Hebreerbrevet 5:8
selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led,
selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led,
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Enda han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet for det han led.
lærte lydighet gjennom det han led, selv om han var Sønn;
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet av det han led;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
Selv om han var en sønn, lærte han lydighet gjennom de lidelsene han utstod.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Although He was a Son, He learned obedience through what He suffered.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
lærte, omendskjøndt han var Søn, dog Lydighed af det, han led;
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet av de ting han led.
Though He was a Son, yet He learned obedience through the things which He suffered;
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet ved det han led.
Og selv om han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led;
though{G2539} he{G3129} was a Son,{G5207} yet{G2539} learned obedience{G5218} by{G575} the things which{G3739} he{G3129} suffered;{G3958}
Though{G2539} he were{G5607}{(G5752)} a Son{G5207}, yet learned he{G3129}{(G5627)} obedience{G5218} by{G575} the things which{G3739} he suffered{G3958}{(G5627)};
And though he were Goddes sonne yet learned he obediece by tho thynges which he suffered
And though he was Gods sonne, yet lerned he obedience, by those thinges which he suffred.
And though he were ye Sonne, yet learned he obedience, by the things which he suffered.
Though he were the sonne, yet learned he obediece, by these thinges which he suffred:
Though he were a Son, yet learned he obedience by the things which he suffered;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered.
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered;
And though he was a Son, through the pain which he underwent, the knowledge came to him of what it was to be under God's orders;
though he was a Son, yet learned obedience by the things which he suffered.
Although he was a son, he learned obedience through the things he suffered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 han som i sitt jordiske liv med sterke rop og tårer bar frem bønner og nødrop til ham som kunne redde ham fra døden, og ble hørt på grunn av sin ærbødighet,
8 Du la alt under hans føtter.' For i det han la alt under ham, etterlot han ingenting som ikke var underlagt ham. Men nå ser vi ennå ikke at alt er underlagt ham.
9 Men vi ser han som ble gjort litt lavere enn engler - Jesus - kronet med herlighet og ære på grunn av lidelsen av døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.
10 For det var passende for ham, for hvem alle ting er, og ved hvem alle ting er, å føre mange sønner til herlighet og å gjøre opphavsmannen til deres frelse fullkommen gjennom lidelse.
9 og da han var blitt fullendt, ble han til frelse for alle som adlyder ham,
7 Men han tømte seg selv, tok på seg en tjeners skikkelse, kom i menneskers lignelse,
8 og da han framstod som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, til korset.
17 Derfor måtte han i alle ting bli lik sine brødre, for å bli en barmhjertig og trofast yppersteprest for Gud, for å gjøre soning for folkets synder.
18 For i det at han selv led og ble fristet, er han i stand til å hjelpe dem som blir fristet.
23 Han ble utskjelt uten å svare igjen, led uten å true, men overga seg selv til ham som dømmer rettferdig.
24 Han bar selv våre synder i sitt legeme på korset, for at vi, døde fra syndene, skal leve for rettferdigheten; ved hans sår ble dere helbredet.
2 med blikket rettet mot troens opphavsmann og fullender – Jesus, som for den glede som ventet ham, utholdt korset, foraktet skammen, og har satt seg ved Guds høyre hånd på tronen.
3 For tenk på ham som holdt ut en slik motsigelse fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og miste motet.
4 Ennå har dere ikke gjort motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.
5 Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: 'Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham,
6 for Herren tukter den han elsker, og han straffer hver sønn han tar imot.'
7 Dersom dere holder ut tukten, handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som faren ikke tukter?
20 For hvilken ære er det om dere synder og blir slått, og dere utholder det? Men om dere gjør godt og lider for det, og utholder det, er det yndest hos Gud.
21 For dere er kalt til dette, fordi Kristus også led for dere og etterlot dere et eksempel, så dere skal følge i hans fotspor.
5 Så også Kristus herliggjorde ikke seg selv for å bli yppersteprest, men han som talte til ham: 'Du er min Sønn, i dag har jeg født deg;'
35 Han gikk litt unna, falt til jorden og ba at timen måtte gå forbi ham, hvis det var mulig.
15 Og slik, etter å ha holdt ut tålmodig, fikk han løftet.
17 Og er vi barn, så er vi også arvinger, arvinger av Gud og medarvinger med Kristus, hvis vi da lider med ham, så vi også kan opphøyes med ham.
2 I disse siste dager har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har innsatt som arving til alle ting, og ved ham har han også skapt verden.
3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og det nøyaktige bilde av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Og da han ved seg selv hadde renset oss fra våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i himmelen.
4 Han er blitt så mye større enn englene, som det navnet han har arvet, er mer opphøyd enn deres.
5 For til hvilken av englene har Gud noensinne sagt: 'Du er min Sønn, i dag har jeg født deg?' Og igjen: 'Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg?'
11 Etter å ha gjennomlevd nød ser han det som metter hans sjel. Min rettferdige tjener skal rettferdiggjøre mange ved sin kunnskap, han skal bære deres misgjerninger.
1 Kristus led for oss i kjødet; dere skal også væpne dere med den samme tanken, for den som har lidd i kjødet, har sluttet med synden,
31 Han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye, bli forkastet av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept og stå opp igjen etter tre dager.
3 og på grunn av denne svakheten bør han, som for folket, også for seg selv ofre for synder;
3 for selv Kristus levde ikke for å behage seg selv, men som det står skrevet: 'De som håner deg, hånet meg.'
14 Da barna har del i kjøtt og blod, ble også han på samme måte deltager i det, for at han gjennom døden skulle tilintetgjøre den som hadde dødens makt - det vil si djevelen –
15 og sette fri dem som av frykt for døden gjennom hele livet var under trelldom,
12 Derfor led også Jesus utenfor porten for å hellige folket ved sitt eget blod.
32 Og avsnittet av Skriften han leste, var dette: 'Som et får ble han ført til slakteriet, og som et lam er stum foran sin klipper, så åpner han ikke sin munn.
17 For det er bedre å lide hvis Gud vil det, når dere gjør godt, enn når dere gjør ondt.
25 Han valgte å lide ondt sammen med Guds folk fremfor en kortvarig glede av synden,
13 Men gled dere over at dere har del i Kristi lidelser, slik at dere også kan glede dere med stor glede når Hans herlighet blir åpenbart.
7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, våre smerter bar han. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som er prøvet i alt, på samme måte som vi, men uten synd.
25 Men først må han lide mye og bli forkastet av denne generasjonen.
26 for da måtte han ha lidd mange ganger siden verdens grunnleggelse, men nå ved tidenes ende har han en gang for alle åpenbart seg til å ta bort syndene ved sitt offer.
44 Og i sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store bloddråper som falt til jorden.
42 og sa: 'Far, hvis du vil ta denne kalk fra meg –; men ikke min vilje, men din skje.'
6 Derfor jubler dere over dette, selv om dere en liten stund nå må tåle prøvelser av mange slag,
17 Ved tro ofret Abraham sin sønn Isak da han ble prøvet, han som hadde fått løftene, ga han også den enbårne sønn.
26 Måtte ikke Kristus lide dette og gå inn til sin herlighet?"
9 sa han så: 'Se, jeg kommer for å gjøre din vilje.' Han fjerner det første for å innsette det andre.