376} asked{H7592}{(H8804)} us straitly{H7592}{(H8800)} of our state, and of our kindred{H4138}, saying{H559}{(H8800)}, Is your father{H1} yet alive{H2416}? have ye{H3426} another brother{H251}? and we told{H5046}{(H8686)} him according{H5921} to the tenor{H6310} of these words{H1697}: could we certainly{H3045}{(H8800)} know{H3045}{(H8799)} that he would say{H559}{(H8799)}, Bring{H3381} your brother{H251} down{H3381}{(H8685)}?
And they sayde: The man asked vs of oure kynred saynge: is youre father yet alyue? haue ye not another brother? And we tolde him acordynge to these wordes. How cowd we knowe that he wolde byd vs brynge oure brother downe with vs?
They answered: The man enquered so strately of vs and of oure kynrede, & sayde: Is youre father yet a lyue? Haue ye yet a brother? Then tolde we him, as he axed vs. How coulde we knowe, that he wolde saye: brynge youre brother downe wt you?
And they answered, The man asked straitly of our selues and of our kinred, saying, Is your father yet aliue? haue ye any brother? And wee tolde him according to these wordes: could we knowe certainely that he would say, Bring your brother downe?
They aunswered, The man asked vs straytely of our state and of our kinrede, saying: Is your father yet aliue? haue ye not another brother? And we tolde hym accordyng to the tenour of these wordes: Could we by any meane knowe, that he would say, bryng your brother downe with you?
And they said, The man asked us straitly of our state, and of our kindred, saying, [Is] your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we certainly know that he would say, Bring your brother down?
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye `another' brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
And they said, The man asked straitly concerning ourselves, and concerning our kindred, saying, Is your father yet alive? have ye [another] brother? and we told him according to the tenor of these words: could we in any wise know that he would say, Bring your brother down?
Then Judah said to Israel, his father, Send the boy with me, and let us be up and going, so that we and you and our little ones may not come to destruction.
They said, "The man asked directly concerning ourselves, and concerning our relatives, saying, 'Is your father still alive? Have you another brother?' We just answered his questions. Is there any way we could know that he would say, 'Bring your brother down?'"
They replied,“The man questioned us thoroughly about ourselves and our family, saying,‘Is your father still alive? Do you have another brother?’ So we answered him in this way. How could we possibly know that he would say,‘Bring your brother down’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa deres far til dem: «Dra tilbake, kjøp litt mat til oss.»
3 Judah sa til ham: «Mannen advarte oss bestemt, og sa: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.
4 Hvis du sender vår bror med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.
5 Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.»
6 Israel sa: «Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde enda en bror?»
29 Og de kommer til Jakob, sin far, i Kanaans land og forteller ham alt som har hendt dem, og sier:
30 «Mannen, herren over landet, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner.
31 Men vi sa til ham: Vi er hederlige, vi har aldri vært spioner.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33 Og mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er hederlige: La én av deres brødre bli hos meg, mens dere tar det dere trenger til hungersnøden hjemme og drar.
34 Men bring deres yngste bror til meg, så jeg vet at dere ikke er spioner, men hederlige. Broren deres skal jeg gi dere tilbake, og dere kan handle i landet.»
19 Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20 Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en yngre bror, født i hans alderdom. Hans bror er død, så han er den eneste sønnen igjen av sin mor, og faren elsker ham.
21 Du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se på ham.
22 Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Hvis han forlater sin far, vil faren dø.
23 Du sa til dine tjenere: Hvis deres yngre bror ikke kommer ned med dere, vil dere ikke få se ansiktet mitt.
24 Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.
25 Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26 Vi sa: Vi kan ikke dra. Hvis vår yngre bror er med oss, skal vi dra, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngre bror er med.
27 Din tjener, vår far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
8 Judah sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så drar vi, slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
27 Han spurte om de hadde det godt og sa: «Har deres gamle far det godt, han som dere talte om? Lever han ennå?»
28 De svarte: «Din tjener vår far har det godt, han lever ennå,» og de bøyde seg og kastet seg ned.
20 Men bring deres yngste bror til meg, så deres ord kan bekreftes, og dere ikke skal dø.» Og de gjorde så.
21 Da sier de til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige for vår bror, fordi vi så hans nød da han ba oss om nåde, men vi hørte ikke; derfor er denne nøden kommet over oss.»
13 Da sier de: «Dine tjenere er tolv brødre, vi er sønner av én mann i Kanaans land, og se, den yngste er hos vår far i dag, og én er ikke mer.»
14 Og Josef sier til dem: «Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner!
15 Ved dette skal dere prøves: Så sant farao lever, dere skal ikke dra herfra uten at deres yngste bror kommer hit.
7 og de svarte ham: 'Hvorfor sier vår herre slike ord? Det skal aldri skje at dine tjenere gjør noe slikt!
8 Pengene vi fant i munnen av sekkene våre tok vi da med oss tilbake fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7 Og Josef ser sine brødre og kjenner dem igjen, men han later som han er fremmed for dem og snakker hardt til dem. Han sier til dem: «Hvor kommer dere fra?» Og de svarer: «Fra Kanaans land, for å kjøpe mat.»
13 Ta med deres bror, og gjør dere klare til å dra tilbake til mannen.
22 Vi har også tatt med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.»
20 De sa: «Herre, vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene; la oss ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjød.» Og brødrene hans hørte på ham.
13 Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett. Skynd dere og bring min far hit ned.
17 Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og førte mennene inn i Josefs hus.
15 Da tok mennene gaven, og de tok dobbelt så mye penger med seg, samt Benjamin og dro ned til Egypt og stilte seg foran Josef.
3 Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef; lever min far ennå?' Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var skrekkslagne over hans nærvær.
31 Og Josef sa til sine brødre og til hans fars hus: 'Jeg vil dra opp og fortelle farao, og si til ham, Mine brødre og fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
14 Han sa til ham: «Gå og se hvordan det står til med brødrene dine og småfeet, og gi meg beskjed.» Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.