Habakkuk 1:2
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope, og du hører ikke? Jeg roper til deg – 'Vold,' men du frelser ikke.
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope, og du hører ikke? Jeg roper til deg – 'Vold,' men du frelser ikke.
Hvor lenge, HERRE, skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!
Hvor lenge, HERRE, skal jeg rope, og du hører ikke? Jeg skriker til deg: «Vold!», men du frelser ikke.
Hvor lenge, Herre, har jeg ropt om hjelp uten at du hører? Jeg roper til deg: «Vold!», men du frelser ikke.
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope til deg om hjelp uten at du svarer? Jeg roper til deg om urettferdighet, men får ingen respons!
Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!
Å Herre, hvor lenge må jeg rope, og du ikke hører? Jeg roper om vold, men du svarer ikke!
Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke.
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke.
Å HERRE, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du redder ikke!
Herre, hvor lenge skal jeg rope, mens du ikke hører? Jeg roper om vold, men du frelser ikke!
Å HERRE, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du redder ikke!
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope om hjelp, og du hører ikke? Jeg klager til deg over vold, og du frelser ikke!
How long, LORD, must I call for help and You do not listen? I cry out to You, 'Violence!' but You do not save.
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope om hjelp, og du hører ikke? Jeg skriker til deg om vold, men du frelser ikke!
Herre! hvorlænge skal jeg skrige, og du vil ikke høre? (ja) raabe til dig for Vold, og du vil ikke frelse?
O LORD, how long shall I cry, and thou wilt not hear! even cry out unto thee of violence, and thou wilt not save!
Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!
O LORD, how long shall I cry, and You will not hear! Even cry out to You of violence, and You will not save!
O LORD, how long shall I cry, and thou wilt not hear! even cry out unto thee of violence, and thou wilt not save!
Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg: "Vold!" og du vil ikke frelse?
Å, Jehova, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke.
Hvor lenge, Herre, skal du ikke høre min rop? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke.
O Jehovah,{H3068} how long shall I cry,{H7768} and thou wilt not hear?{H8085} I cry out{H2199} unto thee of violence,{H2555} and thou wilt not save.{H3467}
O LORD{H3068}, how long shall I cry{H7768}{(H8765)}, and thou wilt not hear{H8085}{(H8799)}! even cry out{H2199}{(H8799)} unto thee of violence{H2555}, and thou wilt not save{H3467}{(H8686)}!
O LORDE, how longe shal I crie, & thou wilt not heare? How longe shall I complayne vnto the, suffrynge wronge, and thou wilt not helpe?
O Lorde, howe long shall I crye, and thou wilt not heare! euen crye out vnto thee for violence, and thou wilt not helpe!
O Lorde, howe long shall I crye, and thou wilt not heare? euen crye out vnto thee for violence, and thou wilt not helpe?
O LORD, how long shall I cry, and thou wilt not hear! [even] cry out unto thee [of] violence, and thou wilt not save!
Yahweh, how long will I cry, and you will not hear? I cry out to you "Violence!" and will you not save?
O Jehovah, how long shall I cry, and thou wilt not hear? I cry out unto thee of violence, and thou wilt not save.
O Jehovah, how long shall I cry, and thou wilt not hear? I cry out unto thee of violence, and thou wilt not save.
How long, O Lord, will your ears be shut to my voice? I make an outcry to you about violent behaviour, but you do not send salvation.
Yahweh, how long will I cry, and you will not hear? I cry out to you "Violence!" and will you not save?
How long, LORD, must I cry for help? But you do not listen! I call out to you,“Violence!” But you do not deliver!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Hvorfor lar du meg se urett, og lar meg se ondskap? Ran og vold er foran meg, det er strid og krangel reiser seg.
1 Det syn som profeten Habakkuk har sett:
1 En salme av David. Herre, jeg har kalt på Deg, skynd Deg til meg, lytt til min stemme når jeg roper til Deg.
1 En bønn av profeten Habakkuk for de som farer vill:
2 Å, Herre, jeg har hørt ditt rykte, og jeg har blitt redd. Herre, ditt verk! Oppfrisk det i årenes løp, I årenes løp gjør det kjent. I vrede husker du barmhjertighet.
41 De roper, men det er ingen frelse, til Herren, men Han svarer dem ikke.
8 Fra den tid jeg begynte å tale, roper jeg om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg hele dagen.
7 Se, jeg roper om vold, men får ikke svar. Jeg roper høyt, men det er ingen dom.
21 Hvor lenge skal jeg se et banner? Skal jeg høre lyden av en trompet?
14 Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg tilbake, som en fødende kvinne skriker jeg, jeg ødelegger og fortærer sammen.
1 En bønn av den bedrøvede når han er svak, og utøser sin klage for Herren. Å Herre, hør min bønn, ja, mitt rop når fram til deg.
12 Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.
12 For dette vil du holde deg tilbake, Herre? Du forblir taus og plager oss voldsomt!
20 Jeg roper til Deg, men Du svarer ikke, jeg står der, og Du ser på meg.
4 Da roper de til Herren, men han svarer dem ikke. Han skjuler sitt ansikt for dem i den tid, siden de har gjort ondt.
1 En instruksjon av David, en bønn når han er i hulen. Min stemme løfter jeg til Herren, jeg roper, min stemme løfter jeg til Herren, jeg ber om nåde.
2 Vær oppmerksom på meg og svar meg; jeg er urolig i mine tanker og forstyrrer meg selv med min klage.
3 Og min sjel er svært urolig. Men du, Herre, hvor lenge?
18 Og Jeg vil også handle i harme, Mitt øye vil ikke spare, og Jeg vil ikke skåne, og de vil rope med høy røst i Mine ører, men Jeg vil ikke høre dem.'
42 De roper, men ingen frelser; til Jehova, men han svarer dem ikke.
9 På grunn av de mange undertrykkelsene, roper de ut; de roper på grunn av de mektiges arm.
4 Jehovah, hærskarenes Gud, hvor lenge skal din vrede brenne mot ditt folks bønn?
2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro.
18 Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
11 Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe, og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
20 Se, o Jehovah, og se oppmerksomt, til hvem du har handlet slik, kan kvinner spise deres frukt, spedbarn en håndbredd store? Prest og profet er slått i hjel i Herrens helligdom.
1 Hvorfor, Herre, står du på avstand? Hvorfor skjuler du deg i nødens tid?
15 Se, de sier til meg: 'Hvor er Herrens ord? La det komme.'
10 På den dagen, sier Herren, skal det lyde et rop fra Fiskeporten, et skrik fra den andre siden, og et stort brak fra høydene.
20 Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
12 Hør min bønn, Herre, gi øre til mitt rop, vær ikke taus for mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.
11 Jeg spurte: «Hvor lenge, Herre?» Og han svarte: «Inntil byene ligger øde, uten innbyggere, og husene uten folk, og landet er ødelagt og øde,
1 En sang, en salme av Korahs sønner, til lederen, 'Om lidelsens sykdom.' En lærepenge av Heman, esrahitten. Herre, Gud for min frelse, daglig har jeg ropt, nattlig foran deg.
16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
1 Til dirigenten, med strengeinstrumenter. Av David. Hør, Gud, mitt høye rop, lytt til min bønn.
1 En sang ved oppstigningene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.
8 Til deg, Herre, roper jeg, og til Herren ber jeg om nåde.
46 Hvor lenge, Herre, vil du være skjult? For alltid skal din vrede brenne som ild?
1 Av David. Til deg, Herre, roper jeg, min klippe, vær ikke stum mot meg! Hvis du tier, blir jeg som dem som går ned i graven.
1 En sang på vei opp. Fra dypene har jeg ropt til deg, Herre.
1 Til dirigenten. En salme av David. Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
2 Hvor lenge skal jeg være bekymret i min sjel? Sorg i mitt hjerte hver dag? Hvor lenge skal fienden min være opphøyet over meg?
22 Du har sett det, Herre, vær ikke stille, Herre, vær ikke langt borte fra meg.
20 Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og nyrene, la meg se din hevn over dem, for deg har jeg betrodd min sak.
6 I min nød påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop kom fram for Hans ører.
19 Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
13 Renere øyne enn at du kan se det onde, du kan ikke se urett, hvorfor ser du på svikefulle, og tier når den onde sluker den som er rettferdigere enn ham?
2 Vær oppmerksom på stemmen av mitt rop, min konge og min Gud, for til deg ber jeg stadig.
19 For et folk vil bo i Sion i Jerusalem, Gråt ikke, gråt ikke. Å, han vil ha medlidenhet med deg ved lyd av ditt rop; Når han hører, vil han svare deg.